SAMFUNDET

- SKOLE I MOTVIND

Tekst og foto: Anne Jeppestøl Engedal
Utforming: Simon Sæthren

‍

– Hvem er du?

En liten Sabeltann stanser og kikker. Han har ikke tid til å høre svaret, og haster inn i klasserommet mens den sorte frakken flagrer bak ham.

Han vet ikke at skolen han går på er under et sterkt press.

Han vet ikke at rektoren, som smiler og hilser på alle, våkner ekstra tidlig om morgenen fordi han kverner på hvordan skolens fremtid vil bli.

Som ansvarlig for skolen, har rektor avvik som må fikses fra tilsynet som har vært ved Samfundets skole i Kristiansand. Og nå er det altså varslet et utvidet tilsyn, som han ikke vet omfanget av.

Samfundet driver fire skoler. Tre av dem ligger i Kristiansand, den fjerde i Egersund.

Skolene har dype røtter.

Menigheten Samfundets grunnlegger, Bernt Lomeland, startet privatundervisning allerede før menighetens første medlemmer brøt med statskirken.

Barna fikk egen undervisning for å unngå “åndssmitte”. Det var om og gjøre å ikke bli påvirket av feil lære, og av verden, slik at synden fikk fotfeste.

Etter hvert ble skolene etablert, finansiert av menighetens medlemmer.

Undervisningen skal ha vært grundig allerede fra starten av, og skolen begynte med engelskundervisning før den offentlige skolen.

I Samfundets egne historieskrifter, er små og store episoder fra skolene beskrevet.

Det fortelles om hvordan man på 1930-tallet lot førsteklassingene tenne fyr i ovnen i skolehuset om morgenen, og om hvordan man skulle organisere fysisk avstraffelse når elevene fortjente et dask.

Men Samfundet hadde lenge bare småskolen å tilby barna.

Da så en familie i 1935 valgte å sende ungdommene sine på middelskolen, kom presset om å kunne tilby Samfundets ungdommer videre skolegang.

Man var redd for påvirkningen de ville kunne få ved høyere læreanstalter.

Også i den offentlige skolen i Norge var det tidligere vanlig å pugge trosartiklene, enkelte bibelvers og salmer.

Ved Samfundets skole ble dette praktisert i et ganske annet omfang.

For også hele Pontoppidans forklaring ble lært utenat, noe elever ved skolene har gjort helt frem til for noen år siden.

For å sikre at lærerne ved skolene underviser barna ikke bare i matte og norsk, men i Samfundets lære om Bibelen, ble det etter hvert startet en egen lærerskole.

Også i dag må pedagogene, i tillegg til ordinær lærerutdanning, ta 60 studiepoeng innen kristendomsfaget, etikk og filosofi. Dette er delt opp i sju moduler, og tas på ettermiddag og kveld over fem år.

Samfundets skole sentrum i Kristiansand er den største av skolene, med 31 personer som pedagogisk personale og 111 elever.

Skolen ligger i kvartalet hvor Samfundet eier store deler av bygningsmassen. Både skole, kirkebygg og ungdomslokaler ligger beskyttende rundt skolegården.

Kantina brukes av elevene på dagtid, og om ettermiddagen er det cafè med middag for Samfundets medlemmer.

I firkanten av bygg har også menighetens ledelse og ansatte sitt daglige virke, og skole og menighet flyter sammen.

Ungdomstrinnet har lunsj i kantina.

I dag er det pizzabaguett på menyen, og flere er ekstra sultne.

De har jogget ei hel mil på skogsstiene i nærheten av skolen, hardt pushet av den unge og spreke gymlæreren.

De kan alle Luthers lille katekisme utenat, men det er ikke den som diskuteres over bordet.

Fotball og sport, litt småerting på hverandre. Jentene fnisende.

Mulighetene er store for at flere av ungdommene ender opp med å dele livet med en av de andre rundt bordet.

I Samfundet er utgangspunktet at man skal gifte seg med en som er i menigheten.

Litagoen tømmes og en flere sekunder lang rap fra hjørnet setter punktum for pausen.

Denne dagen skal den ene delen av tiende trinn til Kristiansands store svømmeanlegg, Aqarama, mens de andre skal på kunstmuseum.

Tiendeklassingene Ida Lomeland og Frida Aamodt har gått hele grunnskolen på Samfundets skole.

De to tenåringene er fulle av latter og humør, og prater gjerne om skolen og livet i Samfundet, hvor de er vokst opp.

At både skolen og menigheten har vært i medias søkelys, har de fått med seg.

