Drømmer om folkekirkelig frikirkelighet

Å ha flere baller i luften er blitt en vane for Gjerme, men akkurat nå har han ekstra mange å sjonglere. Fram mot nyttår forberede seg på å ta over som leder for Pinsebevegelsens lederråd etter Sigmund T. Kristoffersen. Rett over sommeren skal menigheten Salt, der han er hovedpastor, endelig flytte inn i Forum kino i Bergen etter et omfattende oppussing.

– I Norge er det et grendahus og et bedehus og de fleste steder. Nå er grendahuset og bedehuset i større grad noe som kan slås sammen, sier Gjerme. Han er gjest i den nyeste episoden av Dagen-podkasten Tore og Tarjei.

Du kan lytte til episoden her:

Forum til folket

I Forum kulturarena blir det kirkelig virksomhet søndag og noen andre dager i uken. Ellers blir det utleie til konserter og andre kulturelle aktiviteter.

– Vårt slagord har vært Forum tilbake til folket, sier Gjerme.

Bygningen i art deco-stil på Danmarksplass ble bygget på 1940-tallet. Det er et av de mest særpregede forsamlingslokalene i Bergen. Når menigheten har lagt 105 millioner kroner på bordet for å overta Forum, innebærer det også å ta den tilbake til fordums farger og former.

– Vi har virkelig lagt oss i selen for at det skal bli fantastisk, sier Gjerme.

Sikrer verdier

Tradisjonelt har forholdet mellom bedehus og ungdomshus for mange vært et enten-eller.

– Det vil gjerne være en innholdsmessig spenning mellom å drive menighet og være på det åpne kulturmarkedet. Hvordan har dere reflektert om dette?

– Jeg har stor respekt for at det skillet ligger i norsk kultur, sier Gjerme.

Men han mener urbaniseringen gjør at store lokaler ikke kan stå tomme uken igjennom og viser til at mange menigheter med gode lokaler baserer seg på inntekter gjennom utleie.

Etter 15 års drift har Salt nå gudstjenester sju forskjellige steder i Norge.

Gjerme forklarer det på sikt ikke er bærekraftig å leie lokaler.

– Som enhver familie ønsker vi å komme i hus for å sikre verdiene og øke staben av ansatte, for det har vi behov for. Da står vi også tryggere i generasjoner som kommer, sier Gjerme.

Han understreker at det er styre og forretningsutviklere som har ansvar for å lede dette. Hans rolle er å være åndelig leder.

– Jeg er på ingen måte noen forretningsmann.

«Kjerneevangelikal»

Det siste året har Salt fått oppmerksomhet blant annet gjennom en reportasje på Dagsrevyen og en omfattende sak i Bergens Tidendes helgemagasin. Han tror dette bidrar positivt til inntrykket av menigheten, men at det viktigste er medlemmer som jobber i næringsliv, helsevesen, skole, politikk og andre steder i samfunnet.

– Jeg håper dette kan sette seg slik at når vi kommer inn i Forum, så blir vi en frikirkelig folkekirke, sier han.

Pastoren gleder seg over at Salt trekker til seg både mennesker uten kristen bakgrunn og med bakgrunn i forskjellige kristne sammenhenger.

– En del vil være urolige for at når man skal kombinere mennesker fra forskjellige kristne miljøer, vil man måtte nedtone lærespørsmål og inngå teologiske kompromisser. Hvordan tenker du om dette?

– Jeg tror det er veldig viktig å ikke ha en lærenøytralitet eller latskap rundt dogmatikken.

Han beskriver menigheten som «kjerneevangelikal», med vekt på å undervise Guds ord.

– Min strategi er å fokusere på det sentrale og dermed ha bred appell.

Dialog med folkereligiøsiteten

Pastoren forteller at de nettopp har hatt en undervisningsserie om Den Hellige Ånd som bar preg av den karismatiske tradisjonen menigheten tilhører. Samtidig ser han behov for å hente impulser også fra andre kristne tradisjoner i møte med sekularisering og folkereligiøsitet.

– Jeg er i dialog med folkereligiøsiteten og spør hvordan jeg kan gjøre det på en best mulig måte som frikirkelig, sier han.

– Jeg skal være frimodig, men folkelig. Men jeg skal ikke tone ned frimodigheten for å være folkelig.

Bedre på overganger

De siste årene har Salt og andre pinsemenigheter som preget av den globale ungdomskulturen, fått mest oppmerksomhet. Men Gjerme påpeker at det er et stort mangfold blant landets 330 menigheter. Som eksempler nevner han klassiske vekkelsemenigheter, diakonale menigheter preget av Evangeliesenterets arbeid for rusavhengige og familieorienterte bymenigheter.

– Jeg er overbevist om at pinsebevegelsen har veldig mye godt i vente, sier den påtroppende pinsetoppen.

Han mener bevegelsen er begeistret for dem som tar nye initiativer og er pionerer.

– Men nå i denne generasjonen må vi bli enda bedre på overganger fra en generasjon til den neste.

Det var også motivasjonen hans for å stille seg til disposisjon for lederrådet. Siden han selv har bakgrunn som pioner, håper han å kunne bidra til balanse mellom nyplanting og utvikling av det arbeidet som allerede er etablert.

Omstillingsbehov

Siden Pinsebevegelsen er en grasrotbevegelse uten tradisjon for sterk toppstyring, mener han det er desto viktigere at menighetene får hjelp til å omstille seg selv.

– Før ble vi holdt vi sammen en kultur ved at forstanderne byttet talerstoler etter fire-fem år, sier han.

Nå er det ikke lenger slik.

– Vi må hjelpe menighetene til å forstå hvem de er og gi dem frimodighet til å være det de er, og samtidig omstille seg for å ta arbeidet videre til neste generasjon. Hvis man skal endre seg selv, må man forstå seg selv, sier han.

På den måten mener han det kan legges til rette for kirkevekst i vår tid.

Frivillig motkraft

En viktig forutsetning for dette er å ta vare på frivilligheten. Det har Gjerme skrevet om i sin siste bok, «Vi vil».

– Det er mye teologi i dette også. Engasjement for Jesus i en lokalmenighet er et hjerteengasjement. Fordi Jesus er blitt mitt orienteringspunkt, ønsker jeg å legge ned mitt liv for den store saken: At Guds rike skal komme, konkret uttrykt gjennom forsamlingsarbeid.

Fortsatt opplever Gjerme at det rundt i Norge er en klangbunn for frivillig engasjement gjennom for eksempel søndagsskole og ungdomsgrupper.

Samtidig mener han kristne må vokte seg for å bli smittet av en trend i retning av at frivillig engasjement skal være betalt. Det ser man blant annet i idretten.

– Her kan kirken være en motkraft, sier han.

Søker om prøvemedlemskap i Pinsebevegelsen

– Tidligere feil har gjort oss redde for å be for syke