Da Geir Lie havnet i troskrise, våget han ikke å si noe til dem rundt seg

Geir Lie var en av de mange som fattet interesse for forkynnerne Kenneth Hagin og E.W. Kenyon på 80-tallet. Sammen med et par andre navn regnes de to som trosbevegelsens opphavsmenn.

Men etter en rosenrød start på 80-tallet fikk han store problemer da han møtte på kritiske innvendinger.

Han skrev til trosheltene i USA for å få svar, men ingenting kom.

– Jeg ble tvunget til å gå i gang selv, forteller Lie som beskriver denne tiden som en personlig krise.

Denne artikkelen er basert på en bonusepisode av podkasten «Levende Ords vekst og fall». Du kan høre episoden og hele podkastserien her.

Feil å være syk?

«Vi har kommet til å tro at det er like feil for en troende å bære sine sykdommer, siden Jesus bar dem, som det er for ham å bære sine synder, når Kristus bar dem.»

Slik innledes boken «Jesus the Healer» av Essek William Kenyon. Tankegodset ble formidlet gjennom blant andre Kenneth Hagin og fikk stor innflytelse i karismatisk kristendom i USA, men også delvis i Norge.

På grunn av denne og lignende tekster har trosbevegelsens premissleverandører blitt anklaget for å skape et press på kristne som er kronisk syk, eller har alvorlige sykdommer.

Spørsmålet er om helbredelse er en rettighet som kristne har allerede nå, fordi Jesus bar sykdommene på korset, slik Kenyon skriver. Hva da med den kristne som opplever kronisk sykdom, eller ikke blir helbredet?

Sto i mot symptomer

Geir Lie husker at han med utgangspunkt i en slik lære kunne eksperimentere med å stå i mot forkjølelsessymptomer. Det vil si at han unnlot å oppsøke lege eller ta medikamenter og erklærte seg frisk.

Det er ikke noe han ville gjort i dag, og han er lykkelig for at han ikke eksperimenterte med mer alvorlige sykdommer.

Han mener at Kenyon sidestilte manglende tro på helbredelse idet en blir bedt for, med å ha uoppgjort synd i livet. Men de sterke utsagnene i boken, som er sitert ovenfor, ble ikke alltid tatt ut i sine logiske konsekvenser.

– Kenyon selv døde jo av lymfekreft og jeg har jo dødsattesten hans som sier det, forteller Lie, som også legger til at Kenyon selv oppsøkte lege.

Ånd, sjel og legeme

Av Kenyon og Hagin var Hagin den som ble mest utbredt i Norge. Det var også Hagin Lie kom først i kontakt med, som ungdomsarbeider i Brumunddal og senere i Oslo.

Men etter hvert leste han mer av den eldre forkynneren Kenyon.

– Jeg ble fascinert av Kenyons forkynnelse, ikke minst slik den ble utlagt i det norske miljøet.

Han forteller om en tøff oppvekst, og at Kenyons tanker var frigjørende der og da. Dessuten var det et tiltrekkende miljø, med eldre ledere som både var vennlige og viste interesse.

– I tillegg fokuserte de på Kenyons undervisning om Guds farshjerte. Det var ting som falt på plass i mitt eget liv, husker han.

Befriende

En av tankene som verserte hos disse forkynnerne, er en sterk tredeling av mennesket i ånd, sjel og legeme. For Lie ble det frigjørende å kunne identifisere seg med sin gjenfødte ånd, og stenge ute det fysiske som hadde mange vonde minner.

– Det var befriende å kunne fornekte min fysiske eksistens og starte helt på nytt igjen i et vakuum. Jeg kunne avskjære alt som hadde med barndom å gjøre, forteller han.

I ettertid har han sett at dette ble en virkelighetsflukt og han har arbeidet mye med denne siden av trosbevegelsens teologi.

Tryggere gudsforhold

Forkynnelsen om Guds kjærlighet og farshjerte er noe av det som Geir Lie fortsatt sitter igjen med som noe grunnleggende viktig og positivt.

