– Da vi tok over, husker jeg at bygget fremstod som nytt, sier Håvard Berger, pastor i Kristkirken.

Han viser oss rundt i lokalene deres på Nesttun i Bergen.

Det røde mursteinsbygget stod ferdig i 2000 og var ment å være en stevnehall for Jehovas vitner i lang tid fremover, som kunne romme 700 personer på det meste.

Men slik skulle det ikke gå.

For 20 år senere ble eiendommen solgt og Jehovas vitner-menigheten flyttet inn i en annen Rikets sal i Bergen.

Men hvorfor ville trossamfunnet selge et så nytt bygg? Og hva skjedde med pengene?

Nå kan Dagen avsløre at salget av Rikets Sal i Bergen var en del av en omfattende internasjonal strategi, der flere hundre millioner kroner har blitt flyttet ut av landet.

Interne brev

I 2014 gikk det nemlig ut et brev til alle eldsteråd i Norge, som tok til orde for å bryte med en 120 år gammel tradisjon i trossamfunnet.

Dagen har fått tilgang til det hittil ukjente brevet, der alle medlemmene blir bedt om å gi løfter for årlige gaver, for å «bygge Rikets saler verden over».

Brevet ble signert av avdelingskontoret i Skandinavia og sendt til alle eldsteråd.

Den første siden ble lest opp for medlemmene, men resten var forbeholdt de eldste

Frem til da hadde medlemmene gitt fra sine midler i en fysisk gavebøsse i Rikets Sal.

Måten dette skulle gjøres på, var at alle medlemmer skulle skrive på en lapp hva de ønsket å gi og levere den til de eldste, som så skulle melde inn en årlig sum som menigheten var forpliktet å gi.

Flere menigheter hadde lånt penger av Jehovas vitner for å bygge og renovere Rikets saler. I brevet varslet avdelingskontoret at de vil stryke gjelden, og dessuten dekke kostnadene for vedlikehold av alle eiendommene.

«Fra nå av vil avdelingskontoret stå for all finansiering av godkjente prosjekter på grunnlag av de midlene som er blitt gitt av dere, kjære brødre og søstre».

Men det stoppet ikke der.

Tok eierskap over bygg

I 2017 ble det sendt et nytt brev til alle eldsteråd, der avdelingskontoret nå ga beskjed om at menighetene ikke lenger eier eiendommene sine selv.

Nå ønsket kontoret i Danmark å tvangsflytte menigheter i Norge.

Det slås også fast at «ingen menighet [kan] trekke den slutning at den «eier» Rikets sal», til tross for at alle de norske menighetene er organisert som selvstendige juridiske enheter.

Menighetene skal bare forvalte byggene «i samsvar med Rikets interesser».

Bare eldste fikk brevet og vanlige medlemmer i Jehovas vitner har frem til nå ikke hatt kjennskap til det.

Disse byggene har blitt solgt

En kartlegging Dagen har gjort viser at en rekke Rikets saler har blitt solgt siden 2017.

Flere av menighetene har kort tid senere flyttet inn hos andre menigheter. På det meste har fire menigheter delt på samme bygg.

Kartet under viser salgene Dagen har kjennskap til:

– Penger, penger, penger

En som har fulgt denne utviklingen tett er Rolf Furuli i Stavern.

81-åringen har viet hele sitt voksne liv til Jehovas vitner, og har hatt lederverv på både nasjonalt og lokalt nivå.

På 1970-tallet var han tilsynsmann i Norge, som betyr at han var en av de nasjonale lederne.

Furuli forteller at frem til 2017 var det menighetene selv som eide eiendommene sine.

– Mange hadde jo brukt egne sparepenger for å renovere eller bygge nytt. Man følte dette var som sitt eget hjem.

– Derfor var det så ille når man begynte å selge Rikets Saler. Folk hadde slitt hardt for å få disse salene, så plutselig ble de solgt, sier Furuli og sukker.

Han forteller at den økte reiseveien gjør det vanskelig for en del medlemmer å delta på møtene, særlig eldre og medlemmer uten bil.

