Dette skjedde med kroppen til Jesus på korset
Blodtap, hjerteinfarkt, sjokk eller kvelning? Jesus døde på langfredag, men hva tok til slutt livet av ham?
Advarsel: Denne artikkelen inneholder beskrivelser av tortur og død.
Langfredag minnes millioner av kristne over hele verden at Jesus døde på et kors i Jerusalem for 2000 år siden.
Noen tenner lys eller lovsynger, mens andre forsøker å ta del i Jesu lidelser ved å selv gjennomgå en etterligning av korsfestelsen.
Men hva skjedde egentlig under en ekte romersk korsfestelse, og hva var den fysiske årsaken til at Jesus omkom?
Et dypdykk i korsfestelsen
Lee Strobel, en amerikansk forfatter og foredragsholder, har skrevet den verdenskjente boken «The Case for Christ» med undertittelen «en journalists personlige etterforskning av bevisene for Jesus».
Strobel var en dedikert ateist og jobbet som journalist med spesialisering innen juss.
Da hans kone ble frelst på 1980-tallet bestemte Strobel seg, ifølge sin egen bok, for å gå fortellingen om korsfestelsen av Jesus etter i sømmen.
Hensikten var å kartlegge om det er mulig for Jesus å overleve piskingen og korsfestelsen.
Mente Jesus kun besvimte på korset
En av ateistens teorier var at Jesus aldri døde på korset, men at han kun besvimte.
Denne teorien er kjent som «the swoon theory» og går ut på at Jesus ikke døde av korsfestelsen, men kun svimte av.
Ifølge boken anså Strobel selv denne teorien som den mest logiske forklaringen på hvorfor det skal ha vært over 500 øyevitner som forteller at de så Jesus i live noen dager etter korsfestelsen.
Døden nær før korsfestelsen
I forsøket på å finne medisinske bevis på at Jesus ikke døde, oppsøkte Strobel den amerikanske legen Alexander Metherell.
Metherell har en medisinsk grad fra University of Miami i Florida, og har i ettertid av møte med Strobel bidratt i boken hans.
I samtalen med Strobel mener legen det er svært sannsynlig at Jesus var døden nær allerede før han gikk mot korset.
Metherell begrunner denne teorien med den ekstreme piskingen som står beskrevet i evangeliene.
«Ryggen ble revet opp»
I filmatiseringen av Strobels bok beskriver legen den romerske piskingen mot Jesus på følgende vis:
– Romerne flettet skarpe metallbiter og deler av bein inn i pisken. Ryggen til Jesus ble ikke bare pisket, den ble revet av. Musklene og senene hans ble revet opp fra toppen av ryggen helt ned til baksiden av lårene. Selve piskingen alene etterlot Jesus i en svært kritisk tilstand på grunn av det massive blodtapet, sier Metherell i filmen «The Case for Christ».
Falt om som følge av blodtap
Legen forklarer videre at dette blodtapet er årsaken til at Jesus mistet korset og falt om under vekten av korset som romerne tvang ham til å bære gjennom byen på vei til stedet for korsfestelsen.
Før piskingen hadde Jesus også blitt slått med stokker, rør og knyttnever av fariseerne under avhøret tidligere på natten.
Mener Jesus døde av kvelning
Strobel, som ikke lar seg overbevise av legens beskrivelser, går dypere til verks:
– Er det mulig at Jesus kunne overleve å bli naglet til korset?
– Vel, ja, det er mulig å overleve spikringen, men det er bare barnemat sammenlignet med det som så skjer i en korsfestelse, sier legen, og fortsetter:
– En sakte, pinsom død gjennom kvelning.
Måtte lide for å ta et åndedrag
Legen beskriver deretter den grufulle tilstanden som Jesu brystmuskler måtte utholde under korsfestelsen.
– Stresset på brystmusklene tvang lungene hans til å låse seg i inhalerings-posisjonen, altså den når man trekker pusten. Så for å kunne slippe ut pusten måtte han dytte seg selv oppover ved å bruke håndleddene og føttene hans.