– Mitt kristenliv er permanent endret i positiv forstand på grunn av Kenyon. Jeg har et mye tryggere gudsforhold og en visshet om at Gud elsker meg. Som det står: «Vi elsker, fordi han elsket oss først», siterer Lie.

Kritiske innspill

Men han gikk likevel gjennom en troskrise som følge av oppveksten med Kenyon og Hagins bøker og forkynnelse. Det begynte med at han fikk lese en mastergradsoppgave fra USA, av D. R. McConnell. Den var sterk kritisk til Kenyons forkynnelse, og hevdet at dette var et annet evangelium.

Han klarte ikke å frikjenne sin troshelt fra anklagene fra teologistudenten.

– Jeg hadde ikke nok innsikt.

Kom til kort

Han forsøkte å be om hjelp fra miljøet rundt Hagin i Tulsa, i delstaten Oklahoma. Men ingen besvarte hans brev.

–I etterkant har jeg skjønt at det skyldes to ting. Det ene er at de var ikke i stand til å svare, fordi de kom til kort i forhold til en akademiker som McConnell. Det andre er at trosbevegelsens ledere var preget av en likegyldighet for enkeltinidvidet.

Ufarliggjorde

For Geir sin del innebar dette noen dramatiske år, som ledet frem til en hovedoppgave om Kenyon. Han opplevde å være i et vakuum i denne toårsperioden. Han måtte rett og slett tenke at Mcconnell kunne ha rett, at han ikke var en kristen siden han var påvirket av Kenyon.

Han følte seg alene i denne tiden, for han ønsket ikke å rokke ved andres tro ved å dele sin egen tvil. Men etter to år begynte det å roe seg.

– Jeg begynte etter hvert å se at det finnes alternative forklaringer. Parallelt så hadde det nok skjedd noe psykologisk i meg. Min emosjonelle relasjon til Kenyon var blitt avsvekket. Det gjorde at da jeg så ting hos ham som ikke var fordelaktig, så var jeg i stand til å takle det.

Veldig farlig

Som akademiker med sterk interesse for trosbevegelse og karismatikk, etterlyser Geir Lie et oppgjør med noe av logikken som springer ut av disse forkynnernes arbeid. Han mener at kristne fort kan bli gående med en forståelse av at siden helbredelsen er gitt med Jesu verk på korset, så er det bare å ta imot og leve som at man er helbredet.

– Det er jo veldig farlig, hvis man er konsekvent. Hvis du har en livstruende sykdom, så skal du i følge forkynnelsen slutte med medikamenter. Det er det folk som har gjort, sier han og viser til sektlederen Hobart Freeman som døde i 1985. Han ledet menigheten Faith Assembly, der flere av medlemmene skal ha mistet livet etter å ha avstått fra behandling.

– Det tvang jo trosbevegelsesledere til å ta avstand fra det å si nei til medikamenter. Men de gav aldri noen god grunn til hvorfor han tok feil, mener Lie.

– Det kunne de ikke, for da måtte de ta et oppgjør med sin egen teologi.

Uredigert

Kenyon og dels også Hagin, gav stort sett ut bøker som i stor grad består av samlede talemanuskripter og uredigerte kapitler. Med unntak av to bøker, var det datteren til Kenyon som samlet og utgav bøkene i hans navn, riktignok i hans levetid.

– Som helhetlig produkt er det bare to bøker som er skrevet av ham. Det kan ha preget helheten, tror Lie som mener Kenyon stedvis mangler kritisk distanse til sine egne påstander og at han viser kunnskapsmangel.

– Men han skriver likevel at «jeg er stadig ute etter lys», og at han er åpen for korrigering. Så av og til merker man at han vet at han ikke vet nok.

Sa ordene som fikk Enevald Flåten til å gå fra Levende Ord: – Jeg sa det fordi jeg var glad i ham