Den moderne vekkelsens far holdt rundt 40.000 prekener

Sammen med sin yngre bror Charles ble engelske John Wesley han pioner for det som noen kritikere med forakt kalte metodismen.

– Det er kanskje ingen som har hatt så stor innflytelse på moderne europeisk kirkehistorie som John Wesley, sier høyskolelektor William Grosås i en episode av podkasten Ulest – kristne klassikere.

Forløper for karismatikere

Metodistene oppsto innenfor Church of England, men ble etter hvert presset ut.

Wesley var også en viktig forløper for hellighetsbevegelsen, som var utgangspunktet for pinsebevegelsen andre karismatiske bevegelser.

– Wesley fikk kjempestor betydning i England og Europa, men er kanskje også den viktigste kirkefar for amerikansk kristendom, sier førstelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen.

Mor drev trosopplæring

Den kristne danningen av Wesley-brødrene startet hjemme. Foreldrene Susanna og Samuel fikk til sammen 19 barn. Bare ti av dem levde opp.

Faren var prest, men det var moren som tok hovedansvaret for å gi grundig kristendomsopplæring.

– Det var streng hjemmeskole rundt kjøkkenbordet, sier Solberg.

Minst en gang i uken hadde moren en times samtale med hvert av barna om deres personlige og åndelige utvikling.

Besøkte fengsler

John Wesley ble student ved Oxford-universitetet og utmerket seg faglig. Men han ble også leder for en bibelgruppe som ble kalt The Holy Club.

– De var sammen tre timer om formiddagen, leste kirkefedre og ba sammen. De startet også diakonalt arbeid, forteller Solberg.

De besøkte fanger i fengsler, fastet hver onsdag og fredag og gikk til nattverd hver eneste søndag.

– Det var uvanlig på denne tiden. Derfor ble de også kalt sakramentalistene, forteller Grosås.

Rystet på havet

Wesley fikk en stilling ved universitetet og ble ordinert i Church of England, men kjente et indre kall til å dra til Amerika for å være misjonær. Selve tjenesten virket i første omgang ikke særlig vellykket, men han kom i kontakt med impulser som fikk stor betydning.

Da båten kom ut i en storm, ble den unge John nemlig rystet over hvor redd han var, mens en gruppe kristne brødre beholdt roen og sang lovsanger til Gud.

– I sin egen erfaring møter han en følelse av at han ikke har en tro som bærer. Han har ikke virkelig tillit til Gud og er ikke fullstendig overgitt, sier Solberg.

Åndelig gjennombrudd

Fortellingen fungerer som en et frempek til han er tilbake i England. I London er han innom et møte med moraviske brødre der det leses høyt fra Martin Luthers fortale til Romerbrevet.

– Han får et åndelig gjennombrudd og innser at rettferdiggjørelsen er noe Gud gir meg før jeg har gjort noe for Gud, oppsummerer Grosås.

I Wesleys omfattende dagbok blir hendelsen i Aldersgate, ikke langt fra St. Paul-katedralen, fremstilt som et helt avgjørende vendepunkt. Den personlige omvendelseserfaringen blir senere tillagt stor vekt i metodistisk kristendom og dens forgreninger.

– Det blir viktig å tidfeste når man ble frelst. Det er ikke noe man finner hos kirkefedrene på samme måte, sier Grosås.

Syndig å preke i friluft?

Etter denne erfaringen drar Wesley til Tyskland på en slags pilegrimsreise til moravianere og herrnhutere, som var andre viktige vekkelsesbevegelser i samtiden.

– Han blir ikke lutheraner eller herrnufter, men møter noe av den samme vekkelseserfaringen og får et språk for sin egen opplevelse, sier Solberg.

Tilbake i England kommer han i kontakt med vekkelsesforkynneren George Whitefield som har begynt med utemøter. Det er Wesley i utgangspunktet skeptisk til.

– Bare tanken på å forkynne utenfor kirken var nesten så utenkelig som å synde, sier Solberg.

Den dype åndelige og sosiale nøden blant industriarbeidere gjør likevel at han blir overbevist om at dette er en vei å gå.

– Det kommer store folkemengder til møtene, sier Grosås.

I ettertid mener han man må spørre om gjennomslaget for metodismen som arbeiderklassens kristendom er en årsak til at det ikke ble revolusjon i England, slik det ble i Frankrike og senere i Russland.

Fortsatte liturgisk liv

Prekenvirksomheten til Wesley blir særdeles omfattende.

– Fra han begynner, forkynner han i snitt tre ganger om dagen. Han sitter konstant på hesten, skriver prekener og organiserer, sier Grosås.

Solberg understreker at Wesley fortsatte å leve et liturgisk liv, blant annet med tidebønner morgen og kveld.

– Han praktiserte mye som mange vil forbinde med det høykirkelige. Men han brøt ut av det stas- og stivkirkelige, sier han.

Wesley ble 91 år gammel. Ifølge biografen Edward Oakes holdt han over 40.000 prekener i løpet av livet.

Podkasten Ulest finner du på alle plattformer som formidler podkast, som iTunes og Spotify.