MØTTES: Jordan Peterson og Dagens journalist Øystein Lid i samtale fredag kveld.

Dagen møtte Jordan Peterson: – Det handler om å ta opp sitt kors

Psykologen fra Canada tok seg tid til å svare på spørsmål fra noen heldige få utvalgte.

Publisert Sist oppdatert

Klokken er 23 på kvelden etter et mer en to timer langt foredrag med Peterson. Noen av oss har ikke fått nok.

Jeg står i kø med cirka 50 unge menn som alle er ivrige etter å få hilse på stjernepsykologen fra Canada. Noen har spørsmål. Noen vil bare takke ham for det han har betydd i deres liv.

Før møtet med showets midtpunkt får alle strenge instrukser om hvordan de skal oppføre seg. Han kan bare svare på noen få spørsmål, og han skriver ingen autografer, sier hans manager John O'Connell.

Psykologen er etter hvert blitt kjent for å ikke svare direkte på spørsmål om hans egen tro. Hans kone er blitt troende katolikk, og hans datter har også hatt en omvendelse. Men selv har han nøyd seg med å si at «Jeg lever som om Gud finnes».

Men vi prøver likevel.

Hans åndelige reise

– De siste årene har du snakket stadig oftere om tro, Bibelen og om kristendommen. Du har hatt samtaler med Jonathan Pageau som er en ortodoks kristen, og også din datter har konvertert. Hva er status nå når det gjelder din egen åndelige reise?

– Dette er noe som jeg har tenkt på i mer enn 40 år, og som jeg prøver å formulere bedre og bedre. I de to siste bøkene mine har jeg prøvd å ta noe av dette ut til et større publikum. Men i min neste bok «De som kjemper med Gud», tar jeg det et steg videre, sier han.

Han hevder å ha sett stadig klarere «hvordan menneskehetens felles erfaringsgrunnlag munner ut i psykologisk enhet», før han forklarer hva han mener med det.

– Du har to valg. Enten kan du være enhetlig (unified) psykologisk eller ikke-enhetlig (disunified). Dersom du mangler en enhet i din psyke, er du full av angst, for sinnet ditt går i så mange retninger. Du er også uten håp. For håp er noe vi opplever som et resultat av å ha et enhetlig mål. Håp er et tegn på at du beveger deg i retning av det målet, sier han.

Dette gjelder ikke bare psykologisk, men også sosialt.

– Enten er du i enhet med andre mennesker eller så er du det ikke. Er du ikke i enhet, så er du i en tilstand av konflikt, og det er angstframkallende.

– Hva er så forutsetningene for å være i enhet både psykologisk og sosialt? De bibelske fortellingene handler om hvordan slik enhet ser ut. Det er det jeg prøver å analyse i min nye bok. Og det er en nyttig øvelse, for det er så ekstremt opplysende, sier han.

Å forstå verden gjennom en fortelling

Han henviser til hva han uttalte i forelesningen om at det nå er en tverrvitenskapelig innsikt som går ut på at vi forstår og strukturerer vårt møte med verden gjennom historier.

– Strukturen vi bruker til å forstå verden er en historie. Det er hundre prosent etablert. Så det som diskusjonen nå dreier seg om er; hvilken fortelling er den rette?

Om det er historien som marxismen har framlagt om maktkamp eller historien som nihilismen forutsetter, nemlig at det ikke finnes noen mening, er to muligheter.

– Historien som handler om maktkamp er ikke en god historie. Den fungerer for kanskje tre prosent av verdens befolkning. Psykopater har makt som drivkraft. Og de opplever ikke særlig mye suksess. Det er ikke en god strategi.

– Å være uten en strategi er nihilisme og hedonisme. Det gir håpløshet og fragmentering. Det fungerer dårlig. Så hva er da alternativet? Alternativet er å ta opp ditt kors og gå oppover. Det kan du forstå religiøst, sier han.

Har livet ditt evig betydning?

Han konstaterer at dette siste innebærer å tenkte at livet og ens personlige skjebne har en evig eller kosmisk betydning.

– Hvem vet? Vi vet jo ikke hva vi er i forhold til det uendelige. Vi kan ikke vite det. Kanskje vi ikke står i noe forhold til dette? Men det virker usannsynlig på meg. Når du ser opp på nattehimmelen forstår du at du har en eller annen relasjon til det uendelige.

Han legger til at hvilke frukter man ser av de forskjellige tankesettene spiller en rolle.

– Dersom du behandler mennesker som om de ikke er av høy verdi, da går det dårlig med deg. Folk ønsker å bli behandlet som om de har iboende og uendelig verdi. Om du ikke behandler andre på den måten, så svikter du. Samfunn som ikke behandler mennesker på den måten, går under. Så noe sant er det i det.

– Det er på tide at vi innser dette. Jeg prøver å få alt dette til å framstå som innlysende. Og for meg virker det forbasket innlysende, merkelig nok.

Han avrunder med å vise til sin venn og samtalepartner Jonathan Pageau.

– Han er den mest dyptloddende religiøse tenkeren jeg har møtt. Og hans bror. Han er som en gammeltestamentlig profet. Slike folk møter du ikke hver dag. Han gir deg små biter med informasjon som vil slå deg i bakken. Om du er interessert i slikt, så er han en god kilde, avslutter han sitt lange svar til Dagens journalist.

Powered by Labrador CMS