Både lyse og mørke farger må til for at bildet skal bli fullkomment

Sommeren 1977 var vi i England en periode. I en kjempestor bokhandel i Oxford Street kjøpte jeg et lite kort som jeg for øyeblikket ikke kunne finne slik at jeg kunne ha det foran meg. Derfor husker jeg ikke hva tittelen på teksten som sto på det var. Men det handlet om livsveven, og innholdet grep meg så sterkt at jeg oversatte den poetiske teksten til norsk.

Seinere har jeg sett dette i mange forskjellige former, oftest litt kortere enn teksten på det kortet jeg hadde. Men det visste jeg ikke noe om da jeg oversatte teksten. Slik ble den.

Veven

Vårt liv det er som veven

vevd av vår Herre kjær.

Han bruker mange farger.

De passer. Hver især.

Når prøvelsene kommer

og skyttelen den slår

på mange mørke farger

som ikke vi forstår

da er det godt å vite

at det som vi kan se

er baksiden av veven.

Gud selv ser mer enn det.

Og engang når Guds skyttel

får hvile, og vi når

vårt mål der i Guds rike,

vi ser nok og forstår

at alle mørke tråder

som vevdes inn av Han

var alle helt nødvendig –

en del ut av Guds plan.

For da skal vi se veven

med rette siden fram –

og kunstverket er ferdig

når vi er kommet hjem.

Historien til den som skrev originalteksten, går nok etter det jeg husker langt tilbake, trolig skrevet i et kloster. Men det som er viktig for oss er at vi husker på at om dagene er fullt av lyse eller mørke farger, så finnes det en Vever som vet akkurat hva som skal til for at bildet vårt skal bli fullkomment.