SAMFUNDETS
UNGDOM

- PLIKT, ANSVAR OG FORELSKELSE

Tekst og foto: Anne Jeppestøl Engedal
Utforming: Simon Sæthren

Det er mandag kveld.

For bare noen timer siden var de sammen på den faste ungdomssamlingen på søndagskvelden, og nå er det «mandagsmøtet» som står for tur.

Samfundets ungdommer finner seg en plass i den store aulaen som menigheten kjøpte av Universitetet i Agder for noen år tilbake.

Den ligger i nabokvartalet til Samfundets skole og menighetsbygg, og brukes til menighetens mer uformelle møter.

I Samfundets ungdomsforening, Suf, spenner alderen fra konfirmantene og opp til midten av tjueårene.

Det lukter Redbull og smågodt i lokalet.

Ungdommene setter seg i små gjenger i den store salen. Ingen sitter helt alene.

Mange har samme etternavn. Det er noen store slekter i menigheten, og mange er i familie.

På bakerste rad sitter et ungt kjærestepar med flettede hender som sjelden slipper taket.

Mange kjærestepar finner hverandre i menigheten.

Dersom et medlem får en kjæreste utenfor Samfundet, må denne gjennomgå en prosess og så tas opp som medlem, for at de skal kunne gifte seg.

Velger man å gifte seg med en som ikke vil gå inn i Samfundet, må medlemmet forlate menigheten.

For de som forelsker seg og får en kjæreste utenfra, må de avklare med en av forstanderne om de kan ta med denne på ungdommenes samlinger.

Det var en høstkveld i år 1900, etter at Oscar Lomeland hadde kommet inspirert hjem fra Amerika, at Samfundets ungdomsforening ble stiftet.

Man ville holde ungdommen borte fra syndig påvirkning, og sørge for å styrke fellesskapet.

Mandagsmøtene er viktige i Samfundet, og ungdommene i menigheten har i over 100 år samlet seg om disse.

For kristendomsundervisningen er ferdig når ungdommene går ut av tiende klasse.

Da skal de videre i den offentlige, videregående skolen.

For å sørge for at de fremdeles får solid bibelundervisning, og videre blir opplært og inspirert til å leve i tråd med menighetens lære, møtes ungdommene hver mandag kveld til undervisning og diskusjon.

Disse møtene er også en viktig arena for spørsmål.

Ungdommene som skal ut i skole og jobb støter på utfordringer som kommer i konflikt med det de har lært, og mandagene brukes til å ta opp og diskutere også hverdagslige valg.

Forstander Tormod Aamodt har et ekstra ansvar for ungdommene, og det er han som underviser og svarer på spørsmål på mandagsmøtene.

– De kan ta opp ting de lurer på, fra skolen og arbeidslivet, og høre hva vi tenker om det de møter på, sier Aamodt.

‍

Ungdomsarbeidet, som består av ungdomsmøter, turer og arrangementer, drives av ungdommene selv, helt og holdent.

Gutter og jenter i menigheten har orden på økonomi, planlegging og gjennomføring.

De læres tidlig opp i ansvar og samarbeide, forklarer Aamodt.

Svært mange er engasjert i en av de mange komitéene, hvor de har ulike oppgaver gjennom året.

Festkomité, turkomité, ungdomsstyre, møtekomité, kulturkomité.

Hver uke møtes de i komiteene.

Ungdommene lærer å sette opp budsjetter, lage arbeidslister, holde arrangementer.

– Det er utrolig mye læring i dette, sier Aamodt.

I Samfundets menighet er det en rekke selvstendig næringsdrivende, spesielt innenfor håndverkerbransjen.

Mange av de unge mennene får tidlig jobb i disse firmaene, og har, i tillegg til skolegangen, også lært seg ansvar og plikt gjennom menighetenes ungdomsforening.

Mandagsmøtet er i gang, og starter med en salme.

«Tenk på din gode skaper i ungdomstid.
Den tid du ikke taper, om du med flid
ved ordet lar deg lede og til Gud ber.
I ham får du din glede, hans nåde ser.»

Denne mandagen er temaet hvordan ungdommene kan engasjere seg enda mer i menigheten, og hva dette vil bety både for de selv og for de andre

– Dere gjør mange valg. Dere velger hva dere bruker tiden på, hvilke mennesker dere omgås. Hvor stor plass får menigheten i tiden din? spør forstanderen.

Han minner de unge om målet om evig salighet, og spør retorisk hvordan man skal nå det målet.

– Det er viktig å ha fellesskap. Vi må hjelpe hverandre når vi tviler og blir fristet, fortsetter Aamodt.

Han legger trykk på at det derfor er viktig å engasjere seg i menigheten.

– Det er et mål for oss at dere blir engasjert i menigheten. Det er for sjelen din.

Forstanderen utfordrer ungdommene i salen på hvorfor de bør engasjere seg i menigheten.

Mange har frimodighet til å ta ordet i det store rommet, på tross av at aldersforskjellen er stor.

– Jeg styrker troen på Gud med det, sier en ung jente.

– Man får et veldig stort nettverk, mange venner, svarer en av de eldste ungdommene. Han er i starten av 20-årene.

– Du kan få mer enn venner. Du kan få kjæreste og kone, kommer det fra en smilende kar midt i salen.

Samfundets ungdomsforening drives helt og holdent av ungdommene selv, og mandagsmøtet er på sett og vis også et arbeidsmøte.

Denne kvelden settes de i grupper for å svare på tre konkrete spørsmål i forhold til engasjementet.

