Den kommende Oslo-biskopen skulle bli KrF-politiker – så fant han prestekallet

– Jeg er egentlig ganske sjenert, og blir litt brydd av å snakke om meg selv.

Mannen, som av selveste Pave Frans, har blitt plassert midt i rampelyset blir pent nødt til å si noen ord om seg selv når han nå er på plass i Oslo.

Hvem er han, hvorfor ble han katolikk, og hvorfor satte han til side ambisjonene om å bli KrF-politiker for å bli prest?

Første november ble det kjent at Fredrik Hansen (45) vil etterfølge Bernt Eidsvig – biskopen som viet ham til prest – i Oslo katolske bispedømme.

Han ble spurt om å bli Oslo-biskop mens han underviste katolske diakoner i Baltimore, USA, om pavens embete.

– Jeg reiser tilbake til Baltimore i desember for å runde av, forklarer han.

Onsdag 6. november landet han i sin nye hjemby og har på kort tid fått en rekke oppslag i kristenmediene.

Svarer ikke om regnbueflagg

I et leserinnlegg i Vårt Land ble han spurt om han vil «la regnbueflagget vaie høyt ved de katolske kirkene i Oslo bispedømme».

– Det er et eksempel på noe jeg ikke kan gå inn i nå, for det vil berøre et ansvarsområde som tilhører den sittende biskopen.

Frem til han blir bispeviet har han ingen myndighet i bispedømmet, kirkerettslig sett.

Vi tar ham på ordet, all den tid han besitter doktorgradskompetanse i nettopp kirkerett.

Når han faktisk blir biskop vet bare Paven.

Sittende biskop Eidsvig har søkt avskjed, men søknaden må godkjennes av Pave Frans.

Men tittelen koadjutorbiskop forteller at det kommer til å skje.

Nå skal Hansens vigsles til biskop i løpet av tre måneder og blir deretter den nest mektigste i bispedømmet.

Apropos titler: Han kalles Monsignore, noe som signaliserer at han er pavelige kapellan. Ærestittelen har han mottatt av Paven.

Mangfoldig karriere

Den tilkommende biskopen har stått i alt fra kirkepolitikk, forhandlinger i FN, og undervisning til diakonalt arbeid.

– Men det som er den røde tråden i alt dette er en dyp tro, en dyp kjærlighet til Jesus, og at han virkelig er en bønnens mann, sier pater Pål Bratbak.

Sognepresten i St. Svithun menighet i Stavanger har kjent den nye Oslo-biskopen siden Hansen konverterte til Den katolske kirke.

– Hva slags biskop får Oslo katolske bispedømme?

– Vi får er biskop som er dyktig på veldig mange ulike ting, og en som får ting gjort. Jeg er spent på hvor offentlig han vil være, men antar at han vil måtte bruke en del tid på indrekirkelige prosesser.

Ifølge Bratbak er den nye biskopen også en dyktig predikant.

Bønnens mann

Selv beskriver Hansen seg som et bedende menneske.

– Som kristen er bønnen helt sentral. For meg er det kristne liv utenkelig uten bønn, han.

– Vi trenger alle tid alene med Gud og det er jo det bønn er: å åpne seg for Guds ord.

I tillegg er han som prest kalt til å be, forklarer han, blant annet tidebønn fem ganger om dagen.

Han ber også rosenkransen, leser messen hver dag og bruker tid i stille kontemplasjon.

– Jeg opplever at jeg har et godt bønneliv og at det er avgjørende for meg som prest.

– Uten bønnen blir prestetjenesten bare arbeid. Men egentlig er det et kall og en tjeneste, og da må det starte med Jesus.

Nå starter dagene med Jesus, men i oppveksten dreide livet seg vel så mye om fotball for Hansen.

Han vokste opp i Drammen, men familien flyttet til Larvik-området da han var fem, og det var der og i Stavern han fikk sin skolegang.

Den tilkommende biskopen var aktiv som fotballspiller, og en flittig elev.

Familien hadde tilknytning til Den norske kirke, og han funderte på om han skulle bli prest da han ble voksen.

Startet Larvik KrFU

På videregående ble Hansen vesentlig mer interessert i kristen tro.

I 1997, da Kjell Magne Bondevik ble statsminister, skulle Hansen stemme for første gang. Han var politisk interessert og var i samme tidsrom med på å starte opp Larvik KrFU.

