Ukens salme
Det går an å vente med glede
Kommende søndag er Jesu gjenkomst et sentralt motiv i kirkeårets prekentekst. Dette er også et sentralt motiv i mange salmer og sanger, men ikke alltid like lett å få øye på i den offentlige samtalen om kristen tro. Det er kanskje verken rart eller særlig uvanlig, for det er lett for at oppmerksomheten vår blir konsentrert om det vi har og ser rundt oss her og nå.
Likevel er troen på Jesu gjenkomst en uadskillelig del av det kristne evangeliet. Ellers blir Jesus begrenset til en etisk premissleverandør, en interessant historisk skikkelse blant mange.
I den stille, klare morgen, som når dagen travlest er
Og ved soleglad med kveldens milde vind
I den tause midnattstime, og ved månens bleke skjær
Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn
Det å vente med glede har kanskje blitt litt fremmed for oss i en tid hvor forventningen er at det skal være kortest mulig tid mellom tanke og handling, mellom bestilling og levering.
Teksten vitner om en nærmest kontinuerlig venting, eller forventning. Dag og kveld, i lys og mørke vil sangeren lytte etter lyden av Jesu fottrinn.
Se, han kommer! Jesus kommer!
Fikentreet varsler sommer
Vår forløsningstime kommer
Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn
Begge utropstegnene i refrengets første linje er betimelige. For dette er mer enn informasjon, dette er proklamasjon. Se, han kommer! Lyttingen, ventingen, nå har den kommet til sin ende.
Jeg har hørt hans trette trinn på Galileas fjell og vang
Og ved Kedron da han gikk i hagen inn
Jeg har sett ham sorgtung vandre opp til Golgata sin gang
Og følt sorgen under lyden av hans trinn
Mens den første strofen handler om den som venter, møter vi i den andre strofen Mesteren selv i noen av livets situasjoner. Ikke minst hører vi om Mesterens sorg i møte med menneskelig svik og urett. Desto større da gleden over frelsesverket.
Se, han kommer han som alle verdens floker løse kan
Fredens morgen uten skyer bryter inn
Ja, han kommer for å sette alle ting i rette stand
Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn
I den tredje strofen er vi tilbake hos sangeren selv, i den håpefulle forventningen. Her er fremblikket tydelig, blant annet i omtalen av «fredens morgen».
Troen på at Jesus kan løse alle vedens floker og at han skal sette «alle ting i rette stand» kan virke optimistisk, nærmest naiv, men korresponderer godt med beskrivelsen av den nye himmel og den nye jord i Johannes' åpenbaring. Derfor er det et poeng i seg selv å betone den kristne kirkes positive fremtidsbilde. «Min fremtids dag er lys og lang», som det heter i en annen sang.
Salmen finnes i litt ulike varianter. I Salmeboken er teksten kreditert svenske Johan Ludvig Appelberg, fritt etter engelske James Milton Black. Henry Albert Tandberg er kreditert den norske oversettelsen. Men det ser ut til å dreie seg om mer enn en tradisjonell oversettelse på den måten at den norske teksten skildrer Jesu gjenkomst, mens de svenske og engelske versjonene i større grad er konsentrert rundt samlingen ved Guds trone.
Tidligere frelsesoffiser Nils-Petter Enstad har studert tekstens historie – den er blant annet kjent fra Frelsesarmeens sangbok. Han har kommet til at Tandbergs norske tekst er å regne som et åndsverk i seg selv, altså som noe annet eller noe mer enn en oversettelse.