Andakt
Når mange strømmer til, er det fremdeles ekte?
Det ligger som en ryggmargsrefleks i mange kristne: Når folk hoper seg omkring noe, kan det ikke være ekte. Mange er så vant til å være få. Så flokket tusenvis seg om et lite universitet i Kentucky i februar. Så all kapasitet sprengte og den lille byen måtte stenge.
Det er ikke nytt. Calmeyergatens Misjonshus i Oslo kunne romme 5000. De som spurte om veien under vekkelsene omkring 1905 fikk grei beskjed: Gå av trikken når alle andre gjør det. I Bergen var det «svart av folk» under indremisjonsvekkelsene på slutten av 1800-tallet.
Annonse
Døperen Johannes var halshogd. Da ville Jesus være alene. Men folket fulgte etter, ut i ødemarken, 5000 «foruten kvinner og barn». Han fikk «inderlig medfølelse» for dem. For de var «som sauer uten hyrde». Jesus både lærte dem og helbredet de syke. (Matt 14, Mark 6) Siden mettet han dem på det øde stedet.
«Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette», sa Jesus neste dag. Men så ga ham dem sin mest sentrale forkynnelse om at han er Livets Brød. (Joh 6) Feil motivasjon og overfladiske behov? Kanskje. Ekte Jesushunger? Det også. Folket kom på mange måter. Jesus tok imot dem, og ledet dem til seg.