– Vi synes det er rart å bli skrevet om. Vi føler ikke at vi er annerledes, sier Ida.

Menigheten Samfundet har i alle år vært opptatt av å forsøke å begrense den sekulære påvirkningen.

Dette har vært årsaken til at elevene ikke går i 17.mai-toget i Kristiansand, men har sin egen feiring utenfor bykjernen.

– Vi har ikke så stort behov for å gå i toget, sier de.

Jentene sjekker telefonene.

De har både Snapchat, TikTok, Facebook og Instagram.

De får påvirkning fra hele verden rett inn.

Både Ida og Frida er vokst opp i Samfundet, og kommer begge fra barnerike familier.

– Jeg har åtte søsken, men pappa har 11, smiler Ida.

– Jeg har bare fem søsken, forteller Frida.

Mens Frida stort sett er sammen med folk som er i Samfundet, også på fritiden, er det annerledes med Ida.

Hun jobber på Hageland, tar et kveldskurs, og har en rekke venner utenfor menigheten.

Det var Idas tipp-tippoldefar som grunnla menigheten, og hun får ofte spørsmål om etternavnet.

De to jentene trives på skolen og mener den har mange fordeler. Det er oversiktlig og trygt, og i tillegg har de billig tilgang til treningssenteret som er i bygget, forteller de.

Ingen av dem kunne tenke seg å gå på en annen skole.

– Jeg liker å gå her, og ville aldri ha byttet skole. Vi er veldig komfortable med hverandre, og trygge på hverandre. Det er veldig godt når man for eksempel skal holde presentasjoner, mener Ida.

– Tror du at du kommer til å finne en kjæreste her da?

– Nei, for alle disse guttene ser jeg bare på som venner, ler hun.

Etter sommeren skal de over på videregående skole. Til den offentlige skolen.

– Jeg tror det blir en bra ting, sier Ida, og minner om at også andre elever som kommer fra offentlige ungdomsskoler, får en stor overgang ved skolebytte.

Men når elevene fra Samfundet kommer til videregående skole, vil de ha lært en del som de andre elevene ikke har fått høre.

De har for eksempel fått undervist at det er Gud som har skapt jorda.

Skolens KRLE-undervisning er blant temaene som har vært under Utdanningsdirektoratets lupe.

Skolen har ikke søkt unntak for undervisningen i norsk, samfunnsfag og naturfag, og nå må den tydeliggjøre at det ikke holdes tilbake noe når for eksempel undervises om jordas tilblivelse.

Nå er det varslet et utvidet tilsyn, etter at Venstres Abid Raja tok opp Samfundets skole i Stortingets spørretime. Han krevde at kunnskapsministeren undersøker hva elevene lærer ved skolen, blant annet i forhold til likeverd og likestilling.

Det er blant annet trukket fram at elevene får høre at kvinnen er underordnet mannen.

Rektor Brynjulf Korsmo lar seg for første gang intervjue om situasjonen ved skolen.

– I skolen formidler vi menighetens syn.

– Og det er at kvinnen er underordnet mannen?

– Ja, det er i utgangspunktet menighetens verdigrunnlag som læres, og det har vi også sagt til Utdanningsdirektoratet, sier rektoren.

I den hete situasjonen som har oppstått, med flere medieoppslag omkring skolen, har rektoren gjort seg mange tanker.

– Jeg tenker det er nokså unyansert det som kommer fram. Mitt hovedfokus har vært å ta vare på elever, foreldre og ansatte.

Korsmo sier han ikke synes det er unaturlig at skolen har kommet i en slik situasjon.

– Vi er veldig bibeltro. Vi er annerledes. Storsamfunnet skiller seg vekk fra det. Det som står i Bibelen blir mer og mer fremmed, sier rektoren.

Han forsøker å balansere lovkravene med verdiene skolen ønsker å bygge opp under.

– Det er krevende når vi blir anklaget. Vi, som en kristen skole, ønsker å fremstå ryddig.

Korsmo innrømmer at han kjenner på et tungt ansvar.

– Det har aldri vært større trykk enn nå, men jeg kan fremdeles si at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Det vi har her er viktig og verdifullt, men vi er spent på fremtiden og på hvordan det vil gå, sier Korsmo.

Han sier medieoppmerksomheten og trykket utenfra gjør at samholdet blir sterkere, men at det også skaper utrygghet.

– Det skaper uro. Noen er redde for at vi skal miste skolen. Og om vi mister skolen, hva skjer da med menigheten? spør Korsmo.

