Abu Samir vil flytte hjem

Det Abu Samir (60) har lengtet så inderlig etter, har skjedd. Det er blitt trygt å flytte hjem til Telskuf, landsbyen der han hadde bodd hele livet før IS kom.

Det var likevel et nedslående syn som møtte ham, da han kom hjem første gang for en måned siden. Som alle andre hus i Telskuf, var også hans hus plyndret og vandalisert. Luftkjølingsanlegget, fjernsynet, møbler og verdigjenstander var stjålet. Vinduer var knust, klær, sko og en mengde andre ting lå rasket sammen i hauger og familiebilder var strødd ut over gulvet.

Det så ut som en tornado hadde gått fra rom til rom. Eller som om noen hadde fått utløp for et voldsomt raseri.

Rydder

Abu Samir kunne ha gitt opp. Han kunne snudd i døren og reist sin vei. I stedet brettet han opp ermene og begynte å rydde.

Nå har han fått orden på kaoset på kjøkkenet og satt nytt gitter for vinduet i den ene stuen, der noen hadde klatret inn. Familiebilder og gardiner som fremdeles var hele, er hengt opp igjen.

LES OGSÅ: Hvem har ødelagt våre hjem?

Slik tar den pensjonerte familiefaren tilbake hjemmet sitt, rom for rom. Det er livsverket sitt han bygger opp igjen. Det var her han skapte et hjem for kona og de seks barna med pengene han tjente som vakt for et oljeselskap.

På flukt

Han forteller om den fryktelige kvelden, 6. august 2014, da folket fra nabolandsbyen Batnaya plutselig kom strømmende og fortalte at IS angrep. Alle i Telskuf slapp det de hadde i hendene og la på flukt, de også.

– Vi fikk bare med oss de klærne vi sto og gikk i og noen viktige papirer, forteller han.

Lavmælt viser Abu Samir rundt. Han er oppgitt og trist, men gir ikke uttrykk for sinne.

– Jeg har alltid takket Gud for alle ting, sier han. – Det gjør jeg fremdeles.

Når Abu Samir forlater huset, sørger han for at kjettingen på ytterdøra er skikkelig låst. Vandalene skal ikke slippe inn her igjen.

– Kommer du noen gang til å føle deg virkelig trygg igjen?

– Hvis Gud vil, svarer han.

Angrep

IS var ikke lenge i Telskuf. Derfor ble denne landsbyen i første omgang mindre ødelagt enn mange av de andre i området. Bare ti dager etter at de angrep første gangen, ble de drevet vekk av Peshmerga-styrkene. Men i nabolandsbyen Batnaya, bare fire kilometer unna, bet terrorgruppen seg fast.

I to år lå de to landsbyene på hver sin side av frontlinjen. Høye jordhauger, dype grøfter og minelagte åkre skilte dem. Så, grytidlig om morgenen 3. mai i fjor, slo IS til mot Telskuf igjen med flere hundre mann. De brøytet seg gjennom frontlinjen med bulldosere og sprengte forsvaret i stykker med bilbomber.

LES MER: Irakiske kvinner om tro og håp

Nok en gang drev kurderne dem på defensiven med amerikansk luftstøtte, men på de åtte timene IS hadde kontroll over landsbyen, rakk de å gjøre stor skade. Blant annet skal de ha satt fyr på en rekke hus med et høyeksplosivt materiale.

– Flere titalls hus ble totalt utbrent, sier en militær leder som presenterer seg som mr. Najib. Han forteller at flere hus også ble totalt ødelagt av bomber fra amerikanske fly.

Assyrisk hær

Najib er leder for en avdeling av den kristne, assyriske militsen Niniveh Plain Protection Units (NPA) i Telskuf- og Batnaya-området. Under seg har han 44 befal og 680 soldater. I hele regionen teller militsen rundt 2500 mann.

