| Andakt
Bibelglede på Misjonshuset
Det er bibeltime på Misjonshuset. Den handler om profeten fra Gat Hefer. Jona. Han er på et skip med kurs vestover. Til sjøfolkene har han innrømmet: Jeg flykter fra Gud.
Og hva skjer?
Jona får erfare noe han dypest sett har ant: Det er ikke mulig å flykte fra Gud. Gud sender en storm. Sjøfolkene er skrekkslagne, mens Jona innrømmer sin skyld: Kast meg over bord, for Gud har innhentet meg.
Det gjør de. Nølende. Det blir blikk stille. Sjøfolkene skjønner at de har med den levende Gud å gjøre. De ofrer til ham og gir løfter.
Fire kapitler – fire bibeltimer
Dette var et glimt fra den første teksten. Men bibeltimeserien i Ytre Enebakk skulle omhandle alle kapitlene i Jonas bok.
På den andre bibeltimen ble Jonas kamp med kallet hovedtema. Han ble underfullt reddet av Gud da en stor fisk slukte ham. Der inne fikk han reflektere over situasjonen. Men han lovpriste han – i takk for hans storhet og frelse. Fiskens buk skulle ikke bli Jonas tragedie. Den var starten på Guds frelsende gjerning:
Den tredje dagen ble han spydd opp på land.
Jesus smilte ikke
I dag smiler mange av denne fortellingen. Det gjorde ikke Jesus. Han tok den på alvor. Det som skjedde med Jona, skulle være et tegn på Jesu frelsesgjerning: Han skulle lide, dø, legges i en grav og oppstå på den tredje dagen.
Vi som hørte på, så for oss en tom grav. Vi hørte om Jona og oppdaget Jesus!
GT og NT
På Misjonshuset har vi ofte hørt at GT og NT henger uløselig sammen. Her er dypest sett den samme frelseshistorien – i to ulike epoker. Vi har en hel bibel! Det er et avgjørende trekk ved vårt bibelsyn.
Vekkelsen
Tredje timen stanset vi for Jonas korte preken i Ninive. Ja, for han dro faktisk østover i den varme ørkensola. Folket i byen fikk høre: «Om 40 dager skal Ninive bli ødelagt!»
Snakk om svovelpredikant!
Gjennom historien har domsforkynnelse ofte blitt møtt med likegyldighet. Men ikke slik i Ninive. Folket ble dypt grepet, for Guds Ånd tok budskapet med inn i hjertene. De ropte til Gud. Bekjente synder for hverandre. Kledde seg i sekk og aske.
Fra kongens munn lød et snev av håp: Kanskje Gud vil spare oss om vi omvender oss fra våre synder?
Kan Gud angre?
Vi visste hvordan det kom til å gå: Gud gjennomførte ikke straffen. Men hva syntes vi egentlig om at «Gud angret» (Jona 3,10)? Er Gud labil?
Taleren belyste dette temaet med annet stoff fra GT:
«Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg på det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot dem» (Jer 18,6–10).
Her gjaldt Guds anger en plan om velsignelse. For responsen var trass og likegyldighet med Guds bud. I Ninive skjedde det motsatte: Gud angret en plan om straff. For responsen var omvendelse og respekt for Guds bud.
Dette hadde Jona ant kunne komme til å skje. Men han likte det ikke!
Tankevekkende og trøstefullt
Jeg fikk gleden av å ha den fjerde bibeltimen. Da måtte jeg dvele ved Jonas frustrasjon. En hardhjertet frustrasjon.
Han satt i den varme ørkensola, og hjertesukket ble: «For jeg vet at du er en nådig og barmhjertig Gud. Du er sen til vrede og rik på miskunn, så du angrer ulykken» (4,1–2). Jona hadde forkynt dom over Israels fiender, men Gud hadde trukket dommen tilbake Fiendene ble tatt til nåde. Og profeten sto der, dypt ydmyket. Dette hadde ninivittene ikke fortjent!
Med et pedagogisk bilde demonstrerte Gud forskjellen på sitt og profetens hjerte (Jona 4,6–10). Jonas fluktforsøk var dypest sett et nei til Guds universelle frelsesvilje.
Dermed satt vi tilbake med et spørsmål i hodet og en dyp takk i hjertet:
- Jona, hvordan gikk det med deg?
- Gud, takk for din ufattelige barmhjertighet. Vi er ikke grove syndere, likevel er vi – dypest sett – i slekt med ninivittene. Men du har møtt oss med budskapet om Jesus. Og dette budskapet har vi nå oppdaget også i Jonas bok.
Spørsmålet til Jona forblir ubesvart. Men takken for ham som oppsto fra de døde «den tredje dag» er med oss ved hver eneste samling på Misjonshuset. Den farger lovsangen vår, og den inspirerer oss til å støtte utsendingene våre blant ulike folkeslag.