For det er menighetens fremtid som går på skolen.

Elevene er i all hovedsak barn av menighetens medlemmer, og læres opp i Samfundets tro og lære.

Skolen har et utvidet timeantall i kristendom, og her får de også opplæring i menighetens lære og verdigrunnlag.

I tillegg er konfirmasjonsundervisningen lagt inn i niende trinn. Da kommer en av menighetens forstandere inn som timelærer.

Skolen opererer med egne lærebøker i KRLE-faget. I alle andre fag benytter de bøker fra ordinære forlag. I tilsynet skolen har vært under, er det blant annet KRLE-undervisningen som har blitt studert.

Direktoratet har påpekt at skolen setter Bibelen over vitenskapen. Dersom skolen blir tvunget til å endre på noe av dette, vil det bli vanskelig, sier Korsmo.

– Dette vil utfordre oss, men vi håper trosfriheten vil gjøre at det er mulig å holde frem vår lære og vårt verdigrunnlag. Det å kunne si at Gud har skapt jorda, er viktig for oss, samtidig som vi underviser om de vitenskapelige fremstillingene.

Rektoren forklarer mer om hva barna lærer ved skolen.

– På barnetrinnet lærer de sentrale bibelvers, «den lille Bibel» og slikt, og så lærer de de ti bud utenat. Det gjør det også med trosartiklene, Herrens bønn og noen tekster til sakramentene, forklarer Korsmo.

Rektoren legger til at elevene blir oppmuntret til å få et «godt indre kompass».

– Vi sier ikke at til barna at de ikke skal gå på kino eller se på Netflix, men vi advarer generelt mot syndig underholdning. De lærer om synd og nåde. Vi ønsker ikke å skremme, men vi er ærlige om at vi ikke kan leve som vi vil. Vi holder fram det som står i Bibelen, sier rektoren.

– I hvilken grad er det rom for debatt?

– Jeg tror det er viktig at elvene skal kunne stille de spørsmålene de har behov for, og det er viktig at de får troverdige svar. Da får de tillit. Hvis de ikke får svar, skaper vi avstand. Og hvor går de da med sine spørsmål. Vi må ha stor respekt for at de kan bli i tvil i mange ting, sier Korsmo.

I Samfundet er det de færreste som stemmer ved valg. Rektoren mener likevel elevene vil få adekvat opplæring i politikk og livssyn.

– Det er viktig for oss å ikke lage et skremmebilde av andre. De skal ut i arbeidslivet, og elevene skal være godt forberedt også når de skal i videregående skole, sier Korsmo, og bekrefter at elevene får innblikk i andre religioner.

– Det som er vårt fokus, er å ta vare på de verdiene vi har.

Samfundets skoler i Kristiansand får i år 33 millioner kroner i statlig elevstøtte, men Samfundet bruker hvert år mye penger på skoledriften.

Elevene benytter chromebook, og skolefasilitetene er moderne og allsidige.

I tillegg bruker skolen mye penger på skyss.

– Elevene bor spredt, men vi har valgt å tilby taxi til de yngste elevene, slik at det skal være trygt å komme til skolen, sier rektoren.

Da menigheten ble fratatt statsstøtten, var en del av begrunnelsen at staten mener elevene ikke har stor nok frihet til å velge en annen skole enn Samfundets, og at foreldrene opplever et stort press om å ha barna sine ved skolen.

I tillegg mener staten det fra Samfundets side ligger et press om at man ikke lenger kan være medlemmer i menigheten dersom barna går på en annen skole.

– Vi diskuterer nå om dette er skrevet noen steder så strengt at det oppleves som et press. Vi har forsøkt å formidle at det et klart ønske at medlemmene sender barna sine til denne skolen, sier rektoren.

Han mener det kan bli utfordrende for barna dersom de velger en annen skole, med tanke på vennskap og menighetsliv.

– Vi erfarer at når de skal konfirmeres, har de ikke den samme ballasten. Det kan også være vanskelig å komme inn i ungdomsmiljøet når de andre går i samme klasse, sier rektoren.

For ungdommene som går på Samfundets skole, er også sammen i ungdomsmiljøet i menigheten i svært stor grad.

– Det er viktig at de har gode venner som deler den samme verdioppfatningen, men det betyr ikke at de ikke skal ha kontakt med omverdenen, sier rektoren.

“Skolegjerningen anser jeg som samfundets grundvold, og naar den falder, hvad er der da om bygningen?”A.M. Andersen, Samfundet (Samfundets historie, bind 1)