Der det alltid er håp

«In Christ alone my hope is found», erklærer engelske Stuart Townend og nordirske Keith Getty i første linje av den mest populære av songane dei har skrive saman. Direkte og omsett: Berre i Kristus er håpet mitt funne.

Dei to har spelt inn kvar sine versjonar av songen, sistnemnde med kona Kristyn Getty som vokalist. Oslo Gospel Choir har også spelt inn ein versjon.

Getty og Townend har kvar for seg og saman laga nokre av dei beste eksempla eg har høyrt på det ein kan kalle moderne salmar. Musikken er melodiøs og variert, men ofte inspirert av keltisk tradisjon. Tekstane har mykje bibelsk substans og er prega av ein evangelisk, reformatorisk teologi. «Kristus åleine» var som kjent eit av dei sentrale prinsippa til Martin Luther.

Den aktuelle teksten har fleire metaforar på kva Kristus er for den truande: Lys, styrke, song, hjørnestein og fast grunn. Og han framhevar den store kjærleiken og djupe freden som Kristus gir gjennom livets strev.

«My comforter, my all in all. Here in the love of Christ I stand» (Min trøystar, mitt alt i alt, Her i Kristi kjærleik står eg), avsluttar det første verset.

Dette håpet vert knytt til inkarnasjonen, det at Gud vart menneske i Jesus frå Nasaret. Og sentrum i dette er at han tok på seg straffa for heile verda sine synder. «Here in the death of Christ I live» (Her i Kristi død lever eg). Det er dette som frå gammalt er kalla «det salige bytte»: Jesus tek på seg synda til det skuldige mennesket - og gir gratis si eiga rettferd til den som vil ta imot. Det må vi trygt kunne kalle «ein god deal» - for oss, vel å merke.

Songen dveler ikkje berre ved forsoninga, men også sigeren i oppstoda og det evige livet. Den dimensjonen har lett for å bli uklar når vi lever i stor velstand og tryggleik. Men når livet viser seg meir skjørt og usikkert, vert det desto meir verdifullt å kunne feste lit til at det er ein som er herre over døden.

«No guilt in life, no fear in death. This is the power of Christ in me. From life´s first cry to final breath, Jesus commands my destiny». (Inga skuld i livet, inga frykt i døden. Dette er Kristi kraft i meg. Frå livets første skrik til min siste pust, styrer Jesus skjebna mi.)

Ei slik frimodig kristen livshaldning er det sanneleg ikkje alltid så lett å ha. Og ingen av oss veit kor tøffe eller trygge vi kjem til å vere dersom vi verkeleg vert sette på prøve. Men å bli minna om kva løfte Jesus Kristus har gitt, og korleis andre kristne kan vitne om at desse held i vanskelege situasjonar, kan vere til både ettertanke, trøst og inspirasjon.

Og som Getty og Townend minner om mot slutten: Jesus har sjølv lova at ingen kan rive den kristne ut av hans hand, så lenge ein sjølv vil vere der.