Andakt
Kjenne igjen nordmenn i Himmelen?
«Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene. Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet.» Johannes Åpenbaring 7:9–10
Johannes ser hvordan det er i Himmelen. Så mange er det, eller blir det, at ingen kunne telle dem. Tenk så forskjellige de var i dette livet. Så ulike tider, tradisjoner, og uttrykksformer.
Nå står de alle sammen foran Guds trone. Og foran Lammet, som er Jesus. Han ble som et offerlam da han døde for oss. Hver den som tar imot at Jesus døde for seg, kan få rene klær. Derfor har de hvite kapper på. Verdige til å stå framfor tronen.
Altså ikke på grunn av det vi maktet, men på grunn av Jesus. Derfor roper de alle høyt at seieren tilhører Gud og «Lammet». Det har vi felles med alle sanne kristne. Uansett hvem vi ellers er.
Men det står likevel «alle nasjoner og stammer, folk og tungemål». Jeg tror Johannes så forskjell på dem. De var ikke like, selv om de alle hadde hvite kapper. «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler», sier Jesus. (Matt 28) Det er folkene han gir oss å disippelgjøre.
Du kan kjenne igjen en nordmann på lang avstand i utlandet. Det virker som det er slik i Himmelen også. La det gi oss kjærlighet til alle folk, også vårt eget.