Alle taper når journalistikken svekkes
Der det finnes mennesker vil det alltid finnes fare for maktmisbruk, og der det finnes systemer vil det alltid være fare for at systemene enten blir misbrukt eller ikke fungerer.
Publisert
Sist oppdatert
I går ble Senter for undersøkende journalistikk ved Universitetet i Bergen offisielt åpnet. I en tid hvor journalistikken er under stadig større press kommer et slikt senter som en kjærkommen påminnelse om hvor viktig kvalifisert journalistikk er for selve demokratiet.
Presset mot journalistikken oppstod ikke da Donald Trump ble USAs president. Tradisjonell journalistikk har til alle tider vært en potensiell trussel for makthavere på ulike arenaer. Men med moderne teknologi, og ikke minst med sosiale medier, har det blitt langt lettere både å målbære kritikken og å bringe torgs alternative virkelighetsbeskrivelser.
Annonse
Det er en utfordring for de tradisjonelle mediene, men det er også en utfordring for samfunnet som helhet. Der det finnes mennesker vil det alltid finnes fare for maktmisbruk, og der det finnes systemer vil det alltid være fare for at systemene enten blir misbrukt eller ikke fungerer. Da trengs det noen som er villige til å undersøke, til å stille kritiske spørsmål og som har både mot og kraft til å målbære interessene til de menneskene som ellers taper.
VG-redaktør Gard Steiro hilste senteret velkommen og fremhevet det han kalte sitt favorittpunkt i Vær Varsom-plakaten, nemlig 1.5. Der står det som følger: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre».
Her ligger noe av kjerneoppgaven også for den kristne pressen her i landet. Dagen ble stiftet av mennesker som stod for noe, og som ønsket at kristen tro og tenkning skulle få en tydeligere offentlig stemme. Som en del av dette ligger det å «behandle religiøse og sosiale spørsmål i kristendommens lys» og å «stille alt alminnelig arbeid inn under moralens og kristendommens lys» som det heter i avisens snart 100 år gamle statutter.
De nyeste overgrepsanklagene i Den romersk-katolske kirke er bare en av mange påminnelser om at alvorlig maktmisbruk også finner sted i kristne sammenhenger. Og seksuelle krenkelser er som vi vet slett ikke forbeholdt noe bestemt trossamfunn. Derfor trengs det en kontinuerlig årvåkenhet for å beskytte både enkeltmennesker og sårbare grupper. I dette ligger også kravet til ledere om å akseptere kritiske spørsmål, også når de er ubehagelige.
Det nye senteret i Bergen blir etablert med støtte fra stiftelsen Fritt Ord, og stiftelsens direktør Knut Olav Åmås var blant gårsdagens gratulanter i Media City Bergen. I stiftelsens formålsparagraf heter det blant annet at man vil «stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord.» Det er nettopp den levende debatten som blir skadelidende når kritiske spørsmål blir overhørt eller forsøkt hindret.
Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen spurte retorisk om sannhet er blitt «en personlig greie», og påviste interessefellesskapet som finnes mellom journalistikk og forskning i jakten på sannheten. Samtidig understreket han også at både journalistikk og akademisk forskning har som forutsetning at man er både i og for samfunnet, ikke avskåret fra det.
I denne uttalelsen ligger både erkjennelsen av at vi må nærme oss sannheten med både frimodighet og ydmykhet, og at både forskere og vi som arbeider i pressen må vise oss tilliten verdig dag for dag.
