Å hvile mot Kristus

«Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som stammer fra menneskelige overleveringer og grunnkreftene i verden og ikke fra Kristus. For i hans kropp bor hele guddomsfylden, og i ham, som er hodet for alle makter og åndskrefter, har dere fått denne fylden.» Kolosserne 2,8–10

Temaet for andaktene mine denne gangen er Paulus’ møte med Jesus, og hvordan det preger livet og budskapet hans. Vi finner det også her i Kolosserbrevet. Han hviler mot Kristus, så naturlig og selvfølgelig med hele seg.

Vi kan tenke at mye er annerledes i dag. Men alltid vil de samme «grunnkreftene» virke omkring oss og i oss. Derfor er det så godt og gjenkjennelig å lese Kolosserbrevet. Det blir aldri feil å se at det handler om en person. Jesus Kristus som ble født, levde, og døde, og sto opp igjen for oss. Da faller mye støy, strev og forvirring bort.

Mye gir seg ut for å være viktig, opphøyd og avansert. Men egentlig kan det være menneskelige overleveringer og grunnkrefter i denne verden. Hvordan skiller vi det? Og hvordan unngår vi å kaste barnet ut med badevannet?

Ganske enkelt ved å prøve det opp mot Jesus Kristus, sann Gud, han kom som et menneske, døde og sto opp igjen. Der er autoriteten, kraften og friheten. Ja, i hans kropp, så konkret. Dette var levd liv for Paulus. Den levende Kristus og Guds ord kan gjøre det samme i oss.