– Damene skal selvfølgelig være med og lede i åndelige spørsmål
Pastor Andreas Bakke sier det er kunstig å skille mellom åndelige og administrative spørsmål. Det meste av arbeidet som NLM driver er av åndelig karakter, mener han.
Publisert
Sist oppdatert
På det ekstraordinære rådsmøtet i NLM sist uke var det flertall for en omstrukturering som gjør at kvinner skal kunne sitte i et sentralstyre og delta i flere beslutningsprosesser enn i dag.
Organisasjonen vil fortsatt ha et tilsynsråd, bestående av kun menn, som skal arbeide med lærespørsmål.
Annonse
Problemer med god arbeidsdeling
Historiker og tidligere styreleder i NLM, Lars Gaute Jøssang, sa til Dagen at NLM ville kunne få problemer med en god arbeidsfordeling mellom de to organene.
– Selv om denne modellen er utbredt i mange sammenhenger, er det ikke uten videre innlysende at dette lar seg gjøre. Vil ikke alltid åndelige moment og vurderinger spille inn i den vanlige driften, spurte Jøssang.
Andreas Bakke, pastor i Misjonssalen i Ålesund, og medlem av rådsmøtet, mener imidlertid at det er liten grunn til bekymring.
– Her høres det ut som Jøssang tenker at det bare er administrative saker som skal avgjøres av sentralstyret. Det er det ikke, og det er heller ikke naturlig eller nødvendig å skille slik han gjør.
Sentralstyre for begge kjønn
For 25 år siden fikk kvinner i NLM stemmerett på generalforsamlingen, men hyrde- og læreansvaret har i alle disse årene vært forbeholdt menn. Dermed har ikke kvinner kunnet sitte verken i hovedstyre eller rådsmøte.
Dersom et 2/3 flertall på sommerens generalforsamling er enige med flertallet på det ekstraordinære rådsmøtet, vil sentralstyret i fremtiden være åpent for begge kjønn.
Annonse
– Legger opp til en innskrenking
Jøssang uttalte til Dagen at forslaget er radikalt og har teologiske implikasjoner. Det var ikke opplagt for ham at det er mulig å skille mellom administrasjon og åndelig tilsyn slik hovedstyrets fremlagte modell legger opp til.
Bakke sier det aller meste av arbeidet som NLM driver er av åndelig karakter.
– Damene skal selvfølgelig være med å lede i åndelige spørsmål, men saker som direkte berører vår lære kan gå til tilsynsrådet, sier han.
Pastoren viser til liturgi som eksempel på en sak som vil havne på tilsynsrådets bord.
– Jeg tror flere hadde med seg Jøssangs tanker da de kom til rådsmøtet. Men hvis det kun er administrative saker som skal behandles av begge kjønn, legger vi opp til en innskrenkning, hevder Bakke.
Tjenestedeling som prinsipp
Han påpeker at tjenestedelingsprinsippet ikke skulle debatteres på det ekstraordinære rådsmøtet, men ligge fast som et prinsipp. Prinsippet innebærer at menn og kvinner har ulike tjenester i menigheten og at tjenesten som øverste menighetsleder skal ivaretas av menn.
Annonse
– Vi må være flinke til å vise hvor prinsippet skal gjelde, ellers blir det vanskelig å forsvare, sier pastoren.
– Kvinner vil føle seg tilsidesatt
Han frykter «store sikkerhetsmarginer» når det skal skje.
– Hvis en ikke kan forklare hvorfor saker skal være i et organ kun for menn, vil det bli dårlig stemning. Kvinner vil med god grunn føle seg tilsidesatt.
– Et krav
Bakke mener dagens ordning har holdt kvinnene borte fra altfor mange saker. Etter hans oppfatning er det opplagt at det er det nye sentralstyret - ikke tilsynsrådet - som skal ha flest saker.
– Det har nærmest vært et krav de siste to generalforsamlingene at hovedstyret må åpnes for kvinner. Dette fordi styret stort sett har hatt saker som det er helt naturlig at både kvinner og menn er med på å avgjøre, sier han.
Håper på flertall
Annonse
Det var ingen overveldende flertall til støtte for hovedstyrets forslag på det ekstraordinære rådsmøtet. 31 personer stemte for, mens 21 stemte i mot.
Bakke tror ikke nødvendigvis at rådsmøtet er representativt for fotfolket og håper på et 2/3-flertall.
Kan tilta seg mer myndighet
Lars Gaute Jøssang synes at Andreas Bakke gjør saken litt for enkel.
– Det har vært en utbredt oppfatning i organisasjonen at Bibelen taler om et særskilt lære- og hyrdeansvar. Utfordringen har bestått i å plassere dette på riktig sted. I modellen kan det tenkes at sentralstyret tiltar seg mer makt og myndighet enn det tjenestedelingsprinsippet med rimelighet åpner for, sier han.
Balansepunkt
Etter Jøssangs mening handler saken om å finne det riktige balansepunktet mellom det allmenne prestedømmet på den ene siden og den spesifikke lære- og hyrdefunksjonen på den andre.
– Selve prinsippet, om tjenestedeling, står ikke til diskusjon, som Bakke riktig peker på, sier han.
Annonse
– Slipper til kvalifiserte personer
Ingebjørg Nandrup mener det er naturlig at sentralstyret åpnes for begge kjønn. Hun er for tiden utsending for Misjonssambandet i Indonesia. Nylig sa hun til Dagen at det eventuelt vil innebære en anerkjennelse av at kvinner har mye å bidra med i ledelse, administrasjon, økonomi og veivalg.
– Jeg tror også det kan påvirke medlemmene og forsamlingene: Når vi ser kvinner som tar ansvar i ledelsen, kan det inspirere jenter og kvinner ellers i organisasjonen til å ta lignende ansvar i sin sammenheng, sa hun.
– Legger opp til en innskrenking
Tidligere styreleder i NLM, Lars Gaute Jøssang uttalte til Dagen at forslaget er radikalt og har teologiske implikasjoner. Det var ikke opplagt for ham at det er mulig å skille mellom administrasjon og åndelig tilsyn slik hovedstyrets fremlagte modell legger opp til.
«For vår tid»
En gruppe på 16 unge mennesker som er ansatt i NLM har skrevet et leserinnlegg til støtte for hovedstyrets forslag. De tre kvinnene og 13 mennene er tydelige på at makt ikke er noe man skal rive til seg eller kreve. De mener like fullt at forslaget er en struktur «for vår tid» som tar vare på de viktige prinsippene fra Bibelen.
«Den gir framleis fleksibilitet i arbeidsmåtar, framleis iver for misjon der alle kan bidra, og framleis truskap mot heile Guds ord», skriver de i et innlegg som stod i bloggen struktur.nlmgf.no.