Fullstendig utmattelse
Legen minner om at både hender og føtter var naglet fast til trepålen som Jesus var spikret opp på.
– For å få kunne ta et åndedrag måtte han dermed løfte seg oppover på korset. Da ble hans blodige, piskende rygg skrapet inntil det ruglete treverket som korset var laget av.
– Deretter sank han ned igjen for å kunne ta neste pust.
Legen forklarer at Jesus måtte ha gjort dette om og om og om igjen inntil fullstendig utmattelse og total smerte gjorde det umulig for han å ta sitt neste åndedrag.
Fantes ikke ord for torturen
I et intervju med The Christian Post forklarer Strobel at det på Jesu tid ikke fantes ord for å beskrive den ekstreme torturen som Jesus ble utsatt for.
I dag mener han det beste ordet er «uutholdelig».
– Jeg mener det er hentet fra det latinske ordet «excruciare», og det ordet ble ikke oppfunnet før en stund etter korsfestelsen, sier Strobel til avisen.
Han forklarer at ordet ble laget for å beskrive ekstrem lidelse.
«Profesjonelle drapsmenn»
I boken utfordrer Strobel legens beskrivelser ved å påpeke at de romerske soldatene som overså korsfestelsen ikke var leger.
– Kanskje de tok han av korset når de trodde han var død, men så var han faktisk ikke død, bare besvimt.
– Nei, selvsagt var de ikke leger. De var profesjonelle drapsmenn. Og de var gode i jobbene sine. Det måtte de være, for hvis en fange rømte i live ville soldaten selv bli henrettet.
Legen understreker samtidig at korsfestelsen av Jesus fra Nasaret er en av de best dokumenterte hendelsene fra antikken.
Debatt blant norske leger
I en artikkel i det anerkjente medisinske tidsskiftet «Tidsskrift for Den norske legeforening» utspant det seg for flere år siden en debatt om dødsårsaken til Jesus.
I et påskenummer i tidsskriftet mente en norsk lege at omstendighetene ved Jesu korsfestelse taler for at Jesus var nedkjølt og ikke død, men at han ble oppfattet som død da han ble tatt ned fra korset og gravlagt.
Den nå avdøde spesialisten i svulst- og kreftsykdommer, Jan Norum, skrev da et motsvar til denne påstanden i samme tidsskrift.
«Ikke forenlig med apati»
Under tittelen «Var Jesus død under korsfestelsen?» forklarer Norum at det er svært usannsynlig at Jesus var nedkjølt.
«Vedvarende skjelving, dysartri og etter hvert apati er et vanlig forløp ved hypotermi (nedkjøning jour.anm). Ingen av disse symptomene er angitt i beretningene i evangeliene, til tross for at det var mange tilskuere. (…) Det siste som skjer før døden er at Jesus roper ut med stor kraft : ”Det er fullbrakt.” Dette synes ikke forenlig med apati», skrev legen som også var fagdirektør i Helse Nord RHF og tilknyttet kreftavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge før sin bortgang.
Ikke kaldt nok til nedkjøling
Norum trakk også frem gjennomsnittstemperaturen i Jerusalem i april. Den mente han ikke var på langt nær kald nok til å rettferdiggjøre en teori om nedkjøling som årsak til besvimelse eller død.
«En naken, frisk person som utsettes for 10 ˚C og relativt rolige vindforhold har en beregnet levetid på over 24 timer, levetiden er ni timer ved 0 ˚C. Jesus dør allerede etter seks timer, og selv svekket av tortur virker det usannsynlig at nedkjøling var dødsårsaken», argumenterte legen.
Mener Jesus døde av kvelning
Videre oppga han det han selv mener var dødsårsaken:
«Den patofysiologiske effekten av korsfestelse er en svekkelse av den normale respirasjonen. Døden skyldtes vanligvis hypovolemi (lavt blodvolum, journ.anm ) og asfyksi (oksygenmangel/kvelning jour.anm) på grunn av utmattelse. Dette var den mest sannsynlige dødsårsak hos Jesus, skrev Jan Norum.