BØNNEHUS: På Voss i Hordaland har de startet bønnehus. Her møtes folk for å be til alle døgnets tider. Foto: Johanna Hundvin Almelid

Bønn, bibel og baby

På Voss lever drømmen om et bønnehus som er åpent hele uken, hele døgnet.

Publisert Sist oppdatert

Det kan kanskje høres ut som en ny oppfinnelse, men i praksis er et bønnehus det samme som et bedehus, der folk samles for å be. Rundt omkring i Europa og verden pågår det nå en gryende bønnehusbevegelse.

Bare i Jerusalem er det fire slike hus som er åpne hver dag, døgnet rundt. I Galilea er det to bønnehus og i Norge har de startet opp i Oslo, i Bergen, på Voss i Hordaland og i Ortnevik i Sogn. Da er ikke alle nevnt. Noen steder samles en liten gruppe på fire-fem personer. Andre steder kan det komme mange sammen for å be.

Indre lengsel

BÅRET I BØNN: Øystein Hilleren er leder for Voss bønnehus. På morgenen har han pendlet mellom bønnemøte og familien hjemme. Yngstemann er to uker gammel og stilner fort når han bokstavelig talt blir båret rundt i lokalet i bønn.

Jeg besøker Voss bønnehus en tirsdag morgen. Klokka går mot 08.30, og det nærmer seg avslutning på den tre timer lange morgenbønnen. Framme sitter Anne Marit Dugstad i stillhet. Hun veksler mellom å lese og be. En mann sitter med øynene lukket. I bakgrunnen spilles instrumental lovsang, som skaper en indre ro.

Dugstad er fast inventar på bønnehuset og har vært med siden den spede begynnelsen i 2009. I dag har hun fri og kan være der hele tiden. Ofte må hun stikke avgårde litt før halv åtte for å rekke jobben.

– Det er godt å være her. Her kan jeg bruke tid sammen med Gud. Det er Han som hjelper meg å leve, og det er godt å be for alt som skjer i Vossabygda. Bønn har stor innflytelse, understreker hun.

Båret i bønn

I løpet av de tre timene morgenbønnen pågår, veksles det mellom personlig tid med Gud og felles bønn. Hilleren har vært der, men har gått igjen for å delta i morgenrutinen hjemme. Etter å ha levert tre små i barnehagen, kommer han tilbake sammen med kona, Sigrid, og vesle Filip på to uker. Den nyfødte er i innsovingsfasen, men har fortsatt litt han skulle sagt. Han stilner fort når han bokstavelig talt blir båret rundt i lokalet i bønn.

Bønnehuset på Voss ble etablert i 2011, men har eksistert uformelt siden 2009.

– Det begynte med et hjerte om å se Gud komme nær på Voss. Drømmen langt der framme er et forvandlet sted og et bønnehus som er åpent hele døgnet gjennom hele uken. Motivasjonen finner du i Åpenbaringsboken. Foran Guds trone er det bønn og tilbedelse 24 timer i døgnet. Om vi kunne få til det samme, ville det være en oppfyllelse av bønnen «i himmelen, så og på jorden», sier Hilleren.

Felles bønn

Han gleder seg over at det pågår felles bønn på Voss hver dag rundt i de ulike forsamlingene. På torsdager kommer representanter fra de fleste menighetene på det fem timer lange bønnemøtet i regi av bønnehuset.

– På morgenmøtene kan vi være mellom tre til seks personer. På torsdager er vi mellom ti og femten. Folk kan komme og gå litt som de vil. Noen er her kanskje en time, andre er her i fem. Programmet veksler noe. Mesteparten av tiden går med til bønn og lovsang, men noen ganger har vi en taler som underviser. Andre ganger har vi besøk av et team, forteller han.

Inntil nylig har Hilleren kombinert lærerjobb og bønnehus, men akkurat nå jobber han 60 prosent som bønnemisjonær og sper på inntekten med noen mindre prosjekt.

– Hvis man ønsker å se en forvandling, er det behov for at noen er villig til å legge ned mer tid. For min del handler det om å kunne fordype meg i bibellesing og bønn. Det gir meg anledning til å gjøre en ordentlig jobb, sier han.

På terskelen

Forrige helg var rundt 550 kristne samlet til den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud. Der var det så trangt om plassen at arrangørene måtte ta i bruk to ekstra rom til video-overføring av møtene, slik at alle skulle få med seg forkynnelsen. «Vi tror vi er på terskelen til et gjennombrudd for Guds rike i nasjonen», står det på nettsiden til Bønn for Norge.

Hilleren erfarer også at det skjer en oppblomstring av bønn i Norge.

– Hva skyldes det?

– Det er nok flere grunner til det. Mange opplever at Gud taler til dem om bønn. Situasjonen i Norge er også spesiell: mennesker forlater troen, menigheter opplever store utfordringer og samfunnet blir stadig mer sekularisert. Samtidig ser vi at mange er åpne for det åndelige og har en lengsel etter mer. Jeg tror vi er i en avgjørende tid for landet vårt. Det handler blant annet om hvilken retning vi skal ta. Kommer vi til å velge vekk kristen-arven, eller vil den fortsatt være viktig i årene som kommer?

Bønnetips

– Har du tre tips til et bedre bønneliv?

– Det er viktig å bruke tid til å lytte før man ber og at man ikke bare ber ut fra egne problem, men basert på hva Gud legger oss på hjertet. Da blir det mer spennende.

– Sett av tid hver dag. Det er bedre å bruke fem minutter i bønn og gjennomføre det, enn å legge listen så høyt at det blir en hindring for å be.

– Et nøkkeltips er å bli fylt av Den hellige ånd. Ikke bare en gang, men gang på gang. Bønn i egen kraft blir fort slitsomt. Vi fikser det ikke, og jeg tror det er årsaken til at man kan slite seg ut. Vi trenger en god innstilling til bønn, men vi trenger også hjelp av Den hellige ånd, sier han.

Powered by Labrador CMS