Furuli er i dag ekskludert fra Jehovas vitner, etter at han utga boken «My Beloved Religion – And the Governing Body» i 2020. Der tok han et oppgjør med det han mente var usunn teologi og ukultur i trossamfunnet.

Furuli mener at eiendomssalgene og det han kaller et gavepress, viser at ledelsen har blitt for opptatt av økonomi.

– Nå er det penger, penger, penger, sier han.

Les Jehovas vitners svar i bunnen av saken.

Rettssak førte til gaveboom

I vinter har Jehovas vitner stått i sentrum av en mye omtalt rettssak i Oslo tingrett. I 2021 fratok staten registreringen deres som trossamfunn og dermed også statsstøtten.

Derfor krevde Jehovas vitner over 50 millioner kroner av staten. I forrige uke ble det kjent at staten vant rettssaken.

Da støtten forsvant trådte de rundt 12.000 norske medlemmene til og ga som aldri før. Bare i forrige regnskapsår økte gaveinntektene med 20 millioner kroner, til totalt 118 millioner kroner.

Gavesummene har økt jevnt og trutt etter endringen som ble innført i brevet fra 2014, der medlemmene måtte forplikte seg til å gi. I de fem årene før endringen mottok Jehovas vitner i gjennomsnitt 31 millioner kroner i arv og gaver fra medlemmene.

Samtidig har det også forsvunnet store summer ut av landet. I forrige regnskapsår utgjorde summen nesten halvparten av det som ble samlet inn.

Her går pengene

Tall fra Valutaregisteret viser at Jehovas vitner har sendt nesten 400 millioner kroner ut av landet de siste fem årene.

De har hovedsakelig gått til to land:

• 300 millioner kroner har gått til en eller flere kontoer i Storbritannia. Kontoene er eid av Jehovas vitner i Tyskland.
• 80 millioner kroner har blitt sendt til en eller flere kontoer i skatteparadiset Luxembourg. Også disse er eid av Jehovas vitner i Tyskland.

I tillegg har de sendt 13,3 millioner kroner til land i Skandinavia, Øst-Europa og Sentral-Europa, deriblant Tyskland.

Hvor pengene går videre fra disse landene, er det bare ledelsen som vet.

Det skandinaviske avdelingskontoret hevder at de ikke kjenner til at Jehovas vitner har kontoer i Luxembourg. Les hele svaret i bunnen av saken.

Fikk ikke ha penger på konto

I det samme brevet fra 2017, kom det også et annet påbud som er med på å forklare de store overføringene ut av landet.

Avdelingskontoret i Danmark satte nemlig en grense for hvor store summer menigheten skulle ha i banken.

«Alle menigheter skal gå inn for å ha et beløp på konto som tilsvarer to–tre måneders gjennomsnittlige menighetsutgifter», skriver brødrene i Danmark.

Hvis en menighet får mer enn dette på konto, for eksempel etter et eiendomssalg, skal dette sendes til avdelingskontoret, som igjen skal bruke det til byggingen av Rikets saler og stevnehaller verden over.

«Det er ingen grunn til at menigheter eller driftsutvalg har store pengebeløp stående», slås det fast i brevet.

Store overføringer etter salg

Dagens undersøkelser viser at det ved flere tilfeller har blitt sendt ekstra store pengesummer i etterkant av eiendomssalg.

Etter at Kristkirken hadde overtatt bygget på Nesttun i Bergen, der Jehovas vitner fikk 30 millioner kroner for bygget, tok det bare fem dager før 29 millioner kroner ble sendt ut av landet.

Dette er den største pengeoverføringen ut av landet de siste fem årene.

Da Rikets sal på Randaberg i Rogaland ble solgt for ni millioner kroner, ble det sendt 14,4 millioner kroner ut av landet ti dager etter overdragelsen. Det er også en av de høyeste summene som er registrert de siste fem årene.

– Nest etter Gud

Rolf Furuli bekrefter at denne endringen var ny i 2017.

Han forteller at menighetene frem til da kunne sette ubegrensede midler i banken, og at de selv bestemte hvor mye som skulle sendes til hovedkontoret i Danmark.

Han mener at det var Det styrende råd, altså Jehovas vitners øverste ledelse i New York, som stod bak endringene.

