Bollestads nær døden-opplevelse: – Jeg så et lys som en intens sol

– Hva svarer du når folk spør deg: Hvorfor er du kristen?

– Jeg vokste opp med en kristen mor, og opplevde at det å være kristen var det rette. Det finnes en Gud bak alt det skapte, og et liv etter døden. Etter hvert som jeg ble eldre har jeg hatt erfaringer som får meg til å forstå at det finnes noe mer enn dette livet.

– Hvordan vil du beskrive Gud?

– Gud har alltid vært noe positivt i livet mitt. Han har på ingen måte vært noe jeg har vært nødt til å være redd for, men jeg kjenner ham som en som passer på meg. Jeg må likevel innrømme at jeg forholdt meg litt mer til Jesus enn til Faderen. Jeg sammenlignet min himmelske far med min jordiske, og da ble det ikke lett for meg å se for seg en god Far. Når jeg ba til Gud, ba jeg til Jesus.

– Hvilke personer har vært viktige for troen din?

– Da må jeg trekke inn tre personer som har vært viktige. Først kan jeg nevne min mormor. Hun var en gudfryktig dame og veldig tydelig på hva hun trodde på. Hennes måte å være kristen på var ikke nødvendigvis det å prate så mye om det, men heller vise det i praksis.

– Jeg har også en kamerat som studerte teologi da jeg ble kjent med ham. Han viste meg hvordan kristendom kan gjøres i praksis. Jeg hadde kanskje litt negative forestillinger om hvordan prester var, men kompisen min har vist meg at prester er helt normale mennesker som også har et ønske om å vise neste-kjærlighet.

– I tillegg har kona mi, Olaug Bollestad, vært et stort forbilde for meg. Hun er svært belest og sitter inne med mye visdom. Det å sitte og diskutere sammen har betydd mye for meg. I tiden før vi giftet oss var det veldig viktig for oss å spørre: Hva vil Gud bruke oss til?

– Har det vært noen hendelser som har formet deg som kristen?

– Jeg var veldig syk for tjue år siden. Jeg hadde en form for hjerneblødning og var mer i døden enn i livet. Kona mi fikk beskjed om at jeg skulle dø. Jeg hadde en utrolig opplevelse en dag jeg lå i senga med øynene igjen. Plutselig merket jeg det ble helt lyst, som en intens sol. Jeg kjente varmen fra lyset på kroppen. Jeg visste ikke hvor lenge jeg opplevde det, men jeg har i ettertid spurt meg selv hva dette var.

– Var jeg på vei inn i evigheten? I tillegg var fred noe som preget tiden jeg var syk. Jeg var aldri redd og hadde en indre ro. Hvordan livet kom til å se ut fremover visste jeg ikke, men jeg visste at jeg hadde Gud med meg. Da jeg ble bedre, gikk det mer og mer opp for meg hvordan folk fra nært og fjernt, til og med andre verdensdeler, hadde bedt for meg i den vanskelige tida. Det har gjort sterkt inntrykk på meg.

– Hva er det som kan få deg til å tvile?

– Jeg har nok aldri tvilt på Guds eksistens. Men etter sykehusoppholdet begynte jeg å stille spørsmål som «hvorfor meg?». Hvorfor fikk jeg leve når andre dør? Jeg er kanskje ikke så ulik andre mennesker når jeg også stiller spørsmålet «er jeg god nok?». Men jeg har slått meg til ro med det at Guds tanker ikke er mine tanker. Han har en plan for mitt liv, og det har jeg ikke kontroll på.

– Hva betyr det kristne fellesskapet for deg?

– Det betyr veldig mye. Ved å komme sammen kan vi styrke hverandre og hjelpe hverandre. Det er utrolig viktig å ha et sted hvor man kan snakke om Guds ord og dele erfaringer. Jeg jobber i barnehage og har mange kvinnelige kolleger, så å ha en gruppe med menn har vært godt Vi menn prater gjerne ikke så mye om troen vår, men jeg er selv ganske opptatt av viktigheten av at også menn deler troen med hverandre.

– Hvilket bibelvers kommer du stadig tilbake til?

– Filipperne 4:4 «Gled dere alltid i Herren Igjen vil jeg si: Gled dere!». Det er ingen grunn til å gå og henge med hodet når jeg har Jesus. Han bryr seg om meg, og det kan jeg glede meg stort over.

– Hva ville du sagt til en venn som ikke tror at Gud finnes?

– Det er mange som ikke tror fordi det finnes så mye vondt i verden. Hvordan kan Gud være rettferdig da? Det er mange spørsmål i verden man ikke nødvendigvis får svar på. Da må jeg stole på at det som står i Bibelen er sant og at Gud holder en hånd over oss.

– Hva gjør du for å vokse i troen?

– Bibellesing går litt i rykk og napp. Det er ikke alltid jeg er like flink til det. Men jeg liker godt å synge, høre på musikk, og spille piano, så det er der jeg henter mye av min inspirasjon. Jeg liker godt sangen Your Grace and Mercy, en sang som takker Jesus for at jeg lever i nettopp dette øyeblikket.

– Når ber du?

– Når som helst. Når jeg er hjemme, når jeg sitter i bilen, når jeg er på jobb.

– Hva ber du om?

– Jeg ber om at Jesus må være med meg i alt jeg gjør. Jeg er generelt veldig redd for å diktere hva Jesus skal gjøre. Han kan få gjøre med meg det han tenker er best. Jeg ber heller om at jeg skal kjenne Jesu nærhet, om styrke til alle mulige situasjoner, og hans perspektiv i alle ting. I tillegg ber jeg for andre om at Jesus også skal være med dem. Det er viktig for meg å vise kristendom i praksis slik min mormor gjorde. Jeg vil møte mine medmennesker med kjærlighet så de føler seg vel. Jeg ønsker å representere Jesus.

Konen og 5-åringen er bibelskolerektorens fremste læremestre i troen

Når sykdommen styrker troen

Kreftsyk NRK-kjendis hevder å ha blitt healet av Snåsamannen