Å låne penger ble en ydmykende nedtur

I store deler av sitt voksne liv har Trond Sæthren arbeidet i Ungdom i Oppdrag (UIO).

Tidlig på 2000-tallet reiste familien til Filippinene og var engasjert i familiearbeid der i tre år. Etter noe videreutdanning flyttet de til Grimerud utenfor Hamar hvor de etter hvert ble ledere for Familiefokus, først i Norge og deretter internasjonalt.

I praksis innebærer tilknytningen til UIO at støttepartnere har bidratt med penger til underhold for familien i snart 25 år.

– Til tider har det vært krevende, men i det store og hele har det gått bra, sier han.

«Vet hva det er å ha det trangt»

I søndagens lesetekst takker Paulus filipperne for gaven:

«Jeg vet hva det er å ha det trangt, og hva det er å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet, å være mett og å være sulten, å ha overflod og å lide nød. Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. Likevel gjorde det meg godt at dere sto sammen med meg da jeg var i nød», sier han, og skriver at han har lært å klare seg med det han har.

Trond Sæthren har erfart noe av det samme.Enkelte ganger har omsorgen vært helt overveldende, som da en familie holdt garasjesalg til inntekt for familien.

– De sa de hadde hørt om oss og tenkt at det kunne vært spennende å velsigne oss med en god start.

– Ikke himmel på jord å ha fast lønn

Slike ville overraskelser forventer han ikke lenger, for nå har kona fått jobb som logoped og han selv som lærer. Riktig nok er han på den UIO-eide Hedemarken Friskole, men likevel: Hver måned kommer lønna inn på konto til samme, faste tid.

– Det jeg har skjønt nå, er at forventede utgifter sjelden samsvarer helt med det en får inn nå heller, selv om en har fast lønn. Det er ikke himmel på jord å ha fast lønn, for det er trangt på slutten av måneden uansett.

Han legger til:

– Frykten for at det blir tomt, eller at det ikke er nok til å betale regninger, den føler jeg oftere nå enn da jeg levde i tro, for det var utenfor min kontroll på et vis. Å be «Kjære Gud, dette må du hjelpe meg med» føler jeg at jeg ikke på samme måte kan gjøre nå.

– Kan ikke lenger regne med X-faktoren

Trond Sæthren er overrasket etter at han nå går i gang med sitt andre år som kontaktlærer.

– Jeg trodde jo selv at alle økonomiske sorger skulle bli slukket, men det er faktisk blitt mer stress, for nå kan jeg ikke lenger regne med den X-faktoren, sier han, og viser til de overraskende pengegavene som kom tidligere.

Ikke alltid riktig nok, og det må også adresseres.

– Ydmykende

Trond Sæthren kvier seg litt til å gå tilbake til disse erfaringene, for de er vanskelige, og kanskje er de heller ikke helt bearbeidet.

Som den gangen, «for ikke altfor lenge siden», da han var veldig sliten, muligens på grensen til å bli utbrent.

Han hadde tatt et friår og hadde liten mulighet til å gjøre noe for å få økonomien til å gå i hop. Det var ikke nok penger på konto, og ingen friske midler kom inn.

Det endte med at han ringte sin far for å få hjelp. Faren var velvilligheten selv, men for Sæthren ble opplevelsen krevende.

– Det var ydmykende. Fortsatt kan dette oppleves som en nedtur. Jeg liker å kunne betale regningene mine.

– Ingen automatikk

Han sitter fremdeles med ubesvarte spørsmål: «Hva skjedde nå og hvorfor?»

Å si at Gud aldri har sviktet, kan føles litt enkelt å si, hevder han. Han opplevde jo nettopp at pengene ikke strakk til den gangen, og han har også sett andre, som har gitt sitt liv og sin tjeneste til Gud, mangle forsyninger.

Samtidig opplever trebarnsfaren at Gud har vært trofast.

– Det er ingen automatikk i at alle mine behov skal bli møtt bare fordi jeg er i kristen tjeneste, sier han, og viser til de lidende og forfulgte kristne i verden.

– De løfter jo nettopp frem Guds trofasthet som det bærende, selv om livet er fullt av lidelse, avmakt og til og med død.

Større perspektiv

Hedmarkingen mener at Guds trofasthet må sees i et langt større perspektiv enn om det er penger på konto.

– Jeg må øve meg i å fortsatt stole på Gud, selv med fast inntekt og en noe mer vanlig jobb. Det gjelder uansett om vi har mye eller lite. Med et slikt perspektiv vil bekymringer lettere slippe taket, avslutter han.