Så, i romjula 1999, konverterte han til Den katolske kirke.

– Hva skjedde?

– Det var en tid med mange debatter i Den norske kirke, innleder Hansen.

Han forteller at diskusjonene rundt biskop Sigurd Oseberg og prost Asle Dingstad preget ham.

Og at synet på nattverd, kirkelig embete og struktur var av betydning for valget. Ikke minst var historieinteressen av betydning.

– Spørsmål om tradisjon, kirkens historie og opphav gjorde at jeg søkte mot Den katolske kirke. Der fant jeg noe jeg veldig tydelig søkte etter, sier han og føyer til:

– Jeg konverterte mer inn i Den katolske kirke enn ut av Den norske kirke.

Prestekallet kom tilbake

Etter konversjonen kom tanken om å bli prest tilbake.

Og fra 1999 til 2024 har det skjedd en del: Hansen har bodd i London, Roma, Tegucigalpa i Honduras, i Wien, New York og nå sist i Baltimore.

Han har tatt presteutdannelse, tatt doktorgrad i kirkerett, vært diplomat, forhandlet i FN og undervist prestestudenter ved St. Marys University.

Når vi ber ham trekke fram høydepunkter fra den mangfoldige tjenesten, understreker han at det er mange av dem:

– Alle årene i kirkens tjeneste har gitt meg mange gode opplevelser.

Han forteller om prestetjeneste på Lillehammer, om det å leve som katolikk i Roma, og om kontrasten Honduras representerer for ham:

– Jeg husker jeg satt utenfor kirken og mottok skriftemål fra en person, mens det på den andre siden av meg sto en soldat med maskingevær.

Landet er kjent for narkotika- og gjengkriminalitet og er blant de mest voldelige i verden.

Diplomati-arbeidet beskriver han som svært spennende. I Wien og New York fikk han representere Vatikanet i arbeid for menneskerettigheter og fred.

I februar 2022 ble han ansvarlig for sikkerhetsspørsmål.

Dagen etter invaderte Russland Ukraina.

– Det var også en måte starte dagen på, sier han.

Far, bror og venn

De siste årene har han brukt kreftene på å veilede og undervise katolske prestestudenter.

Det mener han er en nyttig erfaring inn i bispetjenesten.

– En biskop skal være far, bror og venn til sine prester, forklarer han.

Doktorgraden han arbeidet fram, dreide seg om en biskops myndighet i et bispedømme.

Også det kommer godt med for biskop-elekt Fredrik Hansen som har ambisjoner om å delta i samfunnsdebatten.

– Den katolske kirke har en forpliktelse til å delta i det offentlige ordskiftet. I første rekke for de svake og fattige, men også for å preke evangeliets verdier inn i samfunnet.

Samtidig er han ikke politiker, mener han, så han skal ikke uttale seg om detaljspørsmål i den politiske sfæren.

– Men Den katolske kirke er nå det nest største trossamfunnet i Norge. Da er det naturlig at vi bidrar og hjelper til.

– Hva skal du gjøre som biskop?

– Det er litt tidlig å si, men min gjerning er tredelt: Jeg skal forkynne troen, feire og forvalte gudstjenestelivet og være hyrde for bispedømmet.

Ser mot 2030

Biskop-elekt Fredrik Hansen har også ambisjoner for det økumeniske arbeidet.

Det å virke sammen med andre kristne, ser han lyst på.

– Jeg tror det er betydelige muligheter, ikke minst på det diakonale, at kirkene kan gå sammen for å gjøre en innsats i samfunnet. Og bidra til det gode for samfunnet. Så det har jeg all intensjon om å delta aktivt i.

Hansen peker også på 2030-jubileet:

– For oss er Olav den hellige veldig viktig. Han fullførte kristningsverket og ved sin martyrdød tegnet han korset over Norge ved sitt eget blod. Det er så mye som starter der.

– Jeg ser fram til å være med på og bidra inn i jubileet.

– Hva ønsker du skal stå igjen etter din tjeneste?

– Jeg håper å være en som forkynner den kristne tro, en som er med på å bygge kirken, også ved å rekruttere nye prester og en som bidrar til å styrke det diakonale arbeidet. Det siste, fordi jeg ser med uro på den økende fattigdommen i Norge.