18 år med mat og latter i Jesu navn
Oppsal sogn i Oslo har hatt Alpha-kurs i 18 sammenhengende år. Det kan få – om noen – andre i Den norske kirke skilte med.
LES: – Hvorfor driver ikke alle med Alpha-kurs?
Og det er ikke uten grunn at man har holdt på så lenge. De har nemlig sett resultater. Mennesker kommer til tro.
Arbeidskirke
Sokneprest Kåre Skråmestø residerer over to kirker i sognet, arbeidskirken på Oppsal-platået, og Søndre Skøyen kapell noe lenger ned i lendet nord og øst for Østensjøvann.
– Oppsal kirke var en av de første arbeidskirkene som ble bygd, sier han om bygningen som ligger midt i en klynge lavblokker, akkurat der folk flest bor.
LES: Jørgen (68) er fortsatt tent av Jesusvekkelsen
Skråmestø er stril av herkomst og ble hadelending et stykke ut i oppveksten. Han har bodd i Oslo nesten siden 1972 og stort sett tjenestegjort der. I Oppsal har han vært prest i 15 år.
Oppsal var blant Norges første drabantbyer, og den største av dem som skjøt opp i Oslo på 1950- og 60-tallet, midt i etterkrigstidens babyboom. I løpet av et tiår vokste befolkningen fra 18-1900 til nesten 20.000. Det var en eksplosjon. De som kom, var ofte barnerike familier som hadde bodd trangt og kummerlig i indre by, i gårder med do i oppgangen og uten bad i trange leiligheter.
Oppsal, assistert av Obos, bød på selveide moderne leiligheter og var som en jordisk himmel. En tydelig tro på en enda høyere og utenomjordisk herlighet var ikke nødvendigvis med på flyttelasset fra sentrum.
Likevel skjedde det en hel del. I Oppsal menighet blomstret ungdomsarbeidet sent på 1950- og utover 60-tallet, selv uten drahjelp fra Jesusvekkelsen som kom senere.
– Det vokste fram et fantastisk ungdomsarbeid her, og 14-15 stykker av dem som gikk i kirka ble prester, forteller han og roser lokale ildsjeler som har engasjert seg sterkt i flere tiår for at mennesker skulle møte Jesus.
Det første Alpha-kurset ble holdt i 1997. Det skal ikke minst diakonen Anne Stige og tidligere sokneprest Ivar Helland ha æren for.
Tre pillarer
Alpha-kursenes tre pillarer er matfellesskap, foredrag og grupper.
– Vi tilbereder god mat, spiser sammen, hører et foredrag om sentrale ting i den kristne tro og går i grupper der man kan ta opp spørsmål.
– Og dette er mer enn en bibelgruppe?
– Ja, vi følger ti kvelder på rad pluss en weekend.
– Dette er bedre enn konfirmasjonsarbeidet der dere når mange flere?
– Ja, ja, ja. Jeg vet ikke om noe bedre redskap til å trekke nye mennesker inn i menighetslivet og gi dem en innføring i den kristne tro. Fordi dette er så grundig. Vi dveler ved de sentrale bibelske sannhetene og snakker om dem. Og så er omgivelsene viktige, altså at vi har det hyggelig. Det skal alltid være latter på Alpha-kursene.
– Det er vedtatt?
– Ja, det har de bestemt i Holy Trinity Brompton i London, der disse kursene er laget, sier Skråmestø. Og han forsikrer at det faktisk skjer.
Stort apparat
Å holde kurs krever et visst apparat. Noen må binde seg til ti kvelder, noen må lage mat, noen pynte. Og det trengs ledere som kan håndtere gruppene og noen som kan spille og synge. Lista over gode bidrag og medarbeidere er lang.
– Noen menigheter sier de ikke får til dette med Alpha-kurs fordi det er så ressurskrevende, men det går an å gjøre det enkelt, mener Skråmestø, som legger til at menigheten har vært velsignet med et godt knippe medarbeidere med dugelige egenskaper for de lengre distanser. Det har bidratt til at kurset har vært holdt år etter år.
LES OGSÅ: Vekkelsen alle snakket om
– Hvordan får dere dette til, og hvilke metoder bruker dere?
– Vi setter blant annet opp plakater med tekster som «Vil du vite mer om hva kristen tro er? Da må du bli med på Alpha-kurs». En ung sprek dame på joggetur rundt Østensjøvann stoppet for å strekke ut ved en av plakatene. Hun var fremmed for kristen tro og tanke, men noterte seg nummeret til oss og ringte for å melde seg på. Siden hun tok kurset, har hun vært på gudstjenesten nesten hver søndag. Senere ble også mannen hennes omvendt. Og det er mange sånne historier, sier Skråmestø.
Savner fellesskap
Han sier mange er blitt en del av menigheten gjennom kursene.
– Arbeidet har fått en smitteeffekt for hele menighetsarbeidet og gudstjenestelivet. Vi ville vært en annen menighet uten Alpha-kurset. Det er en av de viktigste tingene vi driver med, og når noen har vært igjennom et kurs skal det godt gjøres at de ikke fortsetter i menigheten, hevder soknepresten. – Vi sier gjerne at hvis noen synes kurset var flott, er den beste måten å få mer av det samme på, å fortsette i menigheten. Der kan folk få oppgaver som kirkeverter, kaffekokere, tekstlesere, dåpsverter eller noe annet, sier han.
Enkelte ganger har det vært få påmeldte til kursene, men de er blitt holdt likevel.
– Vi er ganske trassige der. Vi har hatt fra tre til 25 deltakere, og hver gang har mennesker som var ganske fremmede for kristen tro, kommet ut som bekjennende kristne. Andre har fått et fornyet kristenliv og endelig funnet et fellesskap.
Brutte relasjoner
En del av den lokale sosiologien handler om brutte relasjoner.
– Det er mange tragiske skjebner. Derfor er det også mange med et brent liv bak seg som søker fellesskap.
– Og dette er en inngang?
– Ja, det tror jeg. Vi sier til menigheten at de kan ta med seg folk på Alpha-middagen som er det første vi gjør på kurset. Folk kan se på kristendommen som kjedelig, usann eller irrelevant, men et foredrag om kristendommen kan de fleste si ja til. Det er noe som fenger litt. Og når de kommer, får de mat og noen å prate med. De får venner. Folk higer etter gode relasjoner, sier Skråmestø, som forteller at Alpha fungerer som et slag sikkerhetsnett der mennesker fanges opp.
– Det er ofte ikke A4-mennesker fra den tradisjonelle norske kristenheten som begynner på kurs, men alle typer mennesker med veldig forskjellig bakgrunn, sier han.
Noen hadde ingen planer om å finne troen, men fant den likevel – til sin egen overraskelse.