Vitnesbyrdet bærer historien om vår arv

Det nærmer seg tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad. Den nasjonale feiringen som planlegges har allerede fått kritikk. Mange mener at kristendommen er påtakelig nedtonet. Selv om slaget på Stiklestad på godt og vondt regnes som å være avgjørende for kristendommens senere posisjon i Norge.

Ikke bare nåtiden, men også fortiden får nye farger når tidene endres. Vi ser alltid historien gjennom våre egne briller. Noen ganger går det ut over redeligheten. Og alltid går det ut over hva som blir vektlagt. Som kristne kan vi stadig mindre regne med offentlighetens støtte for vår versjon av historien.

Derfor trenger vi våre brødre og søstre nå. De som gikk foran oss. De er ikke lenger mellom oss, men vitnesbyrdet deres lever. Det er alltid levende og ferskt. Dette er en egen kvalitet ved Guds rike og evigheten.

Vitnesbyrdet bærer historien om vår kristne arv. Jeg fikk nylig et sterkt møte med det gjennom forestillingen. «Gud signe vårt dyre fedreland» med Håvard Sand og Alv Magnus med flere. Det er et godt eksempel på hvordan vi som kristne kan ta eget initiativ til å formidle landets historie.

Det er viktig nå at vi blir kjent med vår egen kristne arv og historie. Enten det er lokalt eller nasjonalt. Det er mye å finne der. Og jeg kan love at det ikke er kjedelig.