Den første kristne filosofen måtte bøte med livet

På forunderlig vis skulle Justin bli en viktig stemme i tidlig kristendom. Og han fikk tilnavnet Martyr fordi troen til slutt førte ham i døden.

Han ble født rundt år 100 i byen som i dag heter Nablus på Vestbredden, men som på den tiden ble kalt Neapolis, «den nye byen». Den lå like ved det som i Det gamle testamente heter Sikem.

– Det var i samaritanernes land, men han hørte ikke til samaritanernes religiøse gruppe, sier førstelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen.

Utsatt for «strandevangelisering»

Som ung var Justin en søkende sjel som var på jakt etter kunnskap. Han kom i kontakt med forskjellige filosofiskoler, men ble flere ganger skuffet.

– Den beste filosofien fant han i platonismen, sier høgskolelektor William Grosås ved NLA Høgskolen.

Likevel opplevde ikke Justin at hans dypeste lengsler etter sannhet og mening ikke var tilfredsstilt. Et uventet møte skulle gjøre at livet tok en annen vending.

– Han ble utsatt for strandevangelisering, sier Solberg og smiler.

En fremmed eldre mann stilte ham spørsmål om sjelen og dens udødelighet. Justin innså at han ikke hadde tenkt skikkelig igjennom dette. Den gamle begynte å snakke om profetene i Det gamle testamentet og nevnte også Jesus.

– Justin skjønte ikke så mye av det, sier Solberg.

Den unge mannen merket likevel en lengsel etter å forstå mer av hva den gamle hadde ment.

Kristendommen var fremmed

Justin skrev en rekke skrifter, men to som er bevart i sin helhet har vært særlig viktige for å forstå ham i ettertid. Den ene er den første apologien, som er rettet til keiseren. Den andre er dialogen med jøden Tryfon.

– I innledningen til dialogen med jøden Tryfon forklarer Justin hvorfor han har valgt å være en kristen og hvorfor kristendommen er det beste svaret på menneskenes spørsmål, forteller Grosås.

Justin var blitt så overbevist om dette at han etablerte en filosofiskole i Roma.

– På denne tiden var kristendommen ganske langt unna storsamfunnet. Den er veldig sårbar. Martyriet tar stor plass i de første kristne tekstene, sier Grosås.

Protesterte mot kristenforfølgelse

I denne situasjonen ville Justin ut på torget for å diskutere. Slik videreførte han apostelen Paulus´ dialog med de lærde i Aten, som man kan lese om i Apostelgjerningene 17. Men han brøt også nytt land.

– Han henvendte seg til keiseren og hans to sønner, som regnet seg som filosofer, sier Solberg.

Antoninus Pius og hans to adoptivsønner, Marus Aurelius og Lucius Verus, var tilhengere av stoisk filosofi og dermed opptatt av høyverdig etikk. Samtidig opplevde kristne i deres regjeringstid sporadiske forfølgelser i riket.

– Justin mener det er fullstendig irrasjonelt å forfølge, fengsle og drepe rikets beste borgere, sier Solberg.

En som tilhørte kynikerne, som var en annen filosofisk retning, baktalte Justin og utsatte ham for falske beskyldninger. Det førte til at Justin og noen av disiplene hans ble halshogd da Markus Aurelius var blitt keiser.

Negativ til romersk gudsdyrkelse

I sitt trosforsvar la Justin vekt på å vise til de beste verdiene som romerne selv har. Men mens de ga seg ut for å være opptatt av hva som var sant og godt, hevdet han at de i praksis stadig dyrket fordommer og irrasjonalitet.

– Satt på spissen mente han at det beste romerne hadde, det hadde de kristne enda bedre, oppsummerer Solberg.

Han legger til at Justin la vekt på å vise at han forsto de filosofiske retningene og det religiøse verdensbildet som romerne hadde. Slik kunne han bekrefte det han så som bra, men også kritisere det han så som dårlig.

– Han er ekstremt negativ til den romerske gudsdyrkelsen selv om han bruker det som apologetisk strategi, sier Grosås.

Han viser til at Justin lette etter fellesnevnere med kristendommen, men samtidig tok oppgjør med det han så som uholdbart. Blant annet avviste han en utbredt anklage om at de kristne var ateister fordi de ikke ville dyrke de romerske gudene.

Viste til Det gamle testamente

Justin mente at kristne videreførte det beste både i jødisk og gresk-romersk tradisjon.

– Det som kanskje er mest overraskende når han skriver et langt brev til keiseren, er at han legger ut fra Det gamle testamentet hvordan Jesus er en oppfyllelse av alt som står der. Keiseren hadde nok ikke lest så mye av dette, men Justin vil vise at dette ikke bare er noe vi har funnet på. Det er gamle tekster om visdom og sannhet som peker fram mot den Jesus vi tror på, sier Solberg.

Her kan du lytte til de to episodene om Justin Martyr: