– Jeg knuste ham. Så prøvde jeg å si at det er vel egentlig ikke så galt, dette.

^{Tekst og foto: Anne Jeppestøl Engedal
Foto: Odd Mehus}

Den siste leiren "Martin" er med på, er en familieleir, sommeren 2016.

Men dette er ikke en familieleir for Imf Sør. Audnastrand er leid ut til en vennegjeng fra Vestlandet.

Men siden "Martin" er så glad i å være på leir, og er en ressurs på stedet, har Imf-ansatte Anne Rita Nilsen også funnet plass til "Martin" på leiren når hun har leid ut stedet.

Men ingen av dem som kommer til Audnastrand kjenner "Martin", eller skjønner helt hvorfor han er der.

–Jeg tar selvkritikk på det. Jeg skulle ha informert og forklart mer om hvordan "Martin" er, sier Anne Rita i dag, når hun nå har grunn til å tro at det var denne leiren som førte til utestengelsen av "Martin".

For "Martin" setter i gang med å leke med ungene fra Vestlandet, like intenst og innlevende som han pleier.

Anne Rita ble av sin sjef i Imf truet med at det kunne få konsekvenser for stillingen hennes om ikke hun lot “Martin-saken” ligge, men Ove Hovet, en av "Martins" støttespillere, sporer opp lederne av denne leiren.

Til Ove forteller de at de hadde leid stedet, ikke personell, og at de ikke helt skjønte hva denne karen gjorde på leiren.

– Han kjente jo ingen der, og var jo litt i villrede. Det letteste for han er jo å ta kontakt med ungene, og når foreldrene ikke kjente ham, så spurte de jo lederne hva dette var for en fyr, forteller Ove.

Ifølge Ove forklarer vestlendingene at "Martin" ikke gjorde noe galt, men at de meldte tilbake til Audnastrand at de i fremtiden ikke vil ha andre enn sine egne med som ledere.

Det var den Bergensbosatte legen, Runar Mulelid, som i 2016 tok kontakt med Audnastrand i etterkant av familieleiren.

– Vi sendte et varsel til styret, der vi ba om at denne mannens egnethet ble vurdert. Jeg vil understreke at han gjorde ingenting galt, men vi reagerte på og ble bekymret over enkelte ting, og kjente ham ikke fra før, sier Mulelid.

Han påpeker at ingen på leiren kjente "Martin", og Mulelid er ikke klar over at "Martin" har Asperger-syndrom før han får det opplyst av Dagen.

– Jeg står inne for det vi gjorde, men det var bare et forslag om å gjøre en vurdering, sier han i dag.

Mulelid og vennegjengen fra Vestlandet har også de senere årene leid Audnastrand, og han bekrefter at “Martin-saken” har vært samtalt om mellom ham og kretsleder Ragnar Ringvoll.

Dagen har også snakket med styremedlemmet som i 2019 skrev til Rolf Kallhovd at man burde undersøkt saken nærmere før vedtaket ble fattet, og at det ble gjort i frykt for å få en overgrepssak.

Styremedlemmet ønsker å være anonym.

Når det tidligere styremedlemmet ser tilbake på prosessen, og hva saken har gjort med ImF sør, sier personen:

– Det er bare å beklage. Jeg skulle visst mye mer. Jeg kjente ikke denne "Martin", jeg hadde aldri sett ham i aksjon. Jeg hadde aldri hørt navnet før, sier styremedlemmet.

Styremedlemmet sier vedtaket ble fattet i det samme møtet som saken kom opp.

– Det ble avgjort på ett styremøte.

Medlemmet forteller at de fikk melding om at "Martin" skulle ha vært nærgående i leken, men ingen detaljer om hva det gikk konkret ut på, sier medlemmet.

– Vi burde kjent personen, vært tilstede med ham, og gjort oss opp våre egne oppfatninger. Jeg vet fremdeles ikke hvem han er, sier styremedlemmet.

Styremedlemmet vet at "Martin" sitter i bunnløs fortvilelse, snart åtte år etter, uten å klare å komme videre.

– Jeg synes det er kjempevondt og vanskelig. Jeg kan tenke meg hvordan han har det. Jeg burde gravd mer. Vi visste nok altfor lite.

Det var daværende kretsleder, Ommund Tveit, som på vegne av ImF Sør ringte "Martin" den fredagen, 6. september i 2016, klokka 17.10.

Tveit hadde ikke stemmerett under styremøtet hvor det ble vedtatt å utestenge "Martin", men han var til stede.

Han mener avgjørelsen var riktig, fordi de hadde fått henvendelser om oppførselen til "Martin".

Men ifølge Tveit hadde ikke "Martin" gjort noe galt.

– Han hadde ikke gjort noe vi mente var feil, men du kan jo tenke deg hvis det hadde skjedd noe, da hadde vi fått høre det. Èn ting er å komme i Dagen, men da hadde det blitt NRK og alt mulig. Det vi var redde for, var at noen kunne oppfatte noe som et overgrep, selv om ikke han nødvendigvis tenkte sånn.

– Så dette gjorde dere preventivt?

– Ja, absolutt. Det er klart vi har et ansvar.

– Så da var det fordi han er annerledes?

– Det blir jo fort misforstått om man sier det, men på en måte så er det jo sant. Det er ikke fordi vi alle må være like, men han oppførte seg på en måte som kan bli feil for noen. Men jeg aner jo fremdeles ikke hvem han er.

– Men var det spesifikke hendelser som førte til vedtaket?

– Nei, ikke som jeg kan huske.

– Ble barne- og ungdomslederne, som kjente ham, konferert i saken?

– Det kan jeg ikke huske. Antakelig ikke.

– Og "Martin" selv, fikk han svare på noe før vedtaket?

– Nei, nei.

– Hadde noen prøvd å prate med "Martin", og eventuelt talt ham til rette om det noen reagerte på?

– Nei, det tror jeg ikke.

– Så det ble bare å ringe og si at han ikke kunne komme mer?

– Ja, egentlig.

Når Tveit ringer "Martin", har han først forsøkt å få noen andre til å gjøre det.

Men de vil ikke.

– Det er noe av det verste jeg har gjort. Jeg visste at jeg var langt fra noe faglig fornuftig mann til å ringe. Jeg var den verste til å ringe, men ingen ville. Jeg er god til å hugge ned trær, men jeg er ikke god til å snakke om sånne ting, sier Tveit.

Han sier han ikke ga "Martin" noe grunn for hvorfor han ikke fikk lov å komme mer som leirleder, etter fem år.

Tveit har aldri glemt hva "Martin" svarte.

– Det jeg husker at han sa, da jeg prøvde å trøste ham litt, var at “det er ikke godt å sette sammen igjen en stein som er knust”. Og det var egentlig veldig godt sagt, for det var egentlig det jeg gjorde; jeg knuste ham, og så prøvde jeg å si at det er vel egentlig ikke så galt, dette.

Les neste artikkel i denne serien: