Denne saken er utformet som en spesial. Dessverre fungerer ikke de som optimalt på appen vår enn så lenge. Dersom du ønsker å lese saken kan du trykke på denne lenken.
Hvis du gjør et Googlesøk på de tre forstanderne i menigheten Samfundet, vil du ikke få opp bilder av noen av dem.
De har aldri før vist ansiktet i media, og intervjuer har de høflig takket nei til.
Menigheten Samfundet vil verne seg mot verdens påvirkning.
Nå er menigheten fratatt statsstøtten som trossamfunn.
Staten mener de bryter loven og utøver negativ sosial kontroll.
For første gang velger de å åpne dørene.
På vidt gap.
På vidt gap.
SAMFUNDET
– DE STERKTROENDE
Går alle jentene i skjørt?
Er mannen sjefen over kona?
Hvorfor går de ikke i 17.mai tog?
Er det sant at de ikke får lov å se på TV?
Har de ikke lov til å gå i begravelsen til naboen?
Bruker de ikke prevensjon?
Sigmund Aamodt, Tormod Aamodt og Helge Dvergsnes leder den særegne menigheten i Kristiansand.
Samfundet er i hardt vær. Statsstøtten er kuttet, og skolene er under tilsyn.
Den nye trossamfunnsloven testes i rettsapparatet, etter at Jehovas Vitner forsøker å få statsstøtten tilbake. Også Samfundet har engasjert advokat, men de håper i det lengste å unngå rettsapparatet.
Det er ikke først og fremst pengene de tenker på. Det er alt som kan komme i kjølvannet av å miste retten til å være et trossamfunn.
Vigselsretten. Skolene som drives på kristent grunnlag. Stempelet de vil komme til å kjenne på.
Helt siden menigheten vokste fram på 1800-tallet, har den møtt motbør fra det sekulære samfunnet.
Men hardere tider har de aldri før kjent.
Når vi tar kontakt for å be om å komme på innsiden av Samfundet, for å se hvem de er, høre hva de tror på, skjønne hva slags liv de lever, møter vi en sterk skepsis.
De har brent seg på media.
Det meste som skrives om dem kommer fra folk som har brutt ut av Samfundet.
Men så avtaler vi et møte. I Samfundets egne lokaler midt i sentrum av Kristiansand holder vi flere møter. Samfundet eier nesten et helt kvartal i sentrum. Det startet med kjøp av en liten eiendom for over 130 år siden, siden har de kjøpt opp bit etter bit gjennom årene.
Ukene går.
Så bestemmer de tre forstanderne seg.
De vil åpne opp. De vil avmystifisere. Og de vil kjempe for retten til å utøve sin tro i et land som er bygget på kristne verdier.
– Det har ikke vært noe poeng å holde noe skjult. Vi har ikke noe å skjule, men kjenner oss ofte ikke igjen i det bildet som blir tegnet av oss, sier Sigmund Aamodt.
Han er hovedforstander.
Sammen med Tormod Aamodt og Helge Dvergsnes leder han Samfundet i Kristiansand, som teller 1370 medlemmer. Det er også en mindre menighet i Egersund.
I Kristiansand driver menigheten tre skoler. Også disse er under press, ved at det nå er varslet et utvidet tilsyn.
Det er blant annet KRLE-faget staten dykker inn i.
“Skolen er kirkens forgård”, mente Samfundets grunnleggere, og skolene ble etablert før menigheten.
Et uttrykk de gjerne bruker er “kristendom i alle fag”.
Nå mener forstanderne alt er i spill.
Det er de kristne verdiene, Bibelens grunnlag, de mener de står rakrygget fast på.
Luthers lære slik den er i sin rene form, uten verdens og tidens påvirkning.
At menigheten nå fratas statsstøtten, synes de er tungt.
– Vi kriminaliseres. Det er veldig trist dersom dette vedtaket blir stående. Da blir vi den menigheten som ikke fulgte lover og regler, sier Aamodt.
– Vi legger flid i å være lovlydige. Det er jo det vårt kristne budskapet legger opp til. Vi ber for myndighetene hver søndag, fortsetter han.
Da staten ville undersøke trossamfunnet, ville menigheten spille på lag, og ikke holde informasjon tilbake.
Over 4000 sider med dokumentasjon ble levert. Samfundet protokollfører og dokumenterer svært nøye, og de valgte å sende alt til staten.
De sendte også over referater fra menighetsmøter hvor medlemmer reiser kritikk.
Det er blant annet utdrag fra dette staten viser til når den begrunner hvorfor statsstøtten kuttes.
Samfundet mener staten forsøker seg på å tolke religiøse tekster, og mener de er i sin rett til å utøve troen slik de har gjort i godt over 100 år.
– Hvorfor skal de med lov tyne oss? Er målet å knekke kristendommen? spør Aamodt.
– Folk i menigheten tenker mye på fremtiden, og på hvordan vi skal komme ut av dette.
Menigheten Samfundet omtales som et svært lukket trossamfunn, og av noen som en sekt.
