Du er en prest

I vanlig språkføring er prest en yrkesbetegnelse. Ulike kirkesamfunn regner med et kirkelig embete, og dette embete er det prester som innehar.

Det nye testamente omtaler alle kristne som prester. Forbildet er Levi-prestene i Det gamle testamente. Likesom dem er vi «helliget»: renset for alle våre synder og innviet til en offertjeneste. Vi har vi adgang like inn til Guds trone og skal stille hele oss til rådighet for ham. 

Som prester har vi to hovedoppgaver: Å tre fram for Gud med forbønner og å forkynne for medmenneskene våre det glade budskapet om Guds gjerninger.

Peter siterte en gang et avsnitt fra GT som nettopp understreket at hele gudsfolket er prester, ikke bare levittene (2. Mos 19,6). Og frimodig anvendte han denne teksten om «det nytestamentlige gudsfolk», altså om kristne fra ulike folkegrupper: 

«Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys» (1. Pet 2,9).

Øverstepresten er Jesus. Han ofret seg selv som sonoffer, en gang for alle og åpnet adgangen til Gud for oss. Vårt privilegium som prester er dobbelt: Å ofre oss selv som takkoffer for Gud og forkynne «hans storverk» i verden. 

Altså: Uansett hvem du er: Tror du på Jesus, skal du få proklamere det han gjorde til vår frelse der det legger seg til rette for nettopp deg. 

Du er prest i «det allmenne prestedømme». Godt mot!