Det er NPA som holder vakt i de kristne landsbyene på Ninivesletten nå, mens de fleste Peshmerga-soldatene kjemper ved fronten. Mange av militsens folk vokter sine egne landsbyer. Najib tror det er bra for forsvarsviljen at de skal passe på sine egne hjem og familier.

– Tidligere bemannet militsen kontrollposter langs veiene. Etter at IS angrep har vi fått militær trening av de amerikanske styrkene. Nå er vi en skikkelig hær.

– Det er hundre prosent trygt her nå, forsikrer han.

LES OGSÅ: IS lokket Amer med millioner

Om det vil fortsette å være like trygt i fremtiden, vil han likevel ikke garantere. Det kommer an på den politiske situasjonen.

– Men det blir bedre nå som Trump er president i USA. Han er kristen og beskytter de kristne.

Endelig hjemme

Abu Samir er ikke den eneste som vil flytte hjem. Mens vi kjører gjennom Telskuf møter vi på ekteparet Ghanem og Salwa som kommer gående med tre barn.

– Selvsagt! svarer de når de får spørsmål om de har tenkt å flytte tilbake.

De er her for å sjekke om det finnes et hus de kan leie, men huset de nettopp har sett på, hadde altfor store skader.

Ikke langt unna har bonden Hukmet Youcif Gorges Gabola nettopp flyttet hjem med kona Jalila, sin gamle mor Nima på 90 år og tre sønner med koner og barn. Den yngste er bare noen uker gammel. Hun ligger reivet i vuggen sin og sover.

LES MER: For sent for kristne i Irak

Familiens hus hadde fått store sprekker i muren etter at bomber slo ned like ved. Men i løpet av kort tid er sprekkene tettet, taket skiftet og huset malt. Nå pakker familien ut siste rest av flyttelasset som ble hentet fra regionhovedstaden Dohuk i Kurdistan samme dag. Gamlemor Nima troner på en sofa og kommenterer det som skjer rundt henne.

– Jeg er så glad. Jeg føler at jeg eier hele verden, sier far Gabola.

– Endelig er vi hjemme og kan begynne å arbeide igjen, sier han og sukker tilfreds.

Langsom ventetid

Også han forteller om en dramatisk flukt da IS angrep. Den første natten i Dohuk sov den tallrike familien i bilene sine. Så fikk de husly hos en slektning som presset 40 mennesker sammen i leiligheten sin.

Noen dager senere solgte familien en bil og en del verdisaker og klarte slik å leie sin egen leilighet. Å finne jobb var derimot svært vanskelig fordi de ikke kunne kurdisk.

– I to år har vi ikke gjort noen ting. Vi har bare sittet og ventet, sier Gabola. Han og sønnene var vant til hardt fysisk arbeid. De mistrivdes voldsomt med å sitte passive i en leilighet byen.

Herre i eget hus

Mens mange andre familier håper å få bistand av myndighetene eller hjelpeorganisasjoner til å renovere de ødelagte husene sine, gikk Gabola og sønnene mannsterkt til verks og ordnet opp selv.

– Vi orket ikke vente på at noen skulle tilby hjelp, sier han.

Men han understreker at mange andre familier rett og slett ikke har råd til å flytte hjem. Det koster dyrt å renovere husene som IS har rasert. Mange av internflyktningene som nå er i Kurdistan, har solgt unna alt de fikk med seg av verdier for å betale husleie i to og et halvt år.

Selv mistet han nesten 55.000 dollar, det vil si nær en halv million kroner, i utestående betaling for korn hos myndighetene i Mosul etter at IS tok kontroll over byen.

– Nå må vi begynne helt fra bunnen igjen.

Det er tungt, men gleden over endelig å være herre i eget hus er større enn frustrasjonen over alt de har mistet.

– Føler dere at dere er trygge her?

– Nå er det ingen ting å være redd for, svarer Gabola.

Reportasjeturen til Irak ble støttet av stiftelsen Fritt Ord.