Anders er ikke troende – likevel ber han med datteren sin hver kveld

Den lave solen presser seg gjennom gluggene i persiennen.

Anders Elling Petersen Johansen folder hendene og ber.

Sammen med datteren An-Gjertine og sønnen Arn-Khien, ber han blant annet «Fader Vår», «Hill deg, Maria» og en liten bolk hvor han formulerer egne ord til Gud.

Han gjør korsets tegn og sier amen.

Men advokaten og trebarnsfaren vil ikke omtale seg som personlig kristen.

– Da jeg giftet meg, ga jeg et løfte, sier han.

Falt pladask

Anders falt nemlig pladask da han møtte den store kjærligheten under studietiden i Bergen.

Hun het Thien Oanh og studerte pedagogikk.

De førte lange samtaler på kveldene og tilbrakte mer og mer tid sammen.

Jusstudenten Anders Elling ønsket at det skulle bli noe mer.

Men kjærligheten viste seg først å være umulig i Thiens Oanhs øyne.

Så for seg vietnamesisk mann

Hun var født i Vietnam og hadde vokst opp med sin hengivne katolske og vietnamesiske familie i Norge.

– Jeg hadde sett for meg å gifte meg med en vietnamesisk mann som var katolikk, forteller Thien Oanh.

Tre ganger spurte Anders Elling om det ikke skulle bli dem.

Thien Oanh gjorde det klart at skulle det bli noe mer, ønsket hun at det skulle være rom for at hun og eventuelle barn å kunne leve ut sin tro i familien.

Ville fri

Gradvis ble Thien Oanh mer og mer overbevist om at Anders Elling var mannen i hennes liv.

Hun opplevde ham som trygg og snill og med mange av de samme verdiene i livet som henne.

Anders Elling tok mot til seg og ville fri til Thien Oanh.

Det var ikke den kommende svigermoren så begeistret for. Hun sa nemlig nei. Det var ikke aktuelt at Thien Oanh skulle gifte seg med en mann som ikke var vietnamesisk.

Etter noen runder ble det likevel aksept.

Måtte gi løfte

Men å gifte seg med en katolikk, skulle få store konsekvenser for Anders Elling.

Før han kunne få hennes hånd måtte paret gjennom et ekteskapskurs i regi av Den katolske kirke og signere på at han ville oppdrag barna i en katolsk tro.

«Før ekteskapet inngås, erklærer katolikken at han/hun vil gjøre sitt beste for å dele sin tro med barna. Den ikke-katolske part erklærer at han/hun er gjort kjent med dette løftet, og respekterer det», står det på kirkens egne nettsider.

– Jeg ønsket at Anders Elling ikke bare passivt aksepterte at vi gikk i kirken, men at han skulle bidra som et godt forbilde, forteller Thien Oanh.

– Noen ting bør man gjøre som en familie. Og vår felles holdning er at vi ønsker og tror det er bra, at vi som foreldre er til stede som trygge voksne på de arenaene der barna er aktive, enten det er i kirken eller på fotballbanen, sier Anders Elling.

Går fast i kirken

I fjor feiret ekteparet ti års bryllupsdag.

De har fått tre barn sammen.

Anders Elling har tilbrakt tusenvis av timer i kirken sammen med familien sin.

Han synger for maten hver dag, gjør korsets tegn og ber kveldsbønn med barna.

I påsken drar de ikke på fjellet på de røde dagene, for det er kirkens største høytid.

– Jeg tok et veloverveid valg basert på hvem jeg ville ha som livsledsager. Da står jeg for det valget, med alt det innebærer, sier Anders Elling.

– Realist

– Hva har alle disse timene i kirken gjort med deg. Har du begynt å tro mer?

– Nei. Egentlig tenker jeg vel at det er en fin ting å tro for de som tror. Men for min egen del, så handler ikke dette om valg. For enten tror man eller så gjør man det ikke. Jeg har vel alltid vært en realist og logiker som har tatt valg basert på det jeg resonnerer meg til og tenker det skal være opp til hvert enkelt hva de velger.

Han legger til:

– Den kjærligheten vi har til hverandre og det felles verdimessige grunnlaget, setter oss i stand til å overvinne de ulikhetene som er der, sier Anders Elling.

Tilknyttet kirken

Anders Elling synes det hele er litt pussig.

Selv om han verken er katolikk eller religiøs, så er det en dobbelthet her som han ikke kan forklare.

Han er døpt og konfirmert og står som medlem i Den norske kirke. Han er også fadder til flere barn.

Han føler seg på en måte knyttet til kirken, selv om det ikke uttrykkes i en personlig tro.

Viktig del av livet

Thien Oanh er ikke bare en troende katolikk, hun har jobbet med barne- og ungdomsarbeid i St Svithun katolske kirke i over ti år. I dag jobber hun i skolen.

For henne er troen en helt essensiell og personlig del av livet, noe hun også ønsker for hele familien sin.

– Krever fleksibilitet

Psykolog og parterapeut Peder Kjøs sier til Dagen at de fleste ønsker en partner som har mye til felles med dem selv.

Dette gjelder også religiøs tro.

– Noen trosretninger legger mer vekt på dette enn andre. I noen kristne miljø og noen muslimske er samme religiøse tro en viktigere faktor for ekteskapet enn i andre miljø, sier han.

– Hva bør ektepar, der man tror forskjellig, tenke spesielt på for at forholdet skal fungere?

– Når det kommer til markering av høytider vil det kreve en viss form for fleksibilitet fra begge parter. Så er det viktig at man respekterer hverandres tro. At man ikke kaller den andre for dum fordi vedkommende tror, eller at den troende sier at den andre er på vei til helvete, sier Kjøs.

– Hvor viktig er samme religiøse tro for å få et lykkelig ekteskap?

– Det kommer veldig an på. Noen får det fint til uten at de deler samme religiøse tro. Men hvis man er sånn laget at det er vanskelig å omgås folk som tror annerledes enn en selv, så blir selvfølgelig vanskelig å få til et lykkelig ekteskap, sier psykologen.

– En fordel med avtaler

Thien Oanh og Anders Elling Petersen Johansen har inngått en avtale om at han skal bidra, ikke bare passivt akseptere, at barna oppdras i katolsk tro.

– Hva synes du om en sånn avtale?

– Jeg kan ikke kommentere denne konkrete avtalen fordi jeg ikke kjenner dem. Men generelt er det en fordel å snakke gjennom hvordan man vil praktisere troen i ekteskapet, så det ikke blir en overraskelse hver dag.

Kjøs mener man må ha en styrke i seg selv og sin egen tro og ikke være altfor avhengig av å få denne bekreftet av partneren sin.

– Religion ikke et problem

Selv har ikke psykologen og parterapeuten støtt på mange tilfeller der religion er et problem i ekteskapet.

– Det har sjeldent vært et problem hos de enkeltpersonene og parene jeg har møtt. Men religion kan gå under den store paraplyen som handler om interesser, der den ene er opptatt av friluftsliv, mens den andre er det ikke. Da må man snakke om det og finne ut av det.