Døperen Johannes preker

Kirkeåret er i noen henseender som en sirkel med Juledagens lysbudskap som hovedsak i mørketiden og St. Hans-dagens budskap om Døperens avtakende lys som motstykke midt på sommeren. Men også på de to siste adventssøndagene er Døperen Johannes søndagspredikant. Nå preker han om Jesus som er i ferd med å komme. («Adventus» betyr «ankomst»). Lukas gir oss i sum tre ting i denne søndagens evangelietekst: Døperens omvendelsesforkynnelse (vers 7–9), Døperens sosialetiske sjelesorg (vers 10–14) og Døperens Kristus-forkynnelse (vers 15–18).

Foran vår tekst har Lukas karakterisert Johannesdåpen med uttrykket «omvendelses dåp til synders forlatelse» (gr: «báptisma metanoías eis áfesin hamartioón», se Luk 3:3). I tråd med dette er Døperens forkynnelse om omvendelse ganske ramsalt:

Luk 3:7 Døperen Johannes sa da til folket som dro ut til ham for å bli døpt av ham: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vreden?

Karakteristikken «ormeyngel» må vi ta imot med åpen tanke, ikke med sur magesyre. Døperen tiltaler dåpskandidatene sine som «ormeyngel», eller «slangers avkom» (gr: «genneémata ekjidnoón»), for å undervise oss om arvesynd. Fra og med Adams syndefall er vi alle født med arvesynd. Og verken slangen eller arvesynden er noen god lærer i kunsten å flykte unna Guds kommende vredesdom, påminner Johannes.

Omvendelse heter på nytestamentlig gresk «metá-noia». Ordet er satt sammen av forstavelsen «metá» (som signaliserer en bevegelse helt over «på den andre siden») og «noús» (= «tanke»). En omvendelse er derfor et totalt skifte av tenkesett, bort fra det arvesynd-baserte livet til et helt nytt tenkesett idet vi er «krøpet ut av dåpen» (som Luther sier et sted).

Døperen forklarer dette nye livet slik:

8 Bær da frukt som er omvendelsen verdig! Begynn ikke å si til dere selv: Vi har Abraham til far! For jeg sier dere: Gud kan vekke opp barn for Abraham av disse steinene.

9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.

Alle tankebildene i disse to versene handler om et liv i beven og Gudsfrykt. Døperen forkaster med ettertrykk den formen for falsk sikkerhet som går ut på at en jøde ikke kan rammes av Guds kommende vrede fordi han tilhører Abrahamspakten. (Vårt norske motstykke må være forestillingen om å være «døpt og konfirmert som alle andre», etc.) Bildet av øksen ved roten av treet illustrerer det individuelt ransakende ved Guds dom. Hovedbudskapet er kravet om frukt.

Fruktkravet blir i tekstens midtstykke utdypet med tre sosialetiske sjelesorg-formaninger. Den første handler om deling av mat og klær:

10 Folket spurte ham og sa: Hva skal vi da gjøre?

11 Han svarte dem og sa: Den som har to kapper, skal dele med den som ingen har. Og den som har mat, skal gjøre likeså.

Formaning nummer to handler om yrkesetikk for tollere (alle yrker har en yrkesetikk som bør kristnes):

12 Også noen tollere kom for å bli døpt, og de sa til ham: Mester, hva skal vi gjøre?

13 Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det dere har fått pålegg om!

Formaning nummer tre gjelder yrkesetikk for soldater:

14 Også noen soldater spurte ham og sa: Og vi, hva skal vi gjøre? Han sa til dem: Press ikke penger av noen med vold eller falske anklager, men nøy dere med den lønnen dere har.

Etter disse tre smaksprøvene på ekte fruktbæring, går Lukas nå over til gi oss døperforkynnelsens ankerfeste, ikke i Døperens egen person, men i Jesu person. Slik lyder det når Døperen forkynner kristologi og treenighetslære:

15 Folket gikk nå i forventning, og i hjertet grunnet alle på om Johannes kanskje kunne være Messias.

16 Da svarte Johannes dem alle og sa: Jeg døper dere med vann, men han kommer som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse skoremmen hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.

Om Jesus sier Døperen her tre ting: Jesus er sterkere enn Døperen. Jesus har ekte guddommelig verdighet. Og: der er en viss forskjell på Døperens dåp og Jesu dåp.

Det siste må vi trolig forstå slik: Døperens vanndåp var en foregripelse og et forvarsel. Den ga syndsforlatelse fordi den vasket dåpskandidaten ren for synd sammen med en tilhørende omvendelse.

Så ble Jesus døpt med Døperens vanndåp, enda Jesus var den eneste i hele verden som ikke trengte den. Det gjorde Jesus for å forhåndsvarsle sin egen dåp på Golgata kors og i gravhagen (se Luk 12:50). For dét er Guds egentlige dåpshandling: At Jesus dør stedfortredende for oss og oppstår stedfortredende på den tredje dagen.

Deretter trer Jesu dåpsbefaling i kraft. Jesu dåp gir oss døds- og livsfellesskap med Jesu egen Golgata-dåp (sml Rom 6:1ff). Jesu dåp er treenig; vi døpes i både Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn (Matt 28:19). Jesu dåp er derfor også en dåp «med Den Hellige Ånd» (som vers 16 sier, sml Apg 2:38).

En ting til: Jesu dåp skal ifølge Døperen også være en dåp «med ild» (vers 16c). Ilden utdyper Døperen med denne lille lignelsen:

17 Han har kasteskovlen sin i hånden for å rense treskeplassen sin og samle hveten i låven sin. Men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild.

Treskeplassen = verden. Kasteskovlen = en kornbonde kastet korn opp i luften slik at tyngdekraften får dra ekte korn rett ned, mens de flyktige agnene blåses til side. Under Guds dom deles menneskene på samme måte i to flokker. Rensede hvetekorn = alle som blir frelst ved omvendelse, dåp og tro. Agner = alle som fortsetter å være uomvendt ormeyngel hele livet. Ild = Guds vredesdom (sml Åp 20:10). Å bli «døpt med ild» = å slippe helskinnet igjennom hele Guds doms ildprøve.

I tekstens oppsummeringsvers lærer vi til slutt at Døperen ikke bare var omvendelsespredikant, men også evangelisk nådepredikant:

18 Han ga også mange andre formaninger til folket, og forkynte evangeliet for dem.