Derfor begynte den lutherske presten å gå til skrifte hos en katolikk
Stian Kilde Aarebrot (44) oppfordrer frikirker og menigheter til å kvitte seg med skepsisen mot skriftemålet.
Det er en kald mandag i desember, og Stian Kilde Aarebrot har på seg varme vinterklær. Han er på vei i retning Majorstua, hvor han skal blottlegge sin sjel for en katolsk prest gjennom et skriftemål.
Utenfor St. Dominikus kloster møtes han av pater Haavar Nilsen. Det vil si, Aarebrot kaller han «bror Haavar», siden han også er dominikanermunk. Aarebrot på sin side er tidligere pinsevenn, ex-gitarist i gothmetal-bandet The Crest og en sentral skikkelse i utradisjonelle Sub Church. Hvordan møttes egentlig disse to til en dypt personlig samtale om vanskelige tanker og mørke synder?
Annonse
– Litt som å gå til legen
Aarbrot forteller til Dagen at møtet med pater Haavar ikke er første gangen han går til skrifte. Faktisk har det pågått noen år nå. Det begynte med en utfordring gitt til ateist-vennen Didrik Søderlind.
– Jeg utfordret ham til å gå til skrifte. Men så hadde jeg jo ikke prøvd det selv. Da oppsøkte jeg bror Haavar.
– Hvordan opplevde du det?
– Det var litt som å gå til legen. Du må kanskje kle deg naken, men det går greit siden du gjør det foran en profesjonell. Bror Haavar har både utdannelse og erfaring med det. I forkant grua jeg meg. I etterkant var det som om jeg hadde lagt fra meg en tung ryggsekk. En deilig følelse, sier Aarebrot.
Trengs en mellommann?
Etter å ha besøkt pater Haavar i desember fikk Aarebrot spørsmål fra en venn: «Du har ikke vurdert å lufte ting direkte med Vårherre?»
– Jeg kjenner igjen det spørsmålet. Det kommer også innenfra, jeg er jo oppvokst som pinsevenn. Det er helt sant at vi kan ta ting direkte med Gud. Jeg vet at alt er tilgitt, og at nåden flyter fritt. Men det må ikke bli en unnskyldning for å la være å ta tak i ting i livet, sier presten.
Annonse
Han understreker at skriftemålet har et menneskelig og sosialt aspekt ved seg. En må forberede seg på forhånd, og tenke gjennom: «Hva er det som er utfordrende for tiden?» Og: «Hva er det onde jeg gjør og det gode jeg ikke gjør?»
– Det handler om å være ærlig med seg selv. Under skriftemålet gjelder det å virkelig kaste maska. Ikke holde noe tilbake. I det ligger det mye helbredelse. Før har jeg skrifta og bekjent synd for min beste venn. Men det kjennes enda tryggere å gjøre det foran en skriftefar, sier Aarebrot.
Katolsk bot
Men hvorfor velge å gå til skrifte hos en katolsk prest? Skriftemålet finnes tross alt også innenfor protestantisk kristendom, og Martin Luther selv hadde høy aktelse for det. En del av begrunnelsen til Aarebrot handler om den delen av skriftemålet som kommer etter at synden er bekjent: boten.
– Kanskje du forteller ti ting til presten. Han responderer på en eller to av syndene du har bekjent, og sier at disse tingene er det viktigst å prate mer om. Og så gir han deg en bot.
– I betydningen en oppgave som kan bøte på problemet?
– Nettopp. Det kan være en spesiell bønn du skal be. Noen du får i oppgave å hjelpe. Det er ikke sånn «si ti Ave Maria og Fadervår», som en del tror. En gang fikk jeg i oppgave å se en film som tematiserte noe av det jeg hadde bekjent, forteller han.
Den eneste forskjellen fra et ordinært katolsk skriftmål er at en protestant ikke kan motta absolusjonen fra en katolsk prest. Det er forbeholdt medlemmer. I romersk-katolsk teologi betyr det at Gud ved kirkens tjeneste tilgir de bekjente syndene.
Annonse
På vei mot Rom?
Siden ex-pinsevennen har tatt i bruk både liturgisk faste, tidebønn og altså skriftemål, er vi nesten forpliktet til å stille spørsmålet: vil han til slutt gjøre som Ulf Ekman og konvertere? Eller vil han som Peter Halldorf holde på en mellomposisjon?
– Hehe, det er mye skjegg som skal gro før jeg blir Peter Halldorf. Og jeg har ingen planer om å bli katolikk. Men jeg er opptatt av å hente ting fra hverandres tradisjoner. Slik sett er jeg nok et barn av min tid. Dersom katolikkene sitter på noen kjempegode grep, hvorfor skal vi ikke ta dem i bruk, spør han.
Vil gi det videre
Her finner en også noe av grunnen til at den lutherske presten velger en katolsk pater som skriftefar.
– Jeg har lyst til å lære håndverket. For å lære det videre til andre, og kanskje også høre skriftemål selv. Dette er det ikke like lett å lære i protestantiske kirker, hvor skriftemålet nesten er gått helt tapt.
Nå tar Aarebrot til orde for at både Den norske kirke og frikirkelige sammenhenger pusser støvet av skriftemålet.
– Mange prester i Den norske kirke, men også pastorer i frikirkelige sammenhenger blir litt svar skyldig når noen kommer til dem og ber om å få gå til privat skriftemål. De har for eksempel ikke liturgien liggende klar for det. Prester har kontakta meg om hvor de kan finne den. Det forteller litt, avslutter Aarebrot.
