– Det er dette forferdelige såret, som ligger der som en verkebyll. Hele tiden uløst. Alt er uløst.

Anne Rita Nilsen er ansatt som forkynner i ImF Sør, med barn og unge som arbeidsfelt, men hun klarer nesten ikke å forkynne lenger.

– Min egen arbeidsgiver må ordne opp her. Denne saken kommer over meg, hver gang jeg skal ut og forkynne.

Anne Rita sier hun har vært lojal, og tiet om det som har verket i henne og flere andre i snart åtte år.

‍Hun frykter nå for å miste jobben i Indremisjonen, men vil likevel ikke tie lenger.‍

– Hvor er nestekjærligheten? Hvor er rettferdigheten? Det er snakk om å redde et menneskeliv, mener Anne Rita.

I 20 år har hun vært ansatt i ImF Sør. Mange gode år, men de siste åtte har vært vonde, ifølge Anne Rita. Hun velger å fortelle, selv om hun tenker hun kan miste jobben.

– Det har jeg fryktet i mange år allerede, men jeg har ikke lyst til å slutte. Det er et kall, sier hun.

Men Anne Rita sliter med å reise for indremisjonen, med den verkebyllen som hun mener fremdeles ligger og ulmer.

– Om det er aldri så gode andakter, så ligger det der som en Satans engel, som en brølende løve. Jeg må innrømme at det er vanskelig å jobbe i misjonen med den bakgrunnen.

Gjennom de siste åtte årene har hun ropt til Gud.

– Jeg har bedt Gud; kan du ikke bare løse denne saken? Kan du ikke gjøre et under? For det må skje et under her nå.

Åge Nygård jobbet i mange år i tospann med Anne Rita, også han som forkynner i ImF Sør. I 24 år var han ansatt i kretsen.

– Jeg hadde tenkt å være i Indremisjonen resten av livet, sier Åge.

‍Slik ble det ikke. ‍

– Jeg ønsket å være i kretsen til jeg ble pensjonist, men jeg skjønte jo det at det var... Det så ikke så lovende ut.

Han er i dag pastor i Norkirken Mandal. En stilling han tok da han kjente det ble vanskelige arbeidsforhold i Indremisjonen.

– Så for meg ble det sånn, men likevel så har hjertet mitt alltid vært i ImF Sør.

Hjertebarnet for Åge har vært leirene på Audnastrand, det idylliske leirstedet hvor ImF Sør har sitt hovedkvarter, langs kysten mellom Mandal og Lista.

I 17 år var Åge hovedansvarlig for leirarbeidet på Audnastrand. Et arbeide som blomstret, med ventelister både for barn og for frivillige.

Kollegaene Åge og Anne Rita var “mr og mrs Audnastrand”.

Åge var typen som lærte seg navnene på alle ungene, en fyr på nesten to meter, gammel fotballspiller, som hadde energien til å stå i en sånn jobb. Og det rette hjertet for barn og unge.

– Det er mer enn én gang jeg har stått med tårer i øynene når jeg har møtt folk som har vært på leir, og jeg hører hva det gjorde i livet deres. Derfor blir smerten enda større, sier Åge.

‍Han kjenner på en stor sorg. Det er derfor også han velger å fortelle.

‍Vi kaller det “Martin-saken”, fordi mannen dette handler om ikke orker å stå fram med sitt egentlige navn.

– Det som har skjedd i “Martin-saken” er så graverende at det er vondt å snakke om, sier forkynneren.

Frem til 2016 tok Audnastrand imot rundt 1000 leirdeltakere hvert år. ImF Sør arrangerte ca 15 leire i året, forklarer Anne Rita.

De siste årene har mange av leirene blitt avlyst. Både ledere og deltakere uteblir. I Indremisjonen Sørs blad, “Røsten”, er dette omtalt flere ganger de siste årene.

– Det er en smertelig prosess for meg å se hva som skjer med leirarbeidet. Det er et før og etter “Martin-saken,” sier Åge.

På Audnastrand samles indremisjonsfolket også til julemesse, loppemarked, bibelseminarer og konferanser. Men leirene har vært kjernen i virksomheten.

‍Audnastrand ble først og fremst bygget for å kunne ha barne- og ungdomsleirer og familieleire.

Hundrevis av dugnadstimer og mye penger er gitt fra folk i indremisjonen både for å bygge opp og vedlikeholde plassen.

Leirene er en viktig del av inntektene.

Men først og fremst skulle leirene bidra til at barn fra alle lag av folket fikk gode opplevelser, knyttet vennskap og ikke minst fikk evangeliet, gjennom gode ledere på samlinger og møter.

Selv om Åge ikke lenger er ansatt i Indremisjonen, har han fremdeles mye kontakt med flere av dem som i årevis var frivillige medarbeidere på Audnastrand, frem til 2016.

– De kommer ikke tilbake før denne saken er ordnet opp i, sier Åge.

En av dem er Arne Christian Osestad.

– Audnastrand var mitt andre hjem, men etter denne saken, har jeg takket for meg. Jeg har ikke vært innom etterpå, sier Arne Christian.

Han bor, og er vokst opp, bare et par kilometer fra leirstedet.

Arne Christian satt i Barne- og Ungdomsrådet (BUR). Fra 2005 var han med som leirleder på 80 leire, ofte som leirsjef.

‍Han har ikke satt sine bein på Audnastrand på snart åtte år.

‍Han har også gitt seg i ungdomsarbeidet på det lokale bedehuset, som er et av de 35 bedehusene som sogner til ImF Sør.

– Jeg var med og startet ungdomsklubben der, men det har blitt vanskelig å fortsette der også, sier han.

Det er Arne Christian som er leirsjef den sommerdagen i 2011 når en rød Volvo 144 svinger inn på Audnastrand.

Ut av veteranbilen kommer en fyr i gule tresko. Han har langt hår i hestehale, og store briller.

Arne Christian har fått beskjed om at mannen skal være med som leirleder.

– Hvem er dette for en kar, tenkte jeg.

Mannen er "Martin".

Les neste artikkel i denne serien: