Apologetikkens grunnleggende utfordring

Kristen apologetikk er et fag i framvekst, og flere tar det i bruk og ser nytten av det. Det er i hovedsak to grunner til dette. (I) De siste 10 år har det vært en sterk og økende kritikk av religiøs tro – ikke minst kristen tro. (II) Det er et klart påbud i NT om å drive trosforsvar, og apostlenes praksis viser det samme.

Det er med interesse at jeg leser Olaf Engestøl sitt innlegg om apologetikkens grunnleggende problem, som han deler i to: (i) Det fungerer ikke. Engestøl utelukker således ikke at det kan finnes en måte å praktisere den på som gjør at den fungerer. (ii) At det har en tendens til å undergrave kristen troslære. Begge deler er sterke påstander, og man skulle forvente en begrunnelse. For meg ser det ut til at Engestøl ikke helt har forstått at apologetikk er som ethvert annet fag, og med en tilhørende praksis.

Etikk er også et fag. Ingen tviler på dens berettigelse, men ingen vil si at all etikk er god etikk, langt mindre at all etisk praksis er det. Problemet er at vi må ha gangsyn nok til å skille det forsvarlige fra det uforsvarlige – god apologetikk fra dårlig apologetikk. Liberal teologi er et klart eksempel på det siste, dagens apologetikk gir mange eksempler på det første.

Engestøl er kategorisk og generell: Apologetikk fungerer ikke. Det er lett å vise at Engestøl tar feil. Ett moteksempel er egentlig nok. Jeg selv er et moteksempel. Min vei fra ateisme til kristen tro, ville neppe funnet sted uten argumentasjon for gudstro og kristen tro. Jeg er selvsagt ikke den eneste. På internasjonale konferanser møter jeg mange, og et raskt søk på Internett ville vise Engestøl det samme. Apologetikk fungerer faktisk, selv om ikke all apologetikk fungerer. Apologetikk og tradisjonell forkynnelse er altså i samme båt.

Et spørsmål som også må reises er hva som er målet med et trosforsvar. Om Engestøl tror at målet er å skape kristen tro, bør han skifte pensumlitteratur. Apologetikkens oppgave er å forsvare den kristne tro. Apologetikk erstatter verken preken, bønn, syndserkjennelse, omvendelse, overgivelse eller annen praksis i menigheten. Apologetikken har fokus på tankelivet vårt, og forbereder tvileren til kristen tro. Hva vi tenker har stor betydning for hva vi sier ja til og hva vi sier nei til.

Har apologetikk en tendens til å undergrave kristen troslære, slik Engestøl hevder? Det er ikke mitt inntrykk, selv om det finnes eksempler på dårlig apologetikk. Noen av dem bidrar antakelig også til å undergrave kristen troslære – i alle fall tilliten til den. Et historisk eksempel er, som Engestøl påpeker, den liberale teologi. Igjen ser vi at apologetikk og forkynnelse er i samme båt. Det er imidlertid lett å finne gode eksempler på god forkynnelse og god apologetikk som fungerer og støtter kristen troslære. Hvorfor fokuserer Engestøl på dårlig apologetikk, og snakker som om dette skulle være et generelt trekk ved all apologetikk?

Den kristne kirke trenger apologetikken. Den har hjulpet kristne til å stå fram med frimodighet mot den kritikken som nå reises mot evangeliet. Den har vært en viktig støtte for mennesker på vei mot den kristne tro. Den har vekket mennesker til ettertanke og tvil på sin egen fornektelse av Gud. Mennesker har snudd på veien ut av det kristne fellesskapet, fordi de nå forstår at mye av den kritikken som ateistene gir er uholdbar – noen ganger direkte løgn. Kristne menigheter i Norge har i lang tid forsømt sin apologetiske oppgave, og har dermed satt menigheten i åndelig fare. Jeg er glad for at dette er i ferd med å snu. Apologetikkens grunnleggende utfordring er å styrke sin plass i menighetslivet, slik at den kan fungere i tråd med det som er menighetens kall. Mitt inntrykk er at mange har lykkes i dette.

Så til Engestøls historiske betraktninger om kirkefedrene og Thomas Aquinas, samt hva Engestøl ønsker med sitt kritiske innlegg. Kompromisset med gresk filosofi og Aquinas sin dualistiske fundamentalisme (åpenbaring og fornuft), kan kritiseres. Men hva er poenget? Hva ønsker Engestøl med sin kritikk av apologetikken? Å vise at noen apologeter har gjort feiltrinn? Det er ikke mer interessant enn at det finnes prester som feiler, prekener med forskrudd teologi, kristne som synder, og så videre.

Ingen trekker den konsekvensen at alle prester, alle prekener og alle kristne bør fjernes fra menighetene. Engestøl ønsker antakelig å si noe om apologetikken som fag og praksis. Det er imidlertid uklart om han vil ha bort apologetikken, eller om han ønsker en annen apologetikk. Hvis han vil det siste, burde han ikke ha formulert seg slik han gjør. Hva slags apologetikk bør vi i så fall ha? Hvis han derimot vil ha bort apologetikken, er det vanskelig å ta ham alvorlig. Apologetisk praksis har en trygg bibelsk forankring.