Biskop imponert av unge som søker åndelig dybde: – Ligner klosterbevegelsen

Klokka er halv åtte på morgenen, og allsangen lyder i et kapell i Domkirken i Bergen.

«Herre, lat anden kome til oss.

Tenn i vårt indre kjærleiken...»

Noen står oppreist, andre kneler tidvis ned under morgenmessen.

– Lengter etter dybde

Blant de rundt 30 som fyller kirkerommet denne fredagen, står biskop Thomas fra den koptiske kirken i Egypt.

Han er på en rundreise i Norge sammen med Stefanusalliansen, en organisasjon som jobber for å støtte forfulgte kristne.

I Bergen besøker biskopen blant annet Skrudhus-fellesskapet i Domkirken, som er knyttet til den ekumeniske kommuniteten Bjärka-Säby.

Han er imponert over at så mange unge står grytidlig opp for å be og feire messe.

– Hvorfor tror du de kommer?

– Jeg tror de lengter etter en dyp åndelighet. Grunnen er at vi lever i «luftens tidsalder». Alt er i luften, alt er raskt, alt endrer seg - og det er ikke noen dybde. Mennesker trenger dybde. Så kanskje dette er attraktivt for dem fordi de opplever en dybde her inne, sier han.

Ifølge biskopen var denne lengselen noe som preget de første kristne.

– Ble preget av luksus

Etter morgenmessen får deltakerne frokost, og de får anledning til å stille spørsmål til biskopen.

– Hva kan vi her i Norge lære av klosterbevegelsen i Egypt, spør Maria Lâm (26).

Biskop Thomas, som til daglig leder Anafora, et kloster og utdanningsenter utenfor Kairo, tar seg til det hvite skjegget.

Han må tilbake til kirkens begynnelse for å kunne gi et godt svar.

– Kirken strevde med å overleve de første to-tre århundrene. Men under dette presset vokste den overalt.

– Det var aldri en romersk eller jødisk religion, men så kom keiser Konstantin og gjorde kristendommen til en statsreligion. Det gjorde slutt på forfølgelsen, men samtidig fikk det andre konsekvenser. Kristendommen ble preget av luksus, makt og berømmelse, sier biskopen.

– Symboliserte makt

Han fortsetter med å fortelle at kirken, som tidligere hadde vært samlet i hjemmene og små bygninger, nå fikk prangende katedraler som symboliserte makt.

– Mange kristne begynte da å stille spørsmål med hva som hadde skjedd med kirken. Så begynte de å uttrykke en lengsel etter dybde og spiritualitet. De ville leve enklere liv i kontakt med Kristus, forteller biskopen.

Han nevner Antonius den hellige som et eksempel på en velstående mann som ga avkall på sin rikdom for å søke bønn i Egypts ørken.

Dette ble starten på klostertradisjonen, ifølge biskopen.

– Preger av overfladiskhet

Og det er nettopp dette kirken trenger også i dag, mener han.

– Jeg ser en parallell mellom den tiden og vår egen tid. For også vår tid er preget av overfladiskhet og «fancyness». Vi trenger en ny klosterbevegelse som tar i bruk nye metoder. Det handler om å gi avkall, om å søke dybdene og skattene i vår tradisjon, sier han.

Biskopen peker på at mange kristne i dag er preget av overfladiskhet og kjappe kursendringer, men at de mangler røtter.

– Men for at skal treet få røtter, må det bli værende et sted. Det handle om å møte Kristus som den eneste kilden til liv. Dette vil vi forkynne til hele verden: Se tilbake til røttene, gå i dybden og vær fruktbar, oppfordret biskopen.

Likhet mellom Egypt og Norge

Maria Lâm (26) er en av de som ledet morgenmessen sammen med presten William Skolt Grosås.

Hun omtaler biskop Thomas som en kirkeleder full av visdom og som et åndelig forbilde.

– Jeg er veldig oppmuntret over at han har vist oss noen paralleller mellom klosterbevegelsen og vår skandinaviske kontekst. Egentlig handler det om det samme, at vi møtes i bønn og søker en dypere åndelighet. Det kan man gjøre i ørkenen i Egypt og i et kapell i en norsk folkekirke, sier Lâm.