Borgere av to riker

Foran vår tekst står lignelsen om kongesønnens bryllup (vers 1–14). Fra og med vår tekst begynner det en serie på fire stridssamtaler mellom Jesus og representanter for ulike partier i Israel (vers 15–46). Vår tekst refererer en stridssamtale om skattens mynt, sitat:

15 Da gikk fariseerne bort og rådslo om hvordan de kunne fange ham i ord.

Tidsangivelsen «da» trenger ikke bety noe mer presist enn «på et senere tidspunkt». Grunnteksten sier at fariseerne dro av sted og «tok samråd» («symboúlion lambánein»). Uttrykket brukes ofte om hemmelige og svikefulle konspirasjoner. Det er åpenbart det som er ment her. Verbet «pagidévein» (= fange) kommer av «págis» som betyr «felle». I dette tilfellet dreier det seg om å fange Jesus «i ord» det vil si i en verbal felle. I de to neste versene beskrives fellen: