Bedre enn tusen andre

«Salige er de som bor i ditt hus, de skal stadig love deg.» Salme 84,5 

«Alltstødt» står det på gammel nynorsk, «endnu» på gammel dansk, «fremdeles» kan vi oversette fra engelsk. Overalt finner vi at Salme 84 uttrykker en tilbedelse av Gud – som fortsetter. 

Men kanskje det fortsetter etter et avbrudd. For i vers 11 utbryter salmisten: «Ja, én dag i dine forgårder er bedre enn tusen andre.» Det virker som han vet noe om de tusen andre dagene. 

Dette bakteppet synes i alle fall jeg at ligger i hele salmen. Det står ulikt etter hvilken oversettelse du leser, men Bibelselskapet sier det i fortid: «Mitt indre lengtet, ja, fortærtes av lengsel etter Herrens forgårder.» Og så i nåtid: «Nå jubler hjerte og kropp mot den levende Gud.» Salmisten var ikke der alltid, men nå merker han forskjellen.

«Guds hus» var Tempelet i Den gamle pakt, selv om Guds nærvær kunne manifesteres flere steder. I den nye pakt, med Jesus, er vi hans tempel. Hans nærvær er i oss og mellom oss som tror. 

Det er et kjent fenomen at Guds ord skaper i deg det du leser. Når du leser «stadig», «alltid», «fremdeles», så er det akkurat det som kan vekkes i deg. På tross av alt, på tross av det som har vært imellom. Her i Guds nærvær vil jeg fremdeles tilbe. 

Det er den levende Guds Ånd i deg. Du er kjøpt med Jesu blod en gang for alle, «inn i helligdommen» og «innfor nådens trone». (Hebr 4,16, 10,19)