Det ene handler om hva ungdommene selv kan gjøre for at andre skal ha det bra i ungdomsmiljøet

– Vi må stille opp på arrangementer, og komme med en positiv innstilling, svares det fra salen.

– Vi må snakke positivt om menigheten, sier en annen.

– Vi kan smile og si «hei» hvis vi treffer noen fra menigheten ute i byen, foreslår en tredje.

En skøyer midt i salen mener han har løsningen på en vellykket kveld.

– Ta med deg kort. For hvis du vinner i «Mattis», da har du det veldig bra resten av kvelden, sier han, til latter fra de andre.

Når møtet er ferdig, synges bordverset, og ungdommene spaserer de få meterne bort til «Suf-huset», som er ungdommenes eget lokale, for å spise kveldsmat.

I helgene er det alltid opplegg, og ofte drar ungdommene på tur. Noen ganger til fjellparadiset Hovden, hvor mange av menighetens medlemmer har hytter.

Her klarer menigheten å innlosjere langt over 100 ungdommer i sine private hytter.

Simen Korsmo, Camilla Helleland og Einar Severinsen er tidlig i 20-årene, og alle svært aktive i Samfundets ungdomsforening.

Einar er leder, Simen nestleder.

– Det går mange timer i uka, men jeg får mye igjen for det. Det handler om hva man vil bruke tiden på, sier Einar.

De er alle tre vokst opp i Samfundet, og er i ferd med å etablere sitt eget liv.

Camilla jobber i barnehage, og Simen og Einar er tømrere.

De har begge fått jobb i et håndverkerfirma til folk i menigheten.

Alle har de gått på Samfundets skole, som de opplevde trygt og godt.

Det å starte på videregående, ble for Simen et sjokk.

– Jeg ble tilbudt narkotika allerede etter en time. Det var flere organiserte gjenger på den skolen, forteller han.

Men de tre mener de har kommet godt gjennom utdanningen med ballasten fra Samfundet.

De har holdt seg tett til sitt eget miljø, og selv om de har venner utenfor menigheten, er dette i begrenset grad.

– Jeg har venner utenfor, men ikke nære venner, sier Simen.

Skal de ta en øl, blir det helst med andre ungdommer fra menigheten.

For i Samfundet anser man alkohol som en Guds gave, som skal nytes med måte.

– Du kan være medlem og feste hver helg, men da går du bort fra det vi lærer. Vi bruker Bibelen som rettesnor, og da skal det ikke være fyll. Men ingen av oss tre er avholds, sier Einar.

Einar, Camilla og Simen sier de ikke kjenner på å være påtvunget leveregler fra menigheten.

– Jeg føler ikke på begrensninger. Det er ingen regler som sier at vi ikke skal ditt eller datt. Det er ens egen tro som setter grenser, sier Einar.

Han forteller også at han har en far som ikke er i menigheten, men som han har et like godt forhold til som familiemedlemmer i menigheten.

Også Camilla sier hun har søsken som ikke er i Samfundet, men som hun er nært knyttet til.

Men de forsøker alle tre å leve et liv som er i tråd med Samfundets lære.

De aller fleste ungdommer i Samfundet har sosiale medier, forteller de, og dermed får ungdommene sterk påvirkning fra en verden utenfor, hvor mye ikke harmonerer med verdiene menigheten vil holde seg til.

Einar har nå slettet både TikTok og Instagram.

– Det er bare tom underholdning. Alt dette vi får på TikTok. Det sømmer seg ikke. Er det tjenlig for målet vårt? spør han.

For det er målet om evig salighet i himmelen som er grunntonen for livet deres.

Det er å holde synden på avstand, og kampen for å verne om den rette læren. Den vi får gjennom Bibelen, forklart i Luthers lille katekisme, og Pontoppidans forklaring.

– Vi føler vi er veldig vanlige, skyter Einar inn, selv om både han og de andre er klar over at de har hatt en annerledes oppvekst enn den jevne nordmann.

– Jeg vokste jo opp uten TV, sier Simen.

– Ja, du har jo tatt det igjen nå da, ler Camilla.

De to er forlovet, og skal gifte seg om noen uker.

De, som så mange andre, har funnet hverandre i menigheten.

– Vi havnet i samme komité, smiler Camilla, som er ett år eldre enn Simen.

– Det er faktisk fem gutter fra min gamle klasse som skal gifte seg nå. Plutselig skulle alle fri, ler Simen, og ser bort på kompisen Einar.

For også Einar skal gifte seg i sommer. Med ei jente fra menigheten.

De er glade for at de har funnet noen i Samfundet som de vil dele livet med.

– Det er viktig at man deler de samme verdiene, sier Einar.

– Og hva med dette om at kvinnen skal underordne seg mannen da?

– Det er jo Bibelens ord, sier Einar uten å blunke.

Men de mener det er viktig å ha med konteksten i dette; nemlig at Gud krever av mannen at han først og fremst skal elske og ære henne, og gi seg selv til henne, slik Kristus gjorde til menigheten.

De unge som er i ferd med å starte samlivet mener Bibelen har forordninger i hjemmet. Vi er rett og slett skapt forskjellig, og da er det naturlig at mannen og kvinnen har ulike oppgaver, mener de.

– Husmoryrket er et fullverdig yrke. En mann som jobber, setter husmoryrket høyt. Det handler om balanse, mener Einar.

Camilla jobber nå i barnehage, men vet ikke hvordan det vil bli i fremtiden.

I mai står bryllupet.