– Det finnes viktigere ting enn helbredelse

Evangeliene inneholder over tjue fortellinger om helbredelser. Seks av dem handler om blinde som fikk synet tilbake.

Lilly Merete Ness har et spesielt forhold til disse tekstene.

Hun er født med sterk synsnedsettelse.

– Det kan være litt ukomfortabelt å lese disse tekstene eller høre dem forkynt over, sier Ness.

Særlig et perspektiv opplever hun som krevende. En utbredt forståelse av Jesu helbredelser er at gjennom dem ble den syke, blinde eller lamme igjen en del av samfunnslivet.

Det kan fremstå som at blinde mennesker lever et ufullkomment liv, og at helbredelsen er en «quick fix» som løser alt, forklarer hun.

– Jeg tror ikke at det som skal til for at jeg skal bli hel i mitt liv, er å bli helbredet, sier hun.

– Hvis jeg hadde møtt Jesus i dag, hadde jeg ikke bedt om å få normalt syn.

«Dine synder er tilgitt»

I søndagens tekst kan man lese om den lamme mannen som blir firet ned til Jesus av vennene sine, gjennom en åpning i taket.

Et påfallende trekk ved teksten er at Jesu umiddelbare respons på vennenes tro, ikke er å helbrede den lamme mannen.

Istedenfor – til de skriftlærdes store forbauselse – kan vi lese Jesus si:

«Sønn, dine synder er tilgitt.»

Jesus helbreder til slutt den lamme mannen. Men helbredelsen blir stående som et tegn på noe enda viktigere – at mannen fra Nasaret har makt til å tilgi synder.

Viktigere enn helbredelse

– Jeg har alltid likt den teksten, sier 26-åringen fra Haugesund.

For henne handler den om at det finnes viktigere ting enn helbredelse.

– Det slår meg hvor viktig den lamme mannen var for vennene sine, reflekterer hun.

Og fortsetter:

– Hvis ikke de hadde hatt en lam venn, er det ikke sikkert de hadde oppsøkt Jesus i det hele tatt. Fordi de hadde ham i livet, fikk det dem til å handle. Noe som ikke bare var viktig for den lamme, men også for deres tro.

Utfordrende

Synsnedsettelsen hennes gjør at mens andre kan se 180 grader, ser hun selv bare ti. Slik har det alltid vært. Diagnosen heter Retinitis Pigmentosa. Den er medfødt.

Ness legger ikke skjul på at det til tider har vært krevende å leve med.

– I barndommen har det vært vanskelig å få venner, for det er krevende for meg å lese kroppsspråk.

Hun kan også kjenne på at hun blir mer sliten.

Styrke

Men funksjonsnedsettelsen har ikke bare preget henne negativt.

Hun ser også på det som en styrke. Hun opplever at Gud kan bruke hennes egen svakhet til noe godt.

– Gjennom min egen funksjonsnedsettelse har jeg fått en bedre forståelse av hvordan det er å være utenfor og annerledes. Det gjør at jeg kan møte mennesker på en annen måte, og møte de som trenger å bli møtt.

Bønn

26-åringen har gått til forbønn for synet flere ganger.

– Ofte gir det meg noe å gå til forbønn. Men det har ikke gitt meg synet.

Hun opplever gjerne en fred, når hun blir bedt for av andre.

Men av og til kan det også bli litt «kleint». Særlig kjenner hun på den som ber sin forventning til at hun skal bli helbredet. Å gå til forbønn for andre ting, oppleves derfor ofte enklere.

– Da slipper jeg å bortforklare at jeg ikke ble helbredet.

– Kan du kjenne på skuffelse?

– Jeg kjenner mer på skuffelsen på vegne av de som ber for meg, enn for meg selv.

Tidsspørsmål

– Har du sluttet å håpe på helbredelse?

– Rent teoretisk tenker jeg jo at det kan skje. Men jeg må jobbe litt med mine følelser, og hva jeg egentlig forventer.

Ness verken tviler på Guds godhet eller hans evner til å helbrede.

– Men i dette livet tar han ikke bort alle byrdene våre. Og det er ikke opp til meg å bestemme hvilke byrder Gud skal ta bort.

Samtidig tenker hun at det bare er et tidsspørsmål.

– Det kan skje nå, men jeg er sikker på at det vil skje i det neste livet.

Har ikke alle svar

Øyvind Gaarder Andersen er førstelektor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi. Han har lang erfaring som forkynner, og har mange fortellinger om helbredelser han har sett.

– Hvorfor skjer ikke alltid helbredelser når vi ber om det?

– Det er et stort spørsmål som vi ikke har alle svarene på, sier Andersen.

Han trekker frem et perspektiv han synes er viktig:

– Vi må se dette ut ifra at Guds rike allerede har kommet, men at det ennå ikke har kommet for fullt. Derfor opplever vi ikke Guds rike på en fullkommen, men en foreløpig måte, sier teologen.

Evighetsperspektiv

Samtidig understreker han at Bibelen utfordrer de kristne på både motta og formidle Guds kraft.

At helbredelsene noen ganger uteblir, må ikke bli en grunn til å ikke fortsette å be, mener han.

– Vi må leve i spenningen mellom disse ulike perspektivene, sier Andersen og legger til:

– Det viktigste er å nå det evige målet. Så om man ikke blir helbredet i dette livet, vil man erfare det fullt ut i evigheten.

Ubehagelig

Ness trekker frem en erfaring hun fikk i en sørlandsby som kunne blitt ubehagelig.

På grunn av synet har Ness en hvit stokk hun kan bruke for å navigere seg. En dag hun gikk ned gågaten i byen, ble hun stoppet av noen ivrige kristne. De var ute og «gateevangeliserte».

– De så stokken min, og ville be for meg på grunn av synet.

Haugesunderen takket ja, mest fordi hun synes det uansett var fint å bli bedt for.

– Var det ubehagelig?

– Ikke for meg, men jeg forstår godt hvis det ville vært det for andre. Og jeg kan se for meg at det kunne skjedd på en måte som var ubehagelig for meg.

Ness ønsker at de heller spurte om de kunne be for henne, og eventuelt hva de kunne be for. At de ikke bare så henne for sykdommen.

– Hva ville du svart da?

– Kanskje jeg hadde svart synet, men mest sannsynlig noe annet, sier Lilly Merete Ness.

Lege mener mange har oversett Bibelens helseråd