Å hvile er det mest produktive Ragnhild gjør

Artikkelen ble først publisert i juli 2024.

Når Dagen ringer Fuglestad klokka 09.00, har hun allerede vært våken i fire timer.

– To timer sammen Jesus og to timer i samtale med «et vanlig menneske», opplyser hun.

Fra lærer til sengeliggende

Snart fem år er gått siden hun gikk fra å være lærer, ektefelle og mor til å bli sengeliggende.

Det første året var hun vekselvis på jobb og sykemeldt før hun måtte gi opp jobben høsten 2020. Etter noen år med arbeidsavklaringspenger er hun i dag tilbake i 33 prosent stilling.

– Jeg følte at jeg levde livet og opplevde mye mestring. Jeg elsket jobben min som lærer og opplevde at det jeg gjorde var viktig. Jeg hadde en flott og god familie og holdt et høyt tempo, oppsummerer hun.

Fuglestad ble nylig intervjuet i podkasten Mission Possible. Der deler hun sin erfaring om et liv i smerte som førte henne inn i et nytt liv med Gud.

15 til 25 migreneanfall i måneden

– Jeg likte å skape tidligere, men nå får jeg skapt enda mer, sier hun til Dagen.

På det verste kunne Fuglestad ha 15 til 25 migreneanfall i måneden. Det var en tid da hun nesten ikke klarte å tenke klart og ikke ville leve lenger.

Da migrenen var på verste, ble det mange krisebønner. «Jesus, hjelp!» var en bønn som gikk igjen. Hun sendte melding til venner med en sterk oppfordring til å be. Og hver gang opplevde hun det samme: det kunne gå noen timer, men så ga den verste smerten seg.

Denne sommeren er hun aktuell med boken «En brønn til Gud», som er et ordspill.

Mer om det senere.

Tenkte at Gud hadde sendt sykdommen

– Du var fortvilet og hadde ulidelige smerter i hodet. Hva gjorde at situasjonen snudde?

– Det ble mange samtaler med Gud. På et tidspunkt tenkte jeg at det var han som hadde sendt sykdommen, og at han gjorde en stor feil.

Etter hvert som ukene gikk, opplevde hun at Gud sa: «barnet mitt». Ikke bare en gang, men mange ganger.

«Er det veldig viktig for deg at jeg forstår at jeg er barnet ditt?« spurte jeg, og fikk et bekreftende svar.

Å være Guds barn har blitt det sentrale i troen til Fuglestad. Yrket og de ulike rollene hun har, er ikke lenger så viktige.

– Det eneste som står igjen er å være Guds barn. Da trenger jeg ikke ord. Jeg kan bare sitte der og «være» og kjenne at noe skjer når jeg er sammen med Gud.

«Jeg skal ikke dø»

I bønn fikk hun erfare det Bibelen skriver om «Guds fred som overgår all forstand».

– Den opplevdes så fysisk at den gjorde noe med hele kroppen. Den skapte også en sterk tro på Guds Ord, forteller hun.

I stedet for å tenke at hun helst ville dø, men ikke fikk lov, begynte hun å proklamere for seg selv: «Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens velgjerninger.»

– Jeg leste bibelverset over meg selv mange ganger, og til slutt var jeg enig. Det snudde mitt ønske om å dø, forteller hun.

Facebook og Instagram

Fuglestad har en facebookgruppe hun har kalt «Åndelig brønngraving» og instagramkontoen @andeligbronngraver. Der legger hun ut bilder som hun «får» og som og skriver dialoger mellom henne og Jesus.

I en av disse dialogene spør hun om han kan helbrede hodet hennes. Svaret hun får er at hun skal få et helt liv i hvile, glede, lek og mening. «Du kan få gjort mer for meg slik,» sier han.

– Som leser kan man få inntrykk av at Jesus har sagt nei til å helbrede deg?

– Absolutt ikke, selv om teksten kan gi et inntrykk av det. Jeg vet at Gud vil gjøre meg frisk, men jeg vil fortsatt hvile, for sammen med han får jeg gjort så mye mer. Det trenger jeg stadig å lære.

To til åtte timer med Gud

Fuglestad snakker mye om hvile. Selv anslår hun at hun bruker fra to til åtte timer sammen med Gud hver dag. Hva hun gjør de timene, kan variere mye: stillhet, bibellesing, bønn og forkynnelse på podkast.

– Blir folk provosert når du snakker så mye om hvile?

– Det jeg får høre er at folk ikke har tid, og begrunnelsen er at de må jobbe for å kunne betale de nødvendige utgiftene. Da utfordrer jeg dem på at Gud er vår forsørger.

– Jeg blir litt sånn «koko» når jeg snakker om disse tingene, for jeg tenker så alternativt. Visst trenger vi lønn og penger, men jeg tror hvile er viktigst, legger hun til.

På en businesskonferanse for gründere ble Fuglestad spurt om hva det er som gjør henne mest kreativ. Det kontante svaret var: hvile.

– Ingenting gjør meg mer effektiv og kreativ.

– En generator for løsninger

Da hun for en tid tilbake kom hjem etter et kurs om pedagogisk skoleutvikling, spurte hun Gud: Hvordan skal det se ut hos oss på vår skole?

– Jeg la meg ned for å sove, så kom hele planen.

Hun forteller at hun skrev alt ned, og at det tok rundt ti minutter.

– Jeg ville aldri fått de tankene om jeg ikke la meg ned for å hvile. Hvilen oppleves som en generator for løsninger.

En kilde i møte med andre mennesker

Boken som gis ut nå i juli har fått tittelen «En brønn til Gud». Den og instagramkontoen er inspirert av historien fra Johannes 4, om kvinnen som får møte Jesus ved brønnen.

– Gud har bedt meg om å grave en brønn i andres liv, sier Fuglestad og gir et eksempel.

Når hun setter seg ned med notatboken, spør hun ofte Gud: Hvilke tanker har du for meg i dag?

Etter hvert har hun lært seg å notere, uten å filtrere tankene. Hun kan heller være kritisk i etterkant, sier hun.

Som kvinnen ved brønnen opplever hun å få «drikke» av det Gud har å gi henne. Det blir også en kilde i møte med andre mennesker.

Legge hendene på syke

Som alvorlig syk ble Bibelens budskap om helbredelse svært viktig for Fuglestad. I prosessen siden 2019 har hun fått en sterk overbevisning om at hun skal legge hendene på syke og be for dem.

Det resulterte i at hun reiste til Brasil i 2023 for å delta i et forbønnsteam.

I podkasten Mission Possible sier Fuglestad at hun måtte vekk for å erfare helbredelse.

– Hvorfor måtte du vekk fra Norge?

– I Brasil fikk jeg være med et i team i regi av Global Awakening der Randy Clark er en av lederene. Grunnen til at jeg dro, var fordi jeg ønsket å være nær folkene hans og bli trent av dem, forteller hun.

12 fysiske helbredelser

Sammen med 150 andre fra store deler av verden var hun med og ba for folk på konferansen.

– Fikk du se helbredelser?

– Ja, jeg fikk se 12 fysiske helbredelser der jeg selv var med og ba.

Hun beskriver det som skjedde i Brasil som en «ut av kroppen-opplevelse».

– Jeg ble så utrolig glad da folk ble helbredet at jeg begynte å klappe i hendene.

Fuglestad forteller at «det fineste og det merkeligste» var at hun etter hvert visste at helbredelser ville skje.

– Jeg fikk en visshet. Jeg la hendene på folk, ba en kort bønn og befalte sykdom å gå. Jeg ventet bare at det ville skje. Jeg skulle ønske at jeg kunne tatt med meg den «troen» til Norge, sier hun.

– Vant til å klare oss selv

Hun understreker at Gud er den samme i Norge som i Brasil, men at kulturen er ulik.

– I Norge er vi vant til å klare oss selv, og vi har stor tillit til helsevesenet. Vi er også vant til kritisk tenkning, noe som er vel og bra så lenge vi ikke er kritiske til Guds Ord. Da har vi et problem som kristne, mener Fuglestad.

– I Bibelen står det at vi skal kunne gjøre de samme gjerningene som Jesus gjør. Det er noe der vi ikke har forstått ennå.

– Takker ikke for at jeg ble syk

Fuglestad har sin bakgrunn i Misjonssambandet og er i dag medlem i Den norske kirke på Ålgård. Der sitter hun i menighetsrådet.

– Det er nok mange i min menighet som synes at jeg gjør mange rare ting, men de har kjent meg lenge og vet at jeg står for mye bra også.

At hun «ble kastet av toget» og ble sengeliggende for snart fem år siden, omtaler hun i dag som «den fineste gaven».

– Jeg takker ikke for at jeg ble syk, men jeg takker for at Gud kan bruke alt som er dumt til å gjøre noe godt, sier hun.