Derfor gir ikke Jesu forståelse av Toraen mening for rabbineren

Toraen er boka Jesus siterer mest fra, og derfor har mange omtalt han som en rabbiner.

Samtidig utfordret han stadig vekk måten folk forsto den hellige boka på for 2000 år siden.

I søndagens tekst skjer det igjen.

Det er ikke lenger «øye for øye og tann for tann». Nå skal man vende det andre kinnet til.

Øye for øye, tann for tann

Rabbiner Joav Melchior ved Det Mosaiske Trossamfund i Oslo mener Tora-versene Jesus viser til ofte blir misforstått. Det er ikke slik mange tenker, at det kjente utsagnet oppfordrer til å ta hevn.

Helt siden Jesu tid har nemlig jødiske lærde forstått det slik at versene fra Andre mosebok oppfordrer den som skader en annen til å betale erstatning for det økonomiske tapet volden har medført.

På Jesu tid var ikke Toraen bare en religiøs bok, forklarer han, men også en lovbok.

Jødene skilte ikke mellom juss, politikk og religion, slik vi gjør i dag.

Et gjerde rundt Toraen

At Jesus var en rabbiner er en utbredt oppfatning blant kristne. Ikke minst fordi disiplene tiltaler han som «rabbi» i Det nye testamentet, men også fordi han siterer såpass hyppig fra Den hebraiske bibelen.

Melchior mener imidlertid at tittelen ikke gir mening.

Trass i Jesu forkjærlighet til jødenes hellige bok, forsto Jesus den på en helt annen måte enn jødene hadde tradisjon for, mener han. For rabbinere er det nemlig en eldgammel «regel» som sier at når man tolker Toraen, skal man gjøre budene enda strengere enn de allerede er.

Slik sikrer man seg mot å bryte dem.

I rabbinsk tradisjon kaller man den måten å lese skriften på «å bygge et gjerde rundt Toraen».

Melchior mener Jesu gjør det motsette.

– Vi er opptatt av selve teksten og hva som ligger i den. Men når vi ser på Jesus i for eksempel søndagens tekst, så legger han til helt nye ting, sier han.

– Han setter Toraens bud til side og sier at man skal velsigne den som er ond mot en annen, og det gir ikke mening for meg.

Professor: – En historisk misforståelse

Anders Runesson er leder for Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo.

Dagen møter ham på kontoret, som med vegger dekket av bokhyller i brun eik, skinnstoler og persiske tepper står i kontrast til det ellers slitte murbygget.

Runesson er helt enig med Melchior i at Jesus ikke kan kalles en rabbiner.

– Det er en historisk misforståelse, sier akademikeren.

Professoren forklarer.

– Den rabbinske jødedommen oppsto nesten hundre år etter Kristus. Når Jesus blir omtalt som «rabbi» i Det nye testamentet, er det bare en høflig måte å tiltale ham på. Det tilsvarer det norske «herr» eller det engelske «sir», sier han.

Jesus viser til Toraen

Samtidig mener Runesson at Jesu måte å lese Toraen på var utbredt blant lærde jøder i hans samtid.

Ifølge professoren legger nemlig ikke Jesus til noe nytt når det kommer til hvordan man tolker Toraen, slik Melchior sier.

Han setter bare gamle ting sammen på en ny måte.

– Det er som når du blander to farger. Blått og gult blir grønt. Trass i at man bare har brukt to farger, får man en ny og tredje farge, sier han.

Det var en vanlig metode lærde jøder brukte når de skulle tolke Toraen, mener han.

Ved å ta et vers og sette det opp mot et annet vers, fikk man en ny fortolkning – en ny farge.

Derfor er det ikke selve måten Jesus leser Toraen på som provoserte de jødiske lærde i samtiden, mener Runesson. Det som provoserte var at han knyttet skriftene til seg selv og hevdet at de gikk i oppfyllelse gjennom ham.

Søndagens tekst

Når Jesus i søndagens tekst snakker om at det ikke lenger er «øye for øye, og tann for tann», forstår derfor professoren Jesus omtrent motsett av Oslo-rabbineren.

Ved å sette utsagnet om «øye for øye og tann for tann» til side, mener han Jesus nettopp følger det som senere ble et rabbinsk prinsipp: Han bygger et gjerde rundt Toraen.

Jesu poeng er at det bare er én dommer – Gud.

Ved å si at man ikke skal dømme sin neste, men heller vende det andre kinnet til, er poenget å bygge et gjerde rundt dette prinsippet i Toraen, forklarer Runesson.

Slik vil han unngå at disiplene kommer i fare for å gjøre seg selv til dommere; å gjøre seg selv til Gud.

Har du tips til ei historie eg bør skrive om?

Daniel Kydland

Journalist

Eg er interessert i sterke historier fra kristen-Norge. Har du du tips til ei historie eg bør skrive om eller tankar om denne saka, er du velkommen til å kontakte meg.

Send meg en epost Ring meg: 97728937