Daglig død
Å bære Jesu død med seg innebærer daglig kapitulasjon, en tilsynelatende overgivelse til omstendigheter som likevel er under Guds kontroll.
«Vi bærer alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig i den.» (2.Kor 4,10).
Jeg har en venn og kollega som heter Tommy. Han bar et kors fra Lindenes til Nordkapp og fra Å i Lofoten til Grense Jakobselv. På den måten tegnet han korsets merke over Norge.
Annonse
Da han prøvde å gå gjennom Egypt med det samme korset ble han arrestert og fengslet i Kairo.
For noen år tilbake var det mange «korsvandrere» som dro rundt i verden med store trekors på ryggen. De var vitner om Jesu død og ble både respektert og latterliggjort når folk møtte dem på landevegen.
Fysisk død er den siste fienden vi skal møte. Samtidig sier Paulus at vi alltid bærer Jesu død med oss i vår kropp. Derfor er Jesu død ingen fiende, men snarere en hjelper «for at også Jesu liv skal bli synlig i vår dødelige kropp» (v. 11).
Å bære Jesu død med seg innebærer daglig kapitulasjon, en tilsynelatende overgivelse til omstendigheter som likevel er under Guds kontroll.
Den som lar Jesus være Herre, har ikke lenger kontroll i eget liv.
Fokus på private drømmer og interesser står i kontrast til at Jesu liv blir synlig gjennom oss.
Å leve et Kristusliv innebærer å legge ned sitt eget. Det betyr ikke at jeg er uten ansvar selv, eller at jeg kan skylle på andre når noe går galt. For Jesus, min nye Herre, har større kjærlighet til meg enn den jeg hadde til meg selv.
Dessuten har han kjennskap til alle mine skrøpeligheter.
