– Det er bare vås at Arbeiderpartiet vil avkristne Norge

– Vi tenker det er mange kristne som deler ideologien vår, også folk i andre partier enn Arbeiderpartiet, sier den nylig gjenvalgte forbundslederen til Kristelig Pressekontor.

Kristensen tror en del kristne er noe usikre på hva trosbrødre på venstresiden står for.

– Det går sånne rykter om at arbeiderbevegelsen vil avkristne Norge, og det er jo bare vås, sier Kristensen (67) som neste år vil ha ledet Kristne Arbeidere i 25 sammenhengende år.

Nedgang

Norges Kristne Arbeideres Forbund ble startet i 1939 og skiftet navn til det mye kortere Kristne Arbeidere i 2004. På det meste, på 1950-tallet, hadde forbundet 7.–8.000 medlemmer. Dette tallet er kraftig redusert, og i dag ligger det på rundt 600.

Forbundslederen innser at det har vært en sterk nedgang og hadde gjerne sett at langt flere kristne brant for de svakeste i samfunnet og samlet seg under Kristne Arbeideres fane. Han mener det hovedsakelig er ytterliggående kristne på høyresiden som står i veien for en slik samling – og altså oppfatningen av at arbeiderbevegelsen har en avkristningsagenda.

Dette avviser lederveteranen samtidig som han er tydelig på den partipolitiske tilknytningen.

– Mye av dagens mål for Kristne Arbeidere er å påvirke og støtte Arbeiderpartiet i å bygge et samfunn som kristne kan være stolte av. Vi skal være solidariske. Vi skal ta vare på de svake. Vi må ha en nullvisjon for barnefattigdom, sier han blant annet.

Kampsak nummer en utenom arbeidet for de svakeste er å legge til rette for fri trosutøvelse i et livssynsåpent samfunn. Og noen skyttergravskrig mellom kristne og venstresiden i politikken vil han absolutt unngå.

Tett på de svakeste

Det er ikke lang vei fra politiske paroler til handling i Jan Rudy Kristensens liv. Vi møter forbundslederen i Frelsesarmeens lokaler i Arendal, hvor han varter opp med kaffe, kjeks og hjemmebakt sitronkake.

Kristensen er pensjonist, men utdannet hjelpepleier og derfor vel vant med å betjene folk både i denne rollen og gjennom mange år som pastor. I løpet av intervjuet kommer en håndfull personer innom, og han slår av en prat med både frivillige og ansatte armefolk og noen som trenger råd.

Som frelsessoldat kommer Jan Rudy tett på dem han bryr seg mest om og som i disse tider trenger en håndsrekning. Én gang i uka er det matutdeling i Frelsesarmeens lokaler, og det merkes at mange sliter.

– De kommer inn bakdøra og blir registrert før de får bæreposer med mat av oss. Det er lang kø. Stort sett har det vært mellom 100 og 180 mennesker her hver uke, forteller han.

Røde Jan Rudy

For å forstå hva som gjorde Jan Rudy Kristensen rød, må vi flere tiår tilbake i tid, til oppveksten i Arendal. Historisk er dette en sosialiststyrt by, noe den fortsatt er, og det var nettopp i Arendal Arbeiderpartiet ble født i 1887.

Da Jan Rudy var 2–3 år gammel sist på 1950-tallet, ble foreldrene kristne. Han vokste derfor opp på bedehuset i Arendal, men i ungdomstiden beveget han seg bort fra troen og ble ateist. Han forteller at det var først i gymnastiden han kom tilbake til kristen tro etter å ha blitt berørt av Jesusvekkelsen.

– Vi satt på gulvet med stearinlys i midten og sang sanger, mimrer han og beskriver en ungdomstid som Jesus-hippie.

– Jeg hadde ikke så langt hår, for jeg var ikke så glad i det, men jeg hadde jo lengre lugg enn i dag, ler han.

Karismatikken fra Jesusvekkelsen har han tatt med seg videre som pinsepastor i Filadelfia, Arendal og som soldat i Frelsesarmeen.

Politiker

Med en far og bestefar som stemte Arbeiderpartiet og en like rød onkel som satt i kommunestyret for Ap, ble det naturlig at Jan Rudy ble med i de politiske debattene hjemme – men partimessig tok han et steg enda lenger til venstre enn opphavet.

Etter en periode i Sosialistisk Venstreparti gikk han likevel etter hvert inn i den politiske «familiebedriften», og i dag er han sågar lokallagsleder for Arendal Arbeiderparti. Ordførerkandidat ville han ikke være, men han har i mange år vært aktiv for partiet på fylkesnivå.

Kristensen presiserer at Kristne Arbeidere tilhører hele spekteret i arbeiderbevegelsen, og noe krav om partipolitisk enighet forutsettes ikke. Derfor har forbundet også medlemmer som stemmer på Rødt, Sosialistisk Venstreparti eller Kristelig Folkeparti i tillegg til Ap.

– Vi er 100 prosent menighetsfolk og 100 prosent arbeiderbevegelse. Det er ikke noe halvt liv hvor du inngår kompromisser mellom evangeliet og sosialismen, sier forbundslederen.