Den som lite er tilgitt, elsker lite

Simon kunne ikke huske et stoltere øyeblikk enn det han hadde akkurat da. Jesus fra Nasaret hadde gjestet hans hus. Ikke bare var han en populær lærer som kjente skriftene bedre enn noen, men han hadde åpenbart fått en spesiell kraft fra Gud til å helbrede mennesker fra alle mulige plager. I disse dager kunne man ikke få en mer interessant gjest til middag.

Han hadde selvfølgelig planlagt gjestelisten nøye. En god sammensetning av lærde menn med status og godt rykte var samlet rundt bordet. Kun det beste var godt nok med Jesus på besøk.

De hadde akkurat begynt å spise da en kvinne steg inn i rommet. Samtalen stilnet brått. Alle visste hvem hun var. Noen kjente henne bedre enn andre. Hun stod langs gatehjørnene i byen på kveldstid. En synderinne. Det vakre ansiktet uttrykte skam og frykt. De skjelvende hendene holdt rundt en alabastkrukke. Øynene hennes var festet på én mann: Jesus.

Simon er for sjokkert til å si noe. Hvordan våger hun å trenge seg på et slikt selskap? Forferdet skjønner han at hun er kommet for å oppsøke hedersgjesten hans. Hun går bort til Jesus og stiller seg ved hans føtter. Plutselig begynner hele kroppen hennes å riste. Hun faller gråtende ned på kne, mens hulkene hennes bryter stillheten i rommet. Tårene drypper ned på Jesu føtter. Hun tørker dem med håret sitt, kysser dem og salver dem med salve fra krukken.

LES: Ord som forvandler

Jesus sier ingenting, han bare ser bort på kvinnen ved føttene hans. Simon kjenner at han begynner å tvile på om denne mannen er så spesiell som folk skal ha det til. Hvis han virkelig var en profet, ville han vel skjønt at denne kvinnen var en synderinne? Han rekker ikke å tenke tanken ferdig før Jesus plutselig snur seg mot ham: «Simon, jeg har noe å si deg.»

Alles øyne, inkludert kvinnens, er rettet mot Jesus når han begynner å fortelle: «En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest?»

Simon nøler. Han skjønner at han blir satt på prøve. «Jeg antar, den som han ettergav mest», svarer han omsider. Jesus nikker anerkjennende. «Du dømte rett!» Så snur Jesus seg mot kvinnen som fortsatt sitter ved føttene hans. «Ser du denne kvinnen? Jeg kom på besøk til deg, og du gav meg verken vann til føttene eller kyss til velkomst. Kvinnen både vasket og salvet føttene mine, og hun har ikke sluttet å kysse dem siden vi startet måltidet.»

Rødmen sprer seg i Simons ansikt. Han skjønner at han ikke har holdt mål som vert. Enda mindre skjønner han hvordan Jesus kan sette pris på å få en slik behandling fra en synderinne.

Jesus fortsetter: «Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite.» Han ser på kvinnen med kjærlig blikk og sier: «Dine synder er deg forlatt.» Kvinnen ser opp på ham med store øyne. Mennene i rommet hvisker til hverandre: «Hvem er denne mannen, som til og med tilgir synder?»

Dette måltidet hadde utviklet seg til å bli noe helt annet enn det Simon hadde sett for seg. Han vet ikke hvordan han skal ta innover seg Jesu oppsiktsvekkende uttalelser. Jesus selv har fortsatt oppmerksomheten rettet mot kvinnen. Han ser kjærlig på henne: «Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!» Tårene renner på nytt nedover kvinnens kinn. Denne gangen av takknemlighet. Øynene lyser av en kjærlighet Simon ikke kan forstå.

LES: Annerledesdagen

Historien fra Lukas 7,36–50 gjør at jeg må stille meg selv spørsmålet: Hvem av hovedpersonene ligner jeg mest på; Simon eller synderinnen? Det handler ikke om hvem som har syndet «mest». Simon selv tenkte nok at han hadde et bedre utgangspunkt enn en prostituert, men Bibelen er klar på at alle mennesker har syndet og står uten ære for Gud (Rom. 3,23). Det avgjørende er hvordan man ser på seg selv og hvordan man ser på Jesus. Er du en som er mye tilgitt? Lever du livet ditt i takknemlighet og kjærlighet til han som tok straffen for dine synder?