Ber kristne bryte ut av ekkokamre

Tross sin akademiske bakgrunn presenterer Orr-Ewing seg som evangelist.

Den britiske teologen var i Kristiansand på fagdager på Mediehøgskolen Gimlekollen i forkant av Veritaskonferansen om trosforsvar i Grimstad denne helgen. Rundt 420 er påmeldt til Veritaskonferansen, og enda flere er ventet innom i løpet av helgen.

De siste ukene har Orr-Ewing besøkt blant annet Uganda, Spania og Sveits - og veien går videre til USA.

– Hvorfor er mange mennesker skeptiske til kristen tro i vår tid?

– Ordet skeptiske er interessant. Jeg vil foretrekke å si at mennesker er spørrende eller kritiske, sier Orr-Ewing, som leder Oxford Centre for Christian Apologetics.

Hun mener mennesker i Vesten er blitt vant til å stille kritiske spørsmål i kjølvannet av opplysningstiden på 1700-tallet.

– Det er mye bra med det, sier hun, og viser til at folk ikke tror noe bare fordi en autoritet har sagt det.

– Det var i en slik situasjon den nytestamentlige kristendommen vokste.

Knipper av spørsmål

Orr-Ewing besøker universiteter over hele kloden, men også konserner og bedrifter. Hun har også talt til nasjonale politikere i Storbritannia og USA, blant annet til staben i Det hvite hus. Sammen med ektemannen Frog har hun også plantet en menighet på en gård i Buckinghamshire i England.

– Hva er typiske spørsmål mennesker har til kristen tro i dag?

– For meg virker det som om det er flere knipper av spørsmål som er vanlige.

Hun nevner meningen med at vi eksisterer, rettferdighet og identitet som eksempler på slike.

– Hva det gode er og hva det innebærer å leve på en moralsk forsvarlig måte, kan være utfordrende, sier hun.

– Noen synes det er vanskelig å akseptere at Gud skal ha noe å si om hvem de ligger med eller hva en kvinne gjør med kroppen sin, sier trebarnsmoren.

Menneskesyn er også et spørsmål som hun oppfatter har økende aktualitet, blant annet på grunn av utviklingen av kunstig intelligens.

Advarer mot ­ekkokamre

Når samtalen har beveget seg innenfor disse store livsspørsmålene, er hennes erfaring at det senere kan bli mer naturlig å snakke om temaer som Bibelens troverdighet, lidelsens problem, Guds eksistens og forholdet mellom tro og vitenskap.

– Hva tenker du er gode og ­dårlige kristne strategier i møte med menneskers spørsmål?

– En dårlig strategi er å forbli i egne ekkokamre og tenke at man er en rest av kristne som skal holde på så mange som mulig av våre egne til vi dør eller Jesus kommer igjen, sier hun.

Denne tilbøyeligheten tror hun er særlig nærliggende i pietistiske og karismatiske miljøer, som hun mener kan bli selvrefererende og isolere seg fra verden utenfor.

– På motsatt side er det noen som tenker at verden går videre og for eksempel i spørsmål om seksualitet vil tilpasse seg for å nå ut til flere mennesker, sier hun.

Godt og vakkert

Hun mener en langt bedre strategi er å holde fast på at den kristne tro både er sann og god.

– I apologetikken har vi fokusert mye på at den kristne troen er sann, men det er viktig å få fram at den også handler om godhet og skjønnhet. For eksempel er det viktig å vise at Bibelens seksualetikk er vakker, sier hun, og fremhever at dette ikke bare må dreie seg om teori, men om levd liv.

– Da kan mennesker se hvordan det virkelig ser ut, sier hun.

Generelt mener hun det også er avgjørende at kristne er åpne for spørsmål og annen respons.

– Evangelisering har tidligere vært mest proklamasjon. For at det skal fungere i dag, er det viktig å være tilgjengelig for spørsmål og innvendinger, og å møte disse på en rettferdig måte, sier hun.

Det mener hun handler om å stole på at den kristne tro gir svar på livets dypeste spørsmål.

Her er barna viktigere enn de voksne

Stahet gjør at hun fortsatt tror