Han kaller rådet for «diktatorer».

– Hvordan reagerte folk på endringene?

– Det styrende råd er nest etter Gud, så alt de gjør blir akseptert av alle. Men klart, alt Det styrende råd gjør er riktig. Så da måtte man bare døyve de negative følelsene.

Furuli forteller at medlemmene fikk beskjed om at pengene som ble sendt ut av landet skulle gå til å bygge 13.000 Rikets saler i fattige land, men at ingen får vite hva pengene faktisk går til.

Han tror likevel at pengene som blir sendt til England og Luxembourg, har gått til formålet.

– Det er bare en rent praktisk ordning. Det styrende råd har én pott, så fordeler de pengene der de ønsker. Det har ikke noe med de landene å gjøre. Det har blitt bygget ganske mange saler i Afrika, så at pengene har havnet på kontoer i disse landene, har ingen betydning etter mitt skjønn.

Jehovas vitner avviser at Det styrende råd opptrer som diktatorer.

Prosjekt sammenslåing

Det er ikke bare i Norge at Rikets saler har blitt solgt unna og menigheter slått sammen.

I Storbritannia har over 1.000 menigheter overdratt eiendommene sine til stiftelsen Kingdom Hall Trust de siste årene.

Siden 2018 har verdiene i stiftelsen økt fra 65 millioner til 2,8 milliarder kroner.

I årsregnskapene omtales dette som «The merger project» – Prosjekt sammenslåing.

På toppen av dette mottok stiftelsen gaver for nesten 1.8 milliarder kroner i 2022.

Også i USA selger Jehovas vitner eiendommer. I Brooklyn, der Jehovas vitner har hatt sitt hovedkontor i over 100 år, solgte de signalbygget sitt for 3,5 milliarder kroner til et selskap tilknyttet Jared Kusher, Donald Trumps svigersønn.

Samtidig satses det stort, blant annet på et nytt filmstudio i Warwick, utenfor New York.

– Ikke rom for intern diskusjon

Religionspyskolog Hege Kristin Ringnes har skrevet doktorgrad om Jehovas vitner og har selv besøkt hovedkontoret i New York.

Hun forteller at de fleste beslutninger tas i New York, men at pengene ut av landet neppe har gått til å berike lederne der.

– Det er ikke slik at lederne lever i stor luksus. Det er ikke sånn som i enkelte trossamfunn der lederne har Rolex og privatsjåfører. Selv om de sikkert har noen privilegier.

– Hva ville skjedd dersom en menighet nektet å flytte ut av en Rikets sal etter pålegg fra avdelingskontoret?

– Det skjer ikke. Jehovas vitner, ledet av Det styrende råd, ser på seg selv som den organisasjonen som Gud samhandler med i dag. Avgjørelser herfra er ikke valgfrie for lokale menigheter.

– Det er ikke noe diskusjon. Om du som individuell Jehovas vitne tviler på et trosspørsmål, så kan du ikke gå ut og diskutere det i menigheten, men du må jobbe for å forstå det som betegnes som «sannheten». Lydighet og samstemthet om teologien ligger til grunn hele veien.

– Handler det om at ingen ønsker å yte motstand, eller er det frykt for konsekvensene?

– Det er bare sånn det er. Det er ikke rom for slike interne diskusjoner, eller å melde ifra til USA at man er uenig i noe.

Vil ikke vise åpenhet

Det har vært knyttet hemmelighold til hva de norske gavepengene går til.

Flere kilder Dagen har snakket med i Jehovas vitner har fortalt at ledelsens forklaring er at pengene går til trykking av litteratur i Tyskland og nødhjelpsarbeid i fattige land.

Jehovas vitners pressekontakt Fabian Fond uttalte til Vårt Land tidligere i år, at fjerningen av statsstøtten har gjort at de kan bruke mindre penger på internasjonalt nødhjelpsarbeid, for eksempel etter katastrofer.

I Tyskland trenger ikke trossamfunn å publisere årsregnskapene sine, noe Jehovas vitner derfor ikke gjør. Dagen har likevel bedt det tyske avdelingskontoret om innsyn i regnskapene, men det har de avvist.

