600 kristne samlet til kamp mot pride, abort og vranglære
Med politisk aktuelle spørsmål vil arrangørene bak Reis deg Guds menighet slå et slag for bibeltroskap og endetidsfokus.
– Mange av dem som kommer hit føler seg alene i hverdagen. Når de kommer hit utbryter de: «Jeg visste ikke vi var så mange», sier Geir Stomnås.
Pastoren i Filadelfia Vennesla er en av 600 andre som har satt av sju timer denne lørdagen til å lovsynge og lytte til brennende appeller om kjønnsideologi, abort og endetid.
I flaggstengene vaier norske og israelske flagg.
Det er 26. august og duket for Reis deg Guds menighet.
Om arrangementet
Reis deg Guds menighet er arrangert av Filadelfia Vennesla, men talerne og deltakerne kommer fra hele kirkelandskapet.
– Holdningen vår til Bibelen er den samme. Det som står der er at Guds ord er sant, men Geir og jeg kan være uenige om bibeltolkning, sier Espen Ottosen fra Norsk Luthersk Misjonssamband i en panelsamtale.
– Det der ordner seg når du blir pinsevenn, parerer pastor Stomnås.
Som på kristne møter flest er det både taler og lovsang på menyen denne kvelden, men Reis deg Guds menighet har noe ekstra på menyen:
Politisk kontroversielle budskap, advarsler om vranglære og oppfordring om bibeltroskap, omvendelse fra synd og nåde.
Advarer om endetid
En av de første talerne er Alv Magnus, tidligere leder av Ungdom i Oppdrag.
Han ramser opp en rekke naturkatastrofer som herjer rundt omkring i verden og drar paralleller til endetiden.
– Hva er det som skjer? Stusser ikke folk, spør han publikum.
– Det er nødvendig å stille spørsmålet om dette er fødselssmerter før Jesu gjenkomst. Vi må være årvåkne.
Publikum nikker og mumler samtykkende. Senere får han også støtte fra Bjarte Ystebø, leder i Kristen Media Norge.
– Noe er i ferd med å skje. Vi er kanskje på oppløpssiden, sier han.
Kaller kjønnsundervisning for overgrep
I neste innlegg starter Elin Linde Fagerbakke med et budskap om håp.
– Gud har knadd på sin menighet i flere århundrer. Han har reist oss opp og gjenopprettet oss. Vi er kanskje ikke så verst utrustet likevel, om vi ikke slipper taket og blir redd for mørket, sier hun.
Stillhet i salen.
Så deler Fagerbakke sin uro for barn som lærer på skolen at de ikke kan være sikker på sitt eget kjønn.
– Jeg opplever det som et overgrep mot et hvert barn, sier hun og legger til:
– Jeg blir kokvarm inni meg.
Nå bryter salen ut i applaus.
Fagerbakke avslutter med en oppmuntring:
– Husk Guds rike har brutt igjennom i mye verre tider enn dette.
Var trans, ble jente igjen
Etter tre timer med innlegg er det tid for pause. Utenfor sitter Noah Tobiassen (23) og Samuel Økland (21) og tar seg en matbit mens inntrykkene synker inn.
– Det var forfriskende å høre Tone Lise Gustavsen si at for at kvinner skal føle seg elsket, så må de også føle seg trygge. Jeg kjenner meg så godt igjen, sier Tobiassen.
Allerede som barn ønsket hun å være gutt.
I fem år levde hun som transperson, men sluttet på hormoner i 2021. Samme år flyttet hun til Kristiansand og oppsøkte på eget initiativ kristne møter for å lære om Bibelen.
Det endte med at hun ble kristen.
– Får håp av å være her
I dag er Noah Tobiassen aktiv i Filadelfia Kristiansand, og historien hennes er velkjent.
På Reis deg Guds menighet er det flere som stopper henne og takker for frimodigheten. Blant dem er Anders Andersen (55) og Anne Synnøve Andersen (59).
De har tatt turen fra Lyngdal for å delta på arrangementet.
– Det som du, Noah, holder på med, og det som skjer på scenen her, er veldig viktig for å se at vi ikke er aleine, vi som vil stå for Bibelens syn på ekteskap og kjønn, sier Anders Andersen (55) og Anne Synnøve Andersen (59).
Noah Tobiassen forteller hun ofte snakker med aktive kristne som er usikre på hva de skal mene om Bibelens seksuallære.
– Det er skummelt hvor mange aktive kristne som ikke har en formening om disse temaene, sier hun.
Selv prøver hun å være frimodig, men trenger å støtte fra likesinnede.
– Det kan være overveldende å tenke at man skal ta på seg ansvaret for å stå på sannheten alene, så det er utrolig fint at noen lager slike arrangementer og organisasjoner. Da blir det så tydelig at ansvaret ikke ligger på hver enkelt.
Samuel Økland nikker.
– Når vi ser oss rundt her ser vi at ikke alle kollapser under presset fra samfunnet. Det er veldig oppmuntrende. Det gir meg håp, sier han.
– Aldri opplevd så sterkt samhold
Pastor Geier Stomnås i Filadelfia Vennesla kjenner seg igjen, men etter tre år med Reis deg Guds menighet hadde han håpet at flere kristne ledere ville stå opp for klassiske samlivslære og bibeltroskap.
I stedet har han vært vitne til det motsatte.
– Både i frikirkeligheten og bedehusbevegelsen ser vi ledere som er unnvikende eller som vakler i møte med liberale krefter i sine kristne fellesskap, også her på Sørlandet, sier han.
Samtidig mener han at konservative kristenledere er blitt flinkere til å finne sammen.
– Aldri før i min tjenestetid har jeg aldri opplevd et så sterkt samhold og vennskap på tvers av menigheter. Derfor kom alle talerne på Reis deg Guds menighet ned en dag før i år for å snakke sammen. På denne fronten kommer det til å skje store ting også fremover.
– Ikke lett å lykkes
Vennesla-pastoren ser for seg mer kamp for det ufødte liv. Han drømmer om en stor marsj «til støtte for barna i mors mage», lik protestene på 1980-tallet.
– Det er noe Gud virkelig har lagt på hjertet mitt, sier han.
– Det er mange advarsler knyttet til abort og utglidende kjønns- og seksuallære her. Hvilke indre trusler mot et sunt trosliv opplever du som pastor?
– Som pastor er det lett å stå på talerstolen her og mene noe, men jeg må ofte spørre meg selv om jeg klarer å ha en tydelig utleggelse av Guds Ord og samtidig kommunisere Guds kjærlighet og nåde med måten jeg fremtrer på, sier Stomnås.
Han prøver å leve som han lærer og være transparent som leder.
– Jeg tenker mye på om jeg med mine taler står i fare for å fremstille noen synder som verre enn andre, og om jeg dermed lar folk leve i fred med noen type synder, mens jeg fordømmer andre. Det er derfor det er så viktig å stå sammen og hjelpe hverandre, slik vi gjør her med Reis deg Guds menighet.
Pausen nærmer seg slutten og lovsangsteamet lokker folk tilbake til benkeradene med «Han er min sang og min glede». Og når sju timer, med dystre dommer over samtiden, er forbi her i Filadelfia Vennesla, er det nettopp glede som står skrevet folks ansikter.