For dem som er med i Samfundet, leves nesten hele livet innenfor dette fellesskapet.
Bibelen er rettesnoren.
Det er om og gjøre å ikke la den rette læren, den rette troen, den rette livsførselen bli påvirket og besudlet av verden.
“En smittes så uformerkt av sine omgivelser”, lærte Samfundets grunnlegger, Bernt Lomeland, mot slutten av 1800-tallet.
Derfor har Samfundet blant annet sin egen fotballklubb under Norges Fotballforbund, og velger kun cuper som ikke går på søndager. Da er det gudstjeneste.
Barna lærer Luthers lille katekisme utenat innen fjerde klasse. Det er viktig at hver enkelt får solid bibelkunnskap.
Utbrytere av menigheten har fortalt sine historier i media, og det er dette som har vært bakteppet for at staten har satt søkelyset på akkurat dette fellesskapet.
Menigheten blir beskyldt for å ikke ville ha kontakt med dem som forlater fellesskapet, og staten mener barna har for lite medbestemmelsesrett ved at de ikke kan velge en annen skole enn den hos Samfundet.
– Vi ønsker jo ikke at noen skal være her av tvang, sier Sigmund Aamodt.
Menigheten vil holde foreldreretten høyt, og mener det er foreldrenes oppgave å oppdra barna. Medlemmene mener de selv vet hva som er best for ungene, og hvilke grep som bør tas for å unngå at de kommer på avveie fra den rette læren. Fra den veien som fører til evig salighet.
– Vi opplever at folk lever gode liv her. Den kristne tankegangen om at vi skal ta vare på hverandre er veldig verdifull for oss, sier Tormod Aamodt.
Det er en usynlig grense mellom religiøs rettledning og negativ sosial kontroll.
Staten mener Samfundet går over denne streken.
De tre forstanderne forklarer at i menigheten er det ulike meninger om mange saker. Det å stå i det evige spennet mellom å opprettholde det de mener er en rett kristen livsstil og å tilpasse seg samfunnet for øvrig, oppleves krevende.
Men det er dette de har gjort i Samfundet helt siden trossamfunnets start. Det er den stadige kampen mot påvirkningen fra verden og annen lære de kjemper.
Dette er bakteppet for det mange vil mene er isolasjon.
For i Samfundet er medlemmene ikke bare i et kirkefellesskap. Nesten alle livets aspekter rommes her, foruten videre skolegang og det daglige arbeidet. Skole, fritid, venner, aktiviteter og hobbyer.
Men noen engasjerer seg i aktiviteter og frivillig arbeid utenfor menigheten.
Det var da Den norske kirke mot slutten av 1800-tallet reviderte liturgien, at de som den gang ble kalt «de sterktroende» så seg nødt til å bryte ut.
«Så finner vi oss berettiget, ja, forpliktet, ifølge Guds ord og vårt lands kirkerett å foreta skrittet for uttredelse», het det i begrunnelsen.
De mente kirken ville gjøre seg romslig, og at dette åpnet for synden.
Da bruddet kom, hadde allerede menighetens forløpere siden tidlig på 1800-tallet vært i utakt med kirken.
De reagerte kraftig da kirken omskrev om Pontoppidans forklaring, som var en del av konfirmantundervisningen.
Kirken ville at det ikke lenger skulle stå at dans og skuespill er synd, men helt frem til i dag, er det den opprinnelige forklaringen til katekismen som læres i Samfundet.
Konfirmantene har helt frem til for noen år siden pugget denne utenat.
De sterktroende hadde også sine brytninger med Hans Nielsen Hauge, som de mente falt i annen grøft.
Han ble for svermerisk. Det ble føleri, mente de som ble forløperne til Samfundet.
De kritiserte dessuten Hauge for å rote med å blande gjerninger inn i frelsen, noe de ikke kunne godta, i følge Samfundets egne historiebind.
De fant derfor sin egen vei. De mener det er Gud selv som har vist dem den rette veien, og det er denne de vil lære sine barn.
Grunnleggeren, Bernt Lomeland, lærte at da Samfundet ble skilt fra Statskirken, oppsto det ikke en ny kirke. Det var den ene og samme som før. Kirken finnes der nådemidlene er i sin rette bruk, og kun der er Guds arbeidsfelt, lærte Lomeland.
På Guds arbeidsfelt må det være ren lære og riktig sakramentforvaltning. Der vil det også finnes rettroende mennesker, mener Samfundet.
Kun der vil Guds gjerning kunne utføres.
Dette er veien som fører til evig salighet i det neste livet, ifølge Samfundet.
Nå vil de vise hvem de er.
Gjennom flere artikler skal Dagen vise det indre livet i menigheten Samfundet, og møte menneskene som lever livene sine her.
Ungdommene som skal finne en ektefelle i Samfundet, skolene med egen lærerutdanning, fritidsaktivitetene for medlemmene, de barnerike familiene, teologien og gudstjenesten hvor salmene fra 1500-tallet synges like kraftig i 2024.
