Denne spaserturen forandret livet til C.S. Lewis

Det er mai 1931. På det verdensberømte universitetet i Oxford har uværet satt inn.

Trærne vaier.

Langs et elveleie i nærheten av campus spaserer likevel tre akademikere og diskuterer myter:

C.S. Lewis, J.R.R. Tolkien, og Hugo Dyson.

Turen skal senere gå inn i historiebøkene.

Samtalen skal nemlig endre Lewis syn på den kristne tro.

Og han skal senere bli en av Vestens fremste intellektuelle forsvarere av den.

I søndagens tekst slår apostelen Peter fast at Jesu liv ikke er en myte.

Avviser at Jesu liv var oppspinn

Tradisjonen sier at apostelen skrev sitt andre brev til menighetene i Lilleasia, da han forsto at han snart skulle dø.

Kort tid senere skal angivelig keiser Nero ha henrettet ham i Roma.

I brevet bruker Peter anledningen til å ta opp noen innvendinger mot evangeliet som sirkulerte i samtiden.

Apostlene hadde funnet på historien om Jesus selv, mente noen.

Det avviser han blankt.

Jesu liv er ingen «klokt uttenkte myte», men en historisk fortelling, mener han. Det har han selv vært vitne til.

Hva er en myte?

I Bergen har solen tittet fram.

I et klassisk, hvitt trebygg, som på 1700-tallet var hjem for byens leprapasienter, har NLA Høgskolen flyttet inn.

Ståle Johannes Kristiansen, professor i teologi, kunst og filosofi, har kommet på plass i det nye kontoret sitt.

– Ordet myte er ofte misforstått, sier Kristiansen, som er ekspert på feltet.

I det norske språket blir det, slik som i søndagens tekst, brukt negativt.

Det beskriver noe som usant.

Kristiansen peker på at myter inneholder en annen form for sannhet, der det tidløse i dem er sant.

– De forteller noe sant om hvordan det er å være menneske til alle tider, om verden og historien, sier han.

Ikke historiebøker

Myter forteller ikke historier på samme måte som historiebøkene, slik vi i den moderne Vesten ofte tenker at sanne historier skal gjøre.

De representerer en annen dimensjon, forklarer han.

Denne dimensjonen omtaler ofte kristne kretser som den åndelige virkeligheten.

– Mytene forsøker å fortelle oss om noe som overskrider sansene våre og som ligger bakenfor det vi kan se, sier professoren.

C.S. Lewis

Tilbake langs elveleiet utenfor Oxford fortsetter samtalen om myter.

Både Lewis og Tolkien var universitetslærere i språk og litteratur. Begge skrev verdenskjente bøker og var fascinert av myter som sjanger.

Lewis forklarer kollegaene sine at han oppfatter historien om Jesus som sann, men i mytisk forstand.

«Myter er løgn», sier han.

«Nei», bryter Tolkien ut, ifølge Lewis-biografien til den britiske forfatteren Humphrey Carpenter.

«Det er de ikke», sier han.

Dyson støtter opp om Tolkiens syn.

Diskuterte til langt på natt

Nå tar samtalen en ny vending.

«Mener dere at historien om Kristus rett og slett er en myte som virkelig fant sted», spør Lewis.

«I så fall begynner jeg å forstå», sier han.

Ikke lenge etter går de inn på grunn av uværet. Der blir de sittende og diskutere til klokken tre på natten.

To uker senere vedkjenner Lewis seg den kristne troen i et brev til en venn. Der peker han på samtalen den kvelden som et vendepunkt i sin trosreise.

«Jeg har nettopp gått fra en tro på Gud til en fast tro på Kristus – på kristendommen», skriver han.

Den mytiske fortellingen om Jesus

Professor Kristiansen har forsket på Tolkien, som Lewis gikk tur med denne kvelden.

Han mener det som gikk opp for Lewis – at Jesu liv er en myte som også er virkelig – er en nøkkel for å forstå Det nye testamentet. Og Bibelen som sådan.

Lewis innser at fortellingen om Jesus ikke er som andre myter, forklarer professoren.

I Det nye testamentet møter den historiske og den mytiske sannheten hverandre i en og samme mann.

I en ordinær myte vil den usynlige virkeligheten forklares gjennom en mer eller mindre oppdiktet fortelling.

I myten om Jesus forklares imidlertid denne usynlige virkeligheten gjennom en mytisk fortelling som også er historisk.

Både mytisk og historisk

Det mener han får konsekvenser for hvordan man leser Bibelen.

– Bibelen er historisk og samtidig mytisk på et vis. Det er noe av det Lewis vil minne oss om: Vi må anerkjenne det historiske faktum og bruke forestillingsevnen til å se at det ligger en større fylde i og bakenfor historien, sier han.

Historiene forfatterne forteller er så overskridende at det ikke kan fattes gjennom moderne begrepsbruk, understreker han.

– Når fortellingene skulle skrives ned, har derfor forfatterne brukt et mytisk og selvoverskridende, poetisk språk. Slik vil de forklare det som er rikere i meningsinnhold enn det ordene i seg selv viser, sier han.

Har du tips til ei historie eg bør skrive om?

Daniel Kydland

Journalist

Eg er interessert i sterke historier fra kristen-Norge. Har du du tips til ei historie eg bør skrive om eller tankar om denne saka, er du velkommen til å kontakte meg.

Send meg en epost Ring meg: 97728937