Da disiplene tok fyr

Han er kanskje den mest mystiske av de tre personene i guddommen. Vi møter ham svevende over vannene før Gud skaper liv. Han får David til å danse som om ingen ser på. Han taler gjennom profeter om dager som skal komme. Og på pinsedag feier han inn i verdenshistorien med full kraft og forvandler redde disipler til kraftfulle og språkmektige folketalere.

Hva hendte egentlig på pinsedag? Hva betyr Den hellige ånd for oss i dag? Og hvordan skal man egentlig tenke om tungetale i 2016? Vi spurte to teologer og en redaktør.

Du foretar en tidsreise til Jerusalem på pinsedag, og du lander akkurat i det Peter er i ferd med å avslutte sin tale. Én av tilhørerne tar tak i deg og spør hva det er som skjer. Hva sier du? Husk at du kan ta i bruk fordelen ved at du kommer fra år 2016.

Anne Lise Søvde , teolog og daglig leder i Norme (Norsk Råd for Misjon og Evangelisering):

Tja, hva skal man si? Jeg synes vel at Peter forklarer det som skjer mer enn godt nok;

Dette er oppfyllelsen av det som er sagt gjennom profeten Joel: I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer.

Skulle jeg sagt noe fra 2016-perspektivet, så kunne jeg jo nevnt for denne tilhøreren at Guds rike kommer til å vokse i minst to tusen år, takket være den kraften som ble sendt dem på Pinsedag.

Petter Olsen , redaktør i Sambåndet:

Her blir Jesu bønn oppfylt om at Gud skulle gi disiplene «sannhetens Ånd». «Jeg sender over dere det som min Far har lovt», sa Jesus til disiplene. Lyden fra himmelen som «fylte hele huset», minner oss om skyen – Herrens herlighet – som fylte tempelet etter at ofringene var utført.

Pinsefestens dag kaltes på bibelsk tid for «lovens fødselsdag». Mens Gud på Sinai åpenbarte seg i røyk, er ild symbolet for Guds nærvær på pinsedag, som er menighetens fødselsdag. At disiplene (12 eller om lag 120) talte «i andre tunger» betyr at de talte andre tungemål, altså nasjonale språk, inspirert av Ånden. Det greske ordet glossais i Apg 2,4 betyr språk, det samme gjør dialektos i v. 2,8. Det var ikke tungetale slik vi ofte tenker på dette uttrykket. Peter forklarer språkunderet ved å vise til profetien i Joel 3,1-2 om at Guds folk skulle tale «profetiske ord».

Atle Ottesen Søvik , professor ved Menighetsfakultetet:

Jeg ville sagt at Peter forteller oss at Jesus fra Nasaret er Messias. Gud har reist ham fra de døde og bekreftet hans budskap om at vi kan få syndenes tilgivelse og bli frelst.

Den hellige ånd har mange «roller», hvilken er viktigst for degpersonlig?

Anne Lise Søvde, teolog og daglig leder i Norme:

Den hellige ånd er min veileder og trøster. Han leder meg både når jeg ber, når jeg trenger visdom og ledelse i ulike veivalg. I tillegg maler Den hellige ånd Kristus for meg, og gir meg trøst.

Petter Olsen, redaktør i Sambåndet:

Mens Jesus er de troendes talsmann overfor Gud, er Den Hellige Ånd Guds talsmann overfor oss som tror. Jesus sa blant annet at Den helige ånd skal «ta av mitt og forkynne det for dere». Den hellige ånd åpner Ordet for oss. Like viktig er det at Den hellige ånd er Guds segl på oss og vårt pant, vår «første utbetaling», på den fullkomne frelsen.

Atle Ottesen Søvik, professor ved Menighetsfakultetet:

Personlig er det viktigste at det å ha Den hellige ånd er å ha kontinuerlig fellesskap med Gud.

Bør tungetale og tolkning være en del av moderne menighetsliv?

Anne Lise Søvde, teolog og daglig leder i Norme:

For meg er tungetale og tolkning en helt naturlig del av det å være menighet.

Jeg tror både tungetale og tolkning, men også alle de andre nådegavene, er ment for det moderne menighetsliv og disippel-liv.

Petter Olsen, redaktør i Sambåndet:

Bortsett fra senere i Apostlenes gjerninger er det bare 1. Korinterbrev i Det nye testamente som nevner tungetale, og det synes jeg er talende. Paulus er ganske kritisk til tungetale i menighetssammenheng, men tillegger den større plass i personlig andaktsliv. Apostelen er klar på at tungetale skal følges av tydning, og da må vi også være det.

Atle Ottesen Søvik, professor ved Menighetsfakultetet:

Det er greit så lenge det kombineres med sterk kritisk sans. For det er så lett å misbruke, og ofte vil det ikke faktisk være budskap fra Gud selv om de som fremsier det tror det. Dette sier jeg både basert på egen erfaring og forskning. En forsker reiste rundt på gudstjenester og møter og gikk frem og siterte på gresk Joh 1, 1-14, og i de fleste menighetene kom det noen med en tolkning, som kunne være hva som helst, men aldri Joh 1, 1-14.