De mener folk går fortapt om de etterlever det biskopene i Den norske kirke lærer

Steinar Lofnes (42) og Alf Kåre Dalsbø (33) står bak podkasten «Kulturkrigen». Der ønsker de å tilby «en uredigert, ufiltrert og upolert samtale om samfunn, ideologi, filosofi og teologi.»

Begge er også pastorer i Jesusfellesskapet i Bergen, en karismatisk menighet som de siste årene har blitt stadig mer opptatt av å forankre medlemmene i evangeliet.

Konservative kjenner seg rammet

Episoden der de spør om det er håp for Den norske kirke, har falt flere tungt for brystet. Ikke minst konservative som fortsatt er medlemmer der.

Skal eg bryta opp frå Den norske kyrkja?

Prest Vidar Mæland Bakke arbeider i Norges eneste valgmenighet i regi av Dnk. Han opplever at mye av kritikken «Kulturkrigen» kommer med er gjenkjennelig.

– Med noen nyanser er dette en samtale som finnes blant oss. Men jeg sitter med litt den samme følelsen man kan ha når noen andre kommer og forteller oss at vi ikke har oppdratt barna våre riktig.

I den første podkasten understreker Lofnes og Dalsbø at det først og fremst er institusjonen Dnk de er kritiske til. Men basert på tilbakemeldinger de har fått, er det tydelig at konservative også kjenner seg rammet.

–Var det også hensikten?

– Ja, vi snakket direkte til dem. Vi bekrefter at det finnes mange gode folk der, men vi mener konsekvent at det ikke er håp om at Dnk kommer til å gå i en annen retning. Derfor vil vi sterkt oppfordre de som tror på Bibelen til å ikke være en del av kirken lenger. Vi er rett og slett urolige for påvirkningen kirkens ledelse vil ha for dem.

– Feil retning over lang tid

– Går dere ikke vel langt i kritikken?

– Om vi hadde sagt det samme i 1985, ville det vært drøyt. Men jeg synes ikke det er drøyt å si det vi sier om en institusjon som har gått i feil retning over så lang tid, sier Lofnes.

Konservative som har kontaktet dem forteller at de har håp om endring. Noen sier at «alt er mulig for Gud» og ber om vekkelse i Dnk. Noen vektlegger også kirkens innflytelse i samfunnet. «Selv om systemet er slik, så gjør Gud mye bra der,» gjengir de to.

Lofnes sier at han forstår og anerkjenner det de sier. I lengden tror han likevel at konservative bør melde seg ut.

– Noen mener vi er arrogante

– En konservativ, som fortsatt er medlem i Dnk, opplever at kritikken dere leverer virker for oppstemt med tanke på alvoret dere peker på i podkasten. Hva tenker dere om det?

– Jeg kan forstå at noen kan oppleve det sånn, men vi synes situasjonen er så alvorlig at vi ønsker å si tydelig fra. Noen mener også at vi er arrogante og nedlatende, sier Lofnes.

Dalsbø føyer til at folk opplever det de sier veldig ulikt.

– Når det gjelder Steinar og meg, så kjenner vi hverandre godt og har både en lett og intens dialog oss imellom. Vi kjenner hverandres standpunkt og stopper ikke opp i samtalen for å «føle på det andre føler,» sier han.

Jazzer opp hverandre

I en kommentar i Vårt Land kaller Kristine Banggren Gripsgård podkasten for «god, gammeldags guttajazzing».

– Til en viss grad har hun rett i den forstand at det her er snakk om to menn som er gode venner og som på sett og vis «jazzer» opp hverandre. Det er jo en spesiell dynamikk mellom oss. Når det er sagt, så opplever jeg også karakteristikken som hersketeknikk, sier Dalsbø.

«Sånn kan ikke en kristen tenke»

De to pastorene sier til Dagen at «noe av greien» bak podkasten er en opplevelse av at til og med klassisk evangeliske kristne påvirkes av kulturen vi lever i og ideologien som ligger bak.

Selv har de ikke problem med å si at «sånn kan ikke en kristen tenke».

– Det er uttrykk for postmodernisme å tenke at det ikke finnes en autoritativ tenkning og at vi derfor ender opp med hver vår teologi.

– Driver ikke dere også med bibeltolking?

– Alle tolker, men den klassisk evangeliske forståelsen av Bibelen er at den tolker seg selv, og at evangeliet går som en klar rød tråd.

– Det kan finnes mange mindre spørsmål man kan diskutere og være uenige i, men i kjernebudskapet er vi tydelige, sier de to.

Helt opphengt i evangeliet

Selv om de har brukt to episoder til å snakke om Dnk, understreker de at de først og fremst er opptatt av evangeliet.

– Vi er helt opphengt i det, utdyper Dalsbø.

Når de likevel har brukt over to timer på å snakke om situasjonen i kirken, er det fordi de mener det er «tvingende nødvendig».

– Vi forstår at det er provoserende og voldsomt når vi sier at kirkens ledere forkynner vranglære. Men vi står inne for det, sier Dalsbø

Han understreker videre at de ikke har behov for å være «vranglærejegere», men at de merker at forkynnelsen fra Dnk påvirker kristne og ikke-kristne på en negativ måte.

– Det har å gjøre med den posisjonen de har. De er desidert størst og har enorm innflytelse. De er det den jevne nordmann forbinder med kristendom, sier Lofnes.

Podkasten de lager har rundt 1100-1500 unike lyttere i uken og rundt 4-5000 unike lyttere i måneden. De forteller at de får mye respons fra kvinner og menn i alle aldre.

Vil snakke om det som ligger under

Flere medieoppslag den senere tiden førte til at de laget to podkaster om Den norske kirke.

* På et Pride-arrangement i juni sa Oslo-biskop Kari Veiteberg at «det å utøve presteyrket og reservere seg fra å vie likekjønna par, det kan bli utfordrende i Oslo etter hvert».

* Nettsiden Identitet og seksualitet som ble lansert i september, ble møtt med mye kritikk fra samme biskop.

* I november skrev 18 studenter ved NLA-høgskolen et innlegg der de spør: «Har vi en framtid i Den norske kirke?

* I november skrev dessuten Aftenposten en artikkel om Norges første, åpne ikke-binære prest.

– Det er en tendens til å diskutere disse sakene hver for seg, men vi tror at konklusjonen handler om forståelsen av Bibelen og evangeliet. Så lenge man forkynner et annet evangelium og har en annen forståelse av Bibelen, vil de komme til helt andre konklusjoner, mener de to.

«Ikke behov for Jesus»

Søndag svarte pastorene på kritikken fra Kristine Banggård Gripsgård i Vårt Land. Der skriver de: «En kirke som ikke kaller sine medlemmer til omvendelse, vil på sikt slutte å være en kirke. For at kirken skal kunne kalle til omvendelse, må det være noe å vende seg bort fra og noe å vende seg til. Er det ikke behov for frelse er det heller ikke behov for Jesus,» konkluderer de.

I podkasten sier Lofnes og Dalsbø at det nærmer seg et nivå i DNK der det ikke lenger er lov å kalle noe for synd. Den synden som fortsatt finnes, er å fordømme andre, mener de.

– I så fall har dere kanskje begått den synden i podkasten?

– Det virker kanskje sånn, sier Lofnes.

Gjenkjennelig kritikk

Vidar Mæland Bakke kan selv være kritisk til sitt eget kirkesamfunn, men han synes ikke det er kjekt at folk som står utenfor kirken «maler med så bred pensel».

– Beskrivelsen de gir er unyansert og i beste fall veldig generaliserende, sier han.

– Kan du konkretisere?

– Jeg tror at hvis folk forlater Dnk, så vil de nødvendigvis ikke finne et nytt, åndelig hjem, men heller bli sløvet ned av forførelse eller bli åndelig hjemløse. For meg har det vært den viktigste grunnen til å bli værende, sier han.

Gi håp til andre kristne

Han tror videre at ved å være tydelig og frimodig innenfor rammen av Dnk, så kan man gi håp til andre kristne.

– I Sandnes opplever vi for eksempel at vår tydelighet gir frimodighet til frikirkelige kolleger.

Selv har han stor respekt for «bibeltro» prester i vanlige soknemenigheter som prøver å forkynne og praktisere i tråd med evangeliet og en klassisk forståelse av Bibelen.

– Jeg tror de har det langt mer krevende enn disse to pastorene i Jesusfellesskapet i Bergen, sier han.

Vekkelse i Dnk?

I «Kulturkrigen» betviler Lofnes og Dalsbø at det kan oppstå vekkelse i Dnk.

Bakke nevner konkret Alpha, som ble startet i en anglikanske menighet i England og som har vært en sterk premissleverandør for å fornye og vekke tro i Norge.

– Det er ingen tvil om at mange kommer til varig tro på Jesus i mange kirkesamfunn over hele verden, også der det er et stort sprik i teologien, sier han.

– Kjenner du deg rammet av kritikken som konservativ kristen?

– Jeg har tenkt mange av de samme tankene, men mitt bilde av Dnk er ikke så mørkt som det de tegner. I alle fall ikke der jeg bor, sier Bakke.