I stedet svarer kontoret følgende:

– Vi ønsker å forsikre deg om at vi verdsetter åpenhet. Dette er en av grunnene til at måten vi bruker donerte midler på, blir grundig forklart på jw.org, som er den mest oversatte nettsiden i verden. Dette er derfor lett tilgjengelig for allmennheten, inkludert leserne av Dagen, skriver det tyske avdelingskontoret i en e-post.

Dette skriver de om nødhjelp

I en artikkel på nettsiden om det internasjonale nødhjelpsarbeid i 2023, hevder Jehovas vitner å ha brukt «over 100 millioner kroner» i fjor

Likevel er det bare to eksempler på hvor disse pengene har gått:

• 2,5 millioner kroner gikk til å hjelpe flomrammede i Nigeria.
• 2 millioner kroner gikk til å hjelpe medlemmer rammet av brann i Chile.

I en annen artikkel forteller de om to renoveringsprosjekter av forkynnerboliger i Japan og Angola, men det skrives ingenting om hva dette kostet.

I en tredje artikkel skriver JW at de har brukt 170 millioner kroner på litteraturtraller siden 2001, men ingenting om hvor mye som ble brukt i 2023.

Dette er det eneste trossamfunnet skriver om kostnader knyttet til det verdensvide nødhjelpsarbeidet i fjor.

– Ikke amatører

Tilbake i Kristkirken forteller daglig leder Terje Gilje at Tyskland spilte en sentral rolle i kjøpsprosessen.

Han forteller at da budet ble gitt til Jehovas vitner-menigheten, ble det bare sendt videre.

– Vi fikk beskjed om at budet så greit ut, men at budaksept måtte gis av organisasjonen i Tyskland. Vi måtte derfor vente en uke mens budet var til behandling der, forteller Gilje.

69-åringen har selv jobbet med eiendom hele livet, og har blant annet vært konsernsjef i Bergen og Omegn Boligbyggelag.

Han kaller Jehovas vitner en profesjonell aktør.

– De eier såpass mange bygg i Norge, at de er ikke amatører. De er proffer. Uten tvil, slår han fast.

Pastor Håvard Berger følte at de fikk mye bygg for pengene, og at det derfor ikke var behov for å grave mer i bakgrunnen for salget.

– For oss har dette vært terningkast åtte. Helt perfekt, sier pastoren.

DAGEN PRESISERER: I etterkant av publisering har Jehovas vitner bedt Dagen gjøre flere presiseringer i teksten. En del av dem har vi kommet i møte, og for ordens skyld gjør vi oppmerksom på dem her:

Jehovas vitner mener det kan gis inntrykk i saken av at Rikets Sal på Nesttun aldri ble brukt til stevnehall før den ble solgt. Ifølge trossamfunnet selv, ble salen brukt til stevnehall i perioden 2000-2019. Dagen har derfor lagt til at Rikets Sal var ment å være en stevnehall «… i lang tid fremover.»

Jehovas vitner har også reagert på at brevet som kom i 2014 blir omtalt som «ukjent» og «hemmelig». Vi vil presisere at den første siden av brevet fra 2014 ble lest opp for medlemmene i Jehovas vitner, mens det ble gjort klart i brevet at de tre siste sidene ikke skulle leses opp.

Dagen skriver at Jehovas vitner kan dokumentere å ha gitt 5,5 millioner kroner til nødhjelp i 2022-2023 og at «dette er det eneste trossamfunnet skriver om det verdensvide nødhjelpsarbeidet i fjor». Trossamfunnet har skrevet en rekke artikler om nødhjelp, men ikke om hvor mye som er brukt. Dagen endrer dette derfor til at dette er det eneste Jehovas vitner har skrevet om «kostnader knyttet til nødhjelp i fjor».

I saken skriver vi også at menighetene ikke fikk lov til å ha mer penger i banken enn to-tre måneders forbruk. Jehovas vitner mener at dette ikke stemmer. Dagen har et internt brev og kilder som begrunner at dette oppfattet som en regel. Vi velger derfor å moderere til at menighetene ikke skulle ha mer enn det nevnte beløpet.