Bibelens salmer ga presten et språk i depresjonen

«Mørket i seg selv frykter jeg fortsatt. Ikke så mye for det som er der. Men for alt som ikke er der. Jeg frykter den bunnløse, bekmørke tomheten, suppa av ingenting, den nådeløse kulden, den eksistensielle angsten, den sjelelige ensomheten. Uten de andre. Uten Gud,» skriver han i innledningen til boka som har fått tittelen «Gi mine øyne lys».

Deprimert fem ganger

Tall fra Norsk Helseinformatikk viser at 15 til 25 prosent av alle kvinner blir deprimerte. Cirka 10 prosent av alle menn får i løpet av livet en depresjon som trenger behandling.

Selv har Bakke vært deprimert fem ganger. Den mest alvorlige depresjonen hadde han som 15-åring.

I boka beskriver han seg selv som en glad og ressurssterk ungdom som levde i en trygg og god familie med alt han ønsket seg. Men så, etter noen måneder med motgang, hadde han ikke lyst til å leve lenger. I flere måneder syslet han med tanken på å gjøre det slutt. Da han sto på fjellplatået, klar til å kaste seg ut, så han en kjent, grønn Peugeot på lang avstand. Det var foreldrene som hadde kommet for å finne ham.

Lyset i øynene

Til daglig er Bakke prest og daglig leder i Bymenigheten i Sandnes, en valgmenighet i Den norske kirke og den eneste i sitt slag. Vi treffes på kaféen BÅDEOG, der han er stamgjest. Her blir det boklansering 15. oktober.

Alle bord er fylt opp da vi kommer, men Bakke får tildelt et helt lokale i bakkant. Bilder og møbler passer perfekt til dressen og skjorten han har på seg, og etter hvert må regnet utenfor vike for sola som sender tykke strimer av lys over presten.

Tittelen på boka er et sitat fra Salme 13: Gi mine øyne lys.

– Jeg tolker det som at Gud blir helt borte i den salmen. Dernest er det et rop til Gud om at han må gi meg lyset tilbake. Det oppleves ofte fysisk sånn for de som står rundt, at lyset i øynene blir borte når man går inn i en depresjon, sier han.

– Hvordan har det vært å skrive boka?

– Livet stopper opp

Depresjon brukes som en veldig vid kategori, ifølge Bakke. Den første og mest alvorlige var en tung depresjon. Siden har han hatt lettere depresjoner.

– Det er kanskje er mer allment, men alvorlig nok når det står på. Det oppleves som at livet stopper helt opp. Den viktigste forskjellen mellom den første og de siste depresjonene er vel at jeg har sluppet å ha de tunge selvmordstankene, sier han.

Boka er mest rettet mot de som har troen som bakteppe når de sliter med psykisk helse. Selv har Bakke opplevd at troen både har vært en ressurs, en håpsbærer og noen ganger en del av smerten.

Følelsesmørke

– Hvorfor blir troen vekke i det mørket?

– Depresjon beskrives ofte som et følelsesmørke. Mye av det som handler om troens verden er tett knyttet til erfaringer, opplevelser og følelser. Følelseslivet er skrudd ned på et lavbluss. Det er nesten umulig at det ikke påvirker troen, mener han.

Bakke forteller at han har møtt mange som sliter med psykisk helse og som forteller at de ville hatt det enda tyngre om det ikke var for gudstroen.

– Det kan være lindrende i en depresjon å lene seg til en virkelighet som er større enn det vi kan erfare og sanse. Samtidig er det slik at troen også er en del av smerten. For oss som satser mye av livet på troen og lar den bli en stor del av hele vår tilværelse, er det skremmende å tenke: hva om jeg ikke greier å være kristen? For meg har det kanskje forsterket angsten, fordi troen er selve livsgrunnlaget.

Samtidig er presten overbevist om at det ikke er noe mer kraftfullt for deprimerte enn å omgås mennesker som bærer noe av Guds lys i seg.

Teologi som tåler mørket

– Hva lærte du i mørket?

– At smerte er noe som rammer mennesker hele tiden. Som prest skal jeg forkynne og dele tro fra en talerstol. Hvis ikke jeg har en teologi som kan tåle mørket, så tenker jeg at troen i seg selv blir veldig skjør.

– Det andre jeg lærte er kunnskapen fra Johannes av korset og andre mystikere. De skriver at man er for rask til å skyve vekk mørket og late som om det ikke er der. Da kan vi gå glipp av viktige meldinger fra Gud. Det har jeg opplevd, kanskje særlig i forbindelse med det å være utbrent. En slik periode kan bli en anledning for Gud til å sette noen avtrykk i oss.

– Du siterer en del fra salmene i boka. Hvilken betydning har de hatt for deg?

– Jeg tenker at salmene mer enn noe annet stoff i Bibelen rommer hele følelsesregisteret og alle slags livserfaringer. De er et skattkammer hvis man greier å trenge forbi det arkaiske språket. Oversettelsen fra 2011 får enda sterkere fram poesien i salmenes bok. Mange av oss opplever at poesi, ærlige salmer og tekster fra livet er godt å lese, like mye som fakta om sykdom. For meg har de vært naturlige å gripe til. Vi trenger metaforer fordi de gir språk til depresjonen. Der har salmenes bok vært en kilde, sier han.

I eksil

«Ved elvene i Babel satt vi og gråt når vi tenkte på Sion» Verset er fra Salme 137 og beskriver Israelsfolket som lever i eksil. Bakke har snakket med flere som har gått gjennom livskriser og som sammenligner det med å være i eksil. «De bruker kanskje andre ord. Men det er denne opplevelsen av å ha blitt fremmed i sitt eget liv, kanskje til og med i sin egen kropp. Og de gråter når de tenker på sitt Sion, et sted eller en tilværelse de husker som fri og lykkelig,» skriver han.

Bakke opplever at Salmen gjenspeiler den tidløse livsfølelsen. «Livet som ble igjen et sted i fortiden. Der er alt jeg hadde kjært, alt som betydde noe, alt som ga livet mening. Jeg har bare forakt for det stedet livet byr meg.»

– Hvem skriver du til?

– Jeg tenker primært på de som akkurat nå er i et indre mørke. Så vet jeg at det er mange av dem som ikke orker å lese. Kanskje kan det være en bok for de som er på vei ut av depresjonen og som trenger et språk for å reflektere over hva de har vært gjennom.

– I tillegg er det en bok til de mange som står rundt og som prøver å være der for noen som har det tøft nå. Det er en bok som handler om depresjon i skjæringspunktet mellom kristendom og tro.

Mulig å forebygge

– Er det mulig å unngå å bli deprimert igjen?

– Fagfolk har sagt til meg at depresjonen ikke trenger å bli så alvorlig igjen, og at det er mulig å forebygge. Det hjelper å ha en god struktur på hverdagen, og det hjelper med god søvn. Det er også forebyggende å ha gode folk rundt seg. Så tror jeg samtidig at livet er veldig uforutsigbart. Når det skjer ting i omgivelsene som jeg ikke kan styre, at andre mennesker rammes av sykdom for eksempel, er det en reell fare for at jeg reagerer med depresjon. Det er en sårbarhet som vil være der.

Bakke takker Gud for at det fins medisiner som forhindrer ham i å bli alvorlig deprimert.

– Mange snakker foraktelig om antidepressiva, men for meg er det som et mirakel at de fins. Som kristen er det nærliggende å tenke at det må være et mål å slippe å bruke medisiner. Personlig er jeg overbevist om at rett bruk er helbredende og viktig, sier han.

En ny verden

– Ditt liv kunne vært over da du var 15. Hvordan er det å tenke på det?

– Jeg er veldig takknemlig for alt det gode livet har gitt meg og som jeg ikke visste om da. Kone og barn, spesielt. Det har gitt meg mulighet til å se en ny verden. En deprimert har en egen evne til å tro at han kjenner fremtiden basert på nåtiden og fortiden. Ingen av oss kan forutse hvordan livet blir. Vi må minne hverandre på at fremtiden er ganske åpen, sier Bakke.

I boka skriver han at selvmord aldri må normaliseres, men at vi må våge å normalisere det å gå med slike tanker.

– Det fins statistikker som viser at de aller fleste av oss er innom de tankene, så det betyr at det er ganske vanlig. Å begå selvmord er ­ingen løsning, selv om jeg kan forstå at tanken kan være fristende. Det skal ikke aksepteres. Jeg er sikker på at vi kan redde liv ved å snakke om det.

Noen dager etter den traumatiske dagen da Bakke var nære på å begå selvmord, fikk han en telefon fra sin eldre søster. Ordene hun sa ble veldig viktige i dagene som fulgte: «Hvis du virkelig vil ta livet ditt, kommer du til å greie det. Men du må love meg at du aldri gjør det. Vi ville ikke holde ut å miste deg.»