Menigheten har egen fotballklubb. Dropper alle cuper som går på søndager

Publisert Sist oppdatert

Trykk på denne lenken for å lese denne saken. Saken er utformet som en spesial og fungerer dessverre ikke som optimalt på appen vår enn så lenge.

Hvert år lanseres en ny katalog med fritidstilbud for medlemmene.
Piano, cello, tverrfløyte, trommer.
Programmering, filmredigering, speider, matlaging og fotball.
Menigheten har egen kulturskole og egen fotballklubb.
I Samfundet utvikles talentene innad i menigheten.
Og det er der de skal skinne.

SAMFUNDET

- MED FRITIDEN I MENIGHETEN

Tekst og foto: Anne Jeppestøl Engedal
Utforming: Simon Sæthren

Det er tirsdag ettermiddag.

Alle banene på Vågsbygd idrettsplass i Kristiansand er i bruk i det øsende regnværet.

Laget som trener på den borterste banen ser ut som et helt vanlig gutter 12 lag.

Økta er gang, med oppvarming med ball i beina, kortpasninger og justerende kommentarer fra trenerne.

Også disse guttene trener på flikk, step-over og rabona, og kanskje drømmer noen av de om å bli som Erling Braut Haaland.

Men dette laget er likevel ikke helt som de andre.

Dette er menigheten Samfundets fotballag.

Og for den som drømmer om å bli fotballproff, er veien trolig enda lenger for disse guttene enn for andre med samme mål.

Torden IL er underlagt Norges Fotballforbund, og spiller seriekamper på lik linje med andre lag.

Men Torden IL har også egne regler.

De spiller aldri kamper som går på søndager. Da er det gudstjeneste.

Det betyr at de aldri velger fotball-cuper med søndagskamper.

I tillegg til to seniorlag, er det tre aldersbestemte lag i Torden IL.

Klubben har 146 medlemmer, og er sponset av ulike firma som eies av medlemmer i menigheten.

Aamodt Bygg, Aamodt Hus, Mal i Sør.

Tunge håndverkerfirma i regionen.

Dag Aksel Vabo er daglig leder i Torden IL.

Tidligere hadde klubben et veldig godt jentelag, forteller han.

– Flere av jentene ble da kontaktet av et av Kristiansands lokallag, hvor de ble spurt om å begynne å spille for dem, forteller han.

Men talentene kom ikke videre.

De ble værende på Samfundets eget lag.

– Det er opp til foreldrene, og de sa nei. Det var noen veldig gode jenter, sier Vabo.

Nå er det ikke lenger noe jentelag i Torden IL, og det synes Vabo er trist.

Siden Torden IL er underlagt Norges Fotballforbund, må de ha medlemskap åpent for andre enn menighetens medlemmer.

Men dette er det eneste fritidstilbudet som er åpent for andre.

For barn og unge i Samfundet, er det mye å velge mellom på fritiden.

Mange er med på menighetens svar på speideren, som har 86 deltakere.

De samler seg patruljevis, og går på tur i skog og mark, fisker, får opplæring i spikking og bålbrenning, lærer førstehjelp og drar på fjellturer sammen.

– En gang i året er det fellesleir med alle deltakerne fra Kristiansand og Samfundets menighet i Egersund. Da er vi som regel over 100 barn og mange voksne på leir, forteller forstander Tormod Aamodt.

De unge kan også delta på det tekniske kurset First Lego League, med programmering og filmredigering, eller de kan gå på matlagingskurs og ulike aktivitetskurs hvor de lærer å snekre, male eller sy.

I Samfundet er det mange dyktige musikere.

Menigheten har sitt eget orkester, med både blåsere og strykere, og med et aspirantorkester.

Menigheten driver egen kulturskole, hvor de unge læres opp i en rekke instrumenter, som senere blir til glede innad i menigheten.

Det tilbys opplæring i en lang rekke instrumenter.

Gitar, trommer, trompet, kornett, fiolin, cello og flere andre.

Kulturskolen er kun for Samfundets medlemmer, slik som også de andre aktivitetene er, foruten fotballen.

I tillegg har menigheten en lang tradisjon for korsang.

I dag er det både blandetkor, mannskor, ungdomskor og og barnekor.

Felles for både korene og orkesteret, er at de opptrer innad i menigheten.

Ifølge Samfundets lære, er det ansett som fremmed gudsdyrkelse å delta i andre kirker.

Ved etpar anledninger har noen av korene takket ja til å synge på eldrehjem.

Men det er alt.

Gjennom året settes det opp flere større oppsetninger, med både blåsere, strykere og kor, som det øves til, for å opptre i Samfundets kirke.

Ett år satte menighetens musikere opp Händels “Messias”.

Denne kvelden i kirkerommet, er det øvelse til en større konsert som skal settes opp i kirken.

De første strykerne har fått instrumentet ut av kofferten og har startet den flertonede stemmingen.

En av dem er hovedforstander Sigmund Aamodt.

Så ankommer dirigent Halvard Lomeland, hilser med fast håndtrykk og et stort smil, før han full av energi går i gang med å bære kortrappene på plass i en fart.

Det siger på med kormedlemmer i alle aldre.

De eldste har vært med i svært mange år, og alle kan synge etter noter.

Rigmor Gursli slår seg ned i benkeraden sammen med korvenninnene, med notearkene klar.

Hun har vært med i dette koret i 55 år.

– Jeg kan alt, ler hun.

I løpet av disse 55 årene, har hun bare noen få ganger sunget utenfor menigheten. Krevende alt-stemmer har hun lært seg, og flere ulike dirigenter har hun forholdt seg til.

– Jeg liker ikke å lære noe nytt, sier Rigmor, som har vært trofast på øvelsene i over 50 år.

– Da ungene var små, hadde jeg de med i bagen, forteller hun, og ser bort på den voksne datteren som nå er med i koret.

Dirigenten kaller.

Det er ingen tid å miste. Så fort instrumentene er rigget, kalles koristene opp i trappa, og oppvarmingen av kjeve og stemmebånd kan starte.

– Nå må vi være effektive! roper Lomeland.

– Prrrrrrr! Prrrrro! Kjenn at det rister i nesa nå!

Første salme er i gang. Firstemt.

Dirigenten har forlatt pianoet etter oppvarmingen, og tatt stilling foran koret.

Lomeland er pirkete. Han kjenner folkene godt, og er ikke redd for å gi klare meldinger.

– Nå er det litt falskt, dere!

Syndebukken pekes ikke ut, men det er tid for å skjerpe seg.

Han henvender seg til strykerne, som jobber inderlig på instrumentet.

– Vi sakker i tempo. Jeg lurer på om det er dere som faller etter, sier Lomeland.

Han krever konsentrasjon.

Som i alle kor, er det noen som brenner inne med nyheter som må deles med sidemannen.

– Dere, nå må vi fokusere, ber dirigenten.

Det er skjerpings på alle.

For kvaliteten skal være høy på kirkekonsertene.

Da kommer det alltid mennesker som ikke er medlemmer i Samfundet.

For kirkekonsertene er, i motsetning til de aller fleste arrangementer i menigheten, åpne for alle.

Powered by Labrador CMS