Den norske kirke ber om et nytt ord for «nøddåp»

Nøddåp er en ordning som blir brukt der et nyfødt barn er så sykt at det ikke kan bringes til kirke eller står i fare for å dø. Det springer ut av en forestilling om at dåpen er nødvendig for frelsen og at det haster med å få barnet døpt.

Ledelsen i Den norske kirke ber nå om forslag til andre navn på ordningen.

– Jeg er litt ukomfortabel med å bruke det ordet, sier sykehusprest Liv Ingrid Svela.

Den norske kirke har de siste årene innført en rekke endringer i sine liturgier. I forlengelsen av dette arbeider folkekirken nå med å oppdatere ordninger for dåpshandlinger som blir foretatt utenfor gudstjenesten.

Det er i den forbindelse ordningen med hjemmedåp eller nøddåp er satt på dagsorden.

Færre i dag

Etter 35 år som prest på Haukeland Universitetssykehus i Bergen har Liv Ingrid Svela ikke full oversikt over hvor mange «nøddåp» hun har vært med på. Tallet er mindre i dag enn da hun begynte i jobben og kanskje redusert fra 25–30 på årsbasis til rundt ti i dag ved dette sykehuset.

– Det skyldes ikke at dagens foreldre er mer negative til å få døpt sine alvorlig syke barn, men at legene i dag kan si mer nøyaktig om et barn vil overleve eller ikke, forklarer presten.

Ber om et nytt ord

Ordet «nøddåp» har dype teologiske røtter, og ordningen benyttes innenfor alle historiske kirker som praktiserer barnedåp. Noen mener at begrepet springer ut fra en frykt for hva som skjer med et menneske som dør uten å være døpt.

Svela mener at dette er en teologi som har liten utbredelse i dag.

– Det ville vært ålreit om kirken hadde gitt seg med å bruke nøddåp-ordet, i hvert fall hvis en fremdeles tenker at det er for å bevare disse små fra den evige pine. Men tilfellet er at denne typen dåp er veldig viktig for mange foreldre, og de fleste som vi døper slik, de dør, fortsetter Svela.

– Hva er et alternativt ord?

– Det har jeg ikke tenkt mye på, men hva med bare «dåp for syke» – på samme måte som en har «nattverd for syke»? spør hun.

Åpner liturgisak

Hun støtter ledelsen i Den norske kirke som vil ha vurdert om andre ord enn «nøddåp» bør betegne den aktuelle dåpshandlingen.

Dette framgår først av et vedtak i Kirkerådet, hvor de ber Nemnd for gudstjenesteliv (NfG) utarbeide forslag til oppdatert ordning for nøddåp.

Bispemøtet var samlet sist uke og stiller seg bak Kirkerådets ønske.

Preses Olav Fykse Tveit opplyser til Dagen at biskopene med dette har gitt grønt lys til at det blir «åpnet en liturgisak». Nemnd for Gudstjenesteliv (NfG) blir bedt om å starte med å utarbeide forslag til eventuelle justeringer.

– Ikke teologisk føring

– Det er normalt at det blir gjort slike revisjoner av liturgier med visse mellomrom, og nå var turen kommet til disse. Det ligger ikke en teologisk føring fra Bispemøtet sin side når en støtter at dette blir gjort. Så tar Bispemøtet vurderinger av innholdet i forslaget når de kommer fra NfG, framholder Fykse Tveit.

Vedtakene i Kirkerådet og Bispemøtet er del av et større oppryddingsarbeid i liturgier for kirkelige handlinger som foregår utenfor hovedgudstjenesten. Dette gjelder også nattverdsbønner på kveldsmesser, institusjon og leir og ordningen for soknebud.

Soknebud er prestens besøk med nattverd hos syke og døende.

Liv Ingrid Svela er hovedprest på Haukeland, som målt i antall ansatte er landets nest største sykehus.

Hun mener det er svært viktig å beholde ordningen som i dag går under benevnelsen «nøddåp».

– Det er absolutt foreldre i nød som vil ha sine barn døpt, men det er nok de færreste som legger et evighetsperspektiv inn i ordet, sier hun.

Knut Alfsvåg ser ingen grunn til å skrote ordet «nøddåp».

– Jeg tror sykehuspresten lager et problem som ikke finnes. Jeg har aldri i mine leveår møtt noen som har ment at et barn går fortapt dersom det ikke er døpt. Kirken har et dåpsoppdrag, som vi prøver å gjennomføre etter beste evne. Er et barn alvorlig sykt, prøver vi å gjøre det så fort som mulig, påpeker Alfsvåg.

Han er professor ved Fakultet for teologi og samfunn på VID i Stavanger og minner om reformatoren Luthers ord til en fortvilet mor til et sykt barn.

– Luther var veldig tydelig det på synspunktet: Udøpte barn overlates til Guds omsorg, sier Alfsvåg.

Han skjønner ikke hvor forestillingen er kommet om at dette skal ha noe med det syke barnets evige liv å gjøre.

– Men da kan vel ordet like godt erstattes med et annet?

– Jeg synes ikke det. Jeg ser at biskopene snakker om «dåp i spesielle situasjoner». Jeg synes ikke det er en god ide å erstatte et presist og godt innarbeidet uttrykk med upresist og intetsigende byråkratspråk, sier Alfsvåg videre.

– «Nøddåp» er også et ord med økumenisk forankring og benyttes av blant annet Den katolske kirke, legger han til.

– Hva med Svelas forslag om «dåp for syke»?

– Jeg synes ikke det er noe godt forslag. Det gir meg assosiasjoner til et eldre døende menneske som ikke er døpt, svarer Alfsvåg.

Setter offentlig spor

Sykehuspresten mener det er svært betydningsfullt for mange familier å få barnet døpt før det dør.

– Det er er en bekreftelse på at det dette vesle menneskelivet har vært her på jorden, at det føres inn i kirkeboken og setter et offentlig spor. De knytter minner til dåpshandlingen, tar bilder og tar vare på dåpskluten. Selv om vi er på et stort sykehus med masse aktivitet, er det som at alt stopper opp når et dødssykt barn blir døpt. Det er en svært høytidelig og sterk handling, sier Svela.

Saken ble oppdatert 24.10.2023 kl. 10.25 med synspunkter fra professor Knut